Fra fotball-VM til skolebenken

I det vulkanske landet Island, som er formet av ild, is og elver, blomstrer fotballentusiasmen. Til tross for kun 350,000 innbyggere, en bitende kulde som river spillere i nesa på trening og mangel på innendørsbaner, har landet stadig klart å utfordre stormakter i det som er én av verdens største idretter.

I 2012 var Island nummer 131 på FIFA-rankingen. Tidligere i år, før de hadde kvalifisert seg til VM som den minste nasjonen noensinne, var de nummer 22.

Da dommeren blåste i gang åpningskampen mot Argentina, var det få som ga islenderne en sjanse. Etter 1. omgang var stemningen annerledes. Oddsen var snudd. Birkir Már Sævarsson og resten av forsvaret hadde satt seg som tyggegummi under skoa på de argentinske angrepsspillerne. Med farten og høyden sin, klarte Már Sævarsson å blokkere både skudd og innlegg. Lionel Messi og Christian Pavon gikk i gresset flere ganger da de prøvde å komme forbi. De hadde undervurdert fabrikkarbeideren.

– Det er sånne øyeblikk man lever for som fotballspiller, sier han til Universitas.

Les også: – Et spark i ballene!

Tjener en «dagslønn» i året

Spillere i de to øverste ligaene i Island trener på lik linje som profesjonelle spillere, selv om ligaene kun er semi-profesjonelle. Lønnen i førstedivisjonen Úrvalsdeild, er på rundt 250.000 kroner – noe som nesten tilsvarer dagslønnen til Englands James Milner. Klubbene stiller fortsatt høye krav til prestasjon. Spillerne må legge inn mye innsats og belage seg på lange dager. Alle har enten vanlige jobber på siden, eller studerer.

–Dagene blir fulle, og det liker jeg, forteller Már Sævarsson.

– På en vanlig dag står jeg opp litt før åtte, for å dra på jobb halv ni. Jeg jobber som saltpakker på en fabrikk i Reykjavik, og trives med det, sier Sævarsson.

Arne Scheie om sin studietid: Fra å studere historie, til å skrive seg inn i den

Már Sævarsson forteller at han levde et proffliv kun bestående av fotball, men at han raskt begynte å kjede seg når han bare skulle slå ihjel tid på dagen. Fabrikkjobben han nå har føles som et avbrekk for landslagsspilleren, som reiser frem og tilbake mellom jobb og trening hver dag. Først en «økt» på fabrikken, så trening, og så mer jobb – og kanskje litt mer trening. På toppen av dette bor han sammen med sin kone, og deres fire barn.

– Det er selvfølgelig bedre for en fotballspiller å kunne rette alt fokus over mot fotballen hvis man vil nå langt, sier han.

– Men det er en fare forbundet med det å gjøre ingenting hele dagen, fordi du skal trene i noen få timer. Det gjør folk late og helt fjernet fra den virkelige verden.

Det er heller ikke alltid like lett å møte det ville fotballfolkets forventninger i landet. «Tólfan» kalles den villeste fansen, som direkte oversatt betyr «Den tolvte mann». Etter at landslagssjef Heimir Hallgrímsson tok over, har han sørget for å flytte den ihuga fansen enda nærmere banen så de kommer tettest på spillerne. Og Már Sævarsson vet hva som står på spill når han går ut på banen mot lag som Argentina og Kroatia.

– Når det kommer til landslaget, så har alle høye forventninger selv om vi ikke gjør det så bra, sier han.

– Alle tror vi skal vinne hver eneste kamp, samme hvem vi spiller mot.

Fotballpenger sponser utdanning

Már Sævarsson har levd livet som heltidsproff i både Norge og Sverige, men har vendt tilbake til Island på grunn av familien. Selv om han fortsatt er aktiv i både eliteserien og på landslaget ser 34-åringen mot slutten av sin karriere, og forteller at han inntar skolebenken fra og med denne uka for å studere datavitenskap. Og Már Sævarsson er ikke helt ukjent for problemstillinger som bekymrer den vanlige student.

– Det er best å begynne å studere nå som jeg fortsatt får betalt for å spille fotball. Ellers må jeg søke studielån eller få meg en vanlig jobb på siden, sier han.

I motsetning til oss nordmenn får islendingene hver eneste krone i lån, og ikke et øre blir til stipend.

Men akk, dette stipendet løser ikke alt av studentproblemer: 5300 studenter i boligkø: – Jeg sover på sofaen til en venn

– Det blir nok lange dager, og ikke like mye tid til familien som jeg skulle ha ønsket, men jeg tror ikke fotballen vil gå utover studiene. Heller det motsatte, sier han, og forsikrer både fansen og oss om hvilken rekkefølge prioriteringene hans vil ha:

– Så lenge jeg spiller fotball, vil den alltid komme først.

Klarer du å gjette hva Drillo studerte i sin tid? Tvilsomt

Har inspirert Norge

Det er ingen tvil om at små nasjoner har noe å lære av det unike fotballmiljøet på Island. Men tidligere fotballspiller og ekspertkommentator Lise Klaveness, advarer mot å sammenlikne seg for mye med den lille vulkanøya.

– Jeg vil først og fremst trekke frem at Island har evnet å prioritere god treningskompetanse langt nedover i kjeden. På A-landslaget har de dyrket en klar identitet som alle spillerne er hundre prosent tro mot, forklarer hun.

Klaveness mener Norge må sikre sterk kompetanse i alle ledd av talentutviklingen, men også identifisere vår egen fotballkultur og gjøre den til vår fordel, slik som Island har klart.

– Islands suksess har inspirert oss i Norge fordi den har fått oss til å slutte og peke på at vi er et lite land, og at vi derfor ikke kan nå langt internasjonalt.