Naturlige kjønnsroller

Det er ikke lenger overraskende at Norge er i verdenstoppen hva likestilling angår. På tross av dette er det mange nordmenn som fortsatt utdanner seg etter tradisjonelle kjønnsroller: 81 prosent av alle som i år søkte seg til sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus var jenter, mens 86 prosent av søkerne til elektronikk og datateknologi ved Universitetet i Oslo var gutter, ifølge Samordna Opptak.

Dette har mange beskrevet som likestillingsparadokset: Selv når samfunnet ikke aktivt begrenser kjønnenes valgfrihet, velger mange fortsatt tradisjonelt. Men er det noe iboende galt med et kjønnsdelt arbeidsmarked? Om det faktisk finnes biologiske forskjeller mellom kvinner og menn som gir utslag på arbeidsmarkedet, kan det tenkes at det i noen tilfeller er fordelaktig å opprettholde en form for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet?

«I likestilte og rike samfunn som Norge, som har bygget ned sosiale barrierer for kvinner, kommer biologiske forskjeller mellom kjønnene sterkere til uttrykk», skrev Gunnar Aakvaag i Morgenbladet tidligere i år. Poenget hans er tydelig. Like muligheter gir kanskje ikke like valg, men det gir frie og selvstendige valg. At kvinner derfor, i et fritt og likestilt arbeidsmarked, gjør tradisjonelle valg, kaller Aakvaag for «likestillingsnaturalisme». Et kjønnsdelt arbeidsmarked er uproblematisk, ifølge Aakvaag. Det er naturlig.

På lik linje kan det være naturlig at menn i større grad ender opp i manuelle yrker på grunn av sin biologisk medfødte fysikk, mens kvinner fortsatt ender opp i omsorgsyrker fordi de føder barn. Der hvor forskjellene i fysiologi mellom kjønnene er anerkjent, blir det med ett mer kontroversielt å foreslå at hjernene våre fungerer på en kjønnsspesifikk måte også.

Dersom vi ser til dyreriket, merker vi oss imidlertid at flokkdyr ofte har en alfahann som leder gruppen. Svært sjelden er lederen i en flokk et hunndyr. Kan det bety at også kvinner biologisk er dømt til å være dårligere ledere enn menn? Ifølge en ny rapport fra International Labour Organization er det større prosentandel kvinnelige ledere i land som Nicaragua og Rwanda enn i Norge. Hele 65 prosent av Norges ledere er menn. Landet som toppet lista var Jamaica, hvor nesten 60 prosent av landets ledere var kvinner.

Dette er en omvendt variant av likestillingsparadokset vi har i Norge. Selv i land hvor tradisjonelle kjønnsroller fortsatt er utbredt ser de kvinners potensiale til å være gode ledere.

Karrieresenter får kvinnerefs: - Menn velger menn uten å tenke over det

At kvinner i Norge og Nicaragua har ulike biologiske forutsetninger for å bli ledere, kan vi utelukke. Hvis det ikke er biologisk, må det være kulturelt. Kristen Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon, mener forklaringen kan ligge i utdanningsstrukturen i Norge.

«Inntil ganske nylig har menn vært i klart flertall på studier som ledere ofte hentes fra, som ingeniørutdanninger, handelshøyskoler og jus», sa hun i et intervju med E24 i januar.

Men hva med de tidligere mannstunge studiene hvor jenter de siste årene har tatt over dominansen? I dag er det flere jenter enn gutter som studerer økonomiske og administrative fag. Likevel er faget sterkt mannsdominert: De 20 beste fagøkonomene i Norge er alle menn, ifølge en rangering foretatt av organisasjonen Research Papers in Economics (RePEc).

Skyldes dette at gutter faktisk er bedre med økonomi og dermed burde dominere blant økonomer? Noen studier antyder det. Psykologen Richard Lippa nevner i boka Gender, Nature and Nurture at den mannlige hjernen er sterkt venstredominert, mens den kvinnelige hjernen er mer balansert. Venstredominansen gjør gutta bedre rusta til å løse problemer, som for eksempel tall eller logikk. Det forsterker også menns interesse for materielle goder og kan forklare hvorfor flere menn enn kvinner arbeider i det private næringsliv, som ofte er bedre lønnet enn det offentlige.

I den nye boka Testosterone: Sex, Power and the Will to Win viser Joe Herbert til et forsøk han og kollega John Coates gjorde i 2007. De fant at høyt testosteronnivå hos mannlige børsmeglere (som er 20 ganger høyere hos menn enn hos kvinner) korrelerte med høye utbytter i aksjemarkedet. Høyt testosteronnivå gir høy profitt. Børsmeglere bør derfor være unge menn, altså de med mest testosteron i kroppen, ymter Herbert frampå.

Fra et evolusjonært perspektiv gir funnene mening på følgende måte: Tidlig i menneskets utvikling hadde kvinnen rollen som samleren. Hennes fremste egenskap var evnen til å stabilisere og opprettholde en familie. Mannen på sin side var den hensynsløse jegeren som hele tiden var ute etter det store byttet. Hovedkarakteren i «Wolf of Wall Street», børsmegleren, var med andre ord alltid dømt til å være en mann, den sofistikerte og moderne versjonen av den primitive jegeren.

Det er kanskje derfor menn har en tvangsmessig higen etter materiell triumf, noe som i dag utspiller seg i form av at menn velger yrker som gjenspeiler den ambisjonen. Kvinner på sin side dominerer barnehagen, skolen og helse- og omsorgssektoren.

Sprenger tradisjonelle kjønnsroller for å redde norsk sirkus: Kunst på slak line

Om kjønnsdeling i arbeidsmarkedet er forårsaket av biologi, så er det statistisk, og ikke nødvendigvis overførbart til den enkelte kvinne. På individnivå kan kvinner være sterkere eller mer manuelle enn menn. På samme måte kan menn utvise omsorg bedre enn kvinner, for eksempel som barnehageansatte. I 2010 gjennomførte Likestillingssenteret kvalitative intervjuer blant barnehageansatte som viste at de fleste har positive holdninger til at flere menn skal entre barnehagen gjennom kvotering. Det mest gjennomgående argumentet var at gutter i barnehagen trenger forbilder, noe menn i større grad kunne være enn kvinner. Mange vil derfor peke ut kvotering som en god løsning for å gi kvinner og menn mulighet til å finne en jobb tilpasset sine evner, istedenfor sitt kjønn.

Kvotering er imidlertid ikke alltid rett vei å gå, skal vi tro de amerikanske forskerne Kenneth Ahern og Amy Dittmar. De studerte hvordan kjønnskvotering påvirker norske allmennaksjeselskap (ASA). Deres konklusjon var at kvoteringen har ført til økt gjeld og forverring av driften i mange selskaper. Flere norske ASA-selskaper har funnet kjønnskvotering så lite lønnsomt at de har omregistrert seg til aksjeselskap for å unngå kvoteringsreglene. I 2010 skrev Aftenposten om hvordan 300 norske ASA-selskaper har forsvunnet siden 2002 og at rundt 30 prosent oppga kjønnskvotering som en årsak. Funnene peker på at innkvoterte kvinner har påført disse selskapene betydelig skade. Men er det virkelig så enkelt? Selskapene må ha vært rimelig sårbare dersom kvoteringen kunne gjøre så stor skade. Man må også spørre seg om ikke politikk har påvirket egenrapporteringen som viser at 30 prosent så på kjønnskvotering som årsak til ASA-selskapenes forsvinning.

Hvorvidt kvotering skaper samfunnsøkonomisk trøbbel er derfor vanskelig å si. Det handler ikke bare om lønnsomhet heller, men om kjønnenes valgfrihet. I et fritt og relativt likestilt samfunn som Norge, bør man kanskje stole på at kvinner og menn tar frie og rasjonelle valg. Politikken som ligger bak kvotering er velment, men den kan også nedgradere verdien av typiske kvinneyrker. Dersom det viser seg at biologi er en faktor som påvirker yrkesvalg og evner blant kvinner og menn, er det dessuten lite vi kan gjøre med det.