Kunst på slak line
Sirkus er blitt politisk. I Norge sprenger man tradisjonelle kjønnsroller for å redde den døende kunstformen.
– Det er så slitsomt. Kan ikke noen andre være idealkvinnen en stund, brøler en av jentene i mikrofonen i manesjen.
Sirkusgruppen «Tantene» med norske Karoline Aamås (28), Elise Bjerkelund Reine (27) og svenske Moa Asklöf Prescott (29) står på scenen. Mens scenerøyken danser i fargerike lysstråler og et digert sirkustelt tårner over dem, bruker de frekke monologer og høytsvevende luftakrobatikk til å gjøre opprør mot sirkusets tradisjonelle kjønnsroller.
På seksti minutter skal de med forestillingen «Vixen», vise den perfekte kvinne i alle de forskjellige rollene hun forventes å ha.
– Vi vil ikke bare være sirkusprinsesser. Mannlige artister kan gjøre hva som helst, men som kvinne er det vanskeligere, sier Aamås etter endt forestilling.
Vi prøver å holde liv i en kultur som alle vil ta livet av
Sverre Waage, kunstnerisk leder i Sirkus Xanti.
Jentene tilhører Sirkuslandsbyen, et omreisende, norsk sirkus som for syvende gang har forestilling på Torshov. Å være sirkusartist er ikke lett om dagen, særlig ikke i Norge. Norske sirkus har lenge kjempet for sosial aksept og statlig støtte. Nå jobber krefter innad i sirkusmiljøet for å avskaffe stående stereotyper. Den gamle kunstformen fra arbeiderklassen trenger ikke være dyremishandling, et freakshow eller enkel underholdning for barn. Håpet er at sirkuset vil overleve og få finansiell støtte hvis man bryter med stereotyper.
– Vi prøver å holde liv i en kultur som alle vil ta livet av, sier Sverre Waage, opphavsmann til arrangementet på Torshov og kunstnerisk leder i Sirkus Xanti, Norges største produksjonsselskap innen sirkus. Staten ønsker nemlig ikke å støtte norske sirkus med penger. Livlinnen er blitt tynn for sikrusartistene.
– Vi vil bli tatt seriøst. Sirkus er ikke bare underholdning, det er samfunnskritisk, vakkert og krever ekstreme fysiske ferdigheter, sier Waage.
Norge stiller spesielt mangelfullt når det gjelder høyere utdanningstilbud innen sirkus. Kun en skole, Fjordane Folkehøgskole, tilbyr en sirkuslinje på et høyere nivå enn de private kulturskolene som underviser sirkus for barn og ungdom.
De to norske utøverne i «Tantene» har begge måttet utdanne seg utenlands. Sirkusartisten Aamås, har drevet med sirkus i åtte år og mener mangelen på sirkusskoler i Norge gjør det betydelig vanskeligere for norske utøvere å konkurrere om utdanningsplassene ellers i verden.
– Man må ha et visst nivå for å komme inn på sirkusskoler. Det er krevende å konkurrere mot folk som har vokst opp med sirkus og har hatt flere utdanningsmuligheter i hjemlandet sitt, sier hun
Sirkus Xanti vier mye tid til å utvide utdanningstilbudene i Norge. Den internasjonale staben mener utdanning og nyskapende opptredener kan være nøkkelen til å redde sirkusets plass på den norske kulturscenen.
Tilbake i det sirkulære scenerommet henger Aamås, i et tynt tau flere meter oppe i lufta. Plutselig slipper hun tauet og faller nedover linen. Publikum gisper.
– Å vise at sirkus ikke lenger handler om det vulgære, om supermenn og vakre kvinner bidrar til at sirkus blir bektraktet som en seriøs kunst. Nysirkus er mer samfunnsbevisst enn det gamle, sier Waage.
Jentene fra «Tantene» synes det er viktig å utfordre kjønnsroller for å vise det personlige i sirkuskunst, men forteller at det noen ganger kan være krevende.
– Det er en scene i forestillingen vår hvor vi kryper fram. Da er det vanskelig å få blikk-kontakt med kvinnelig publikum fordi man føler man nærmer seg grensen for det som er greit. Er det for sexy? spør Reine.
