En fryktet reporter, «Norges smarteste», og hun som landet drømmejobben – møt «dropout»-studentene

Lars Joakim Skarvøy (28) droppet ut etter to år på journalistikkutdannelsen i Bodø. Nå har han drømmejobben i Norges mest leste avis.

Fra dropout til fryktet reporter

— Jeg kunne nok bli sett på som litt opprørsk i den forstand at jeg ikke la bånd på meg selv, og kom med innvendinger og kritiske spørsmål, sier VG-journalist Skarvøy om sitt første år på journalistikkstudiet.

Til tross for å være en aktiv student, som var interessert i forelesningene, droppet han studiet etter to år. Nå jobber han som politisk reporter i VG, og blir omtalt som et av de største norske talentene innen politisk journalistikk, blant annet av Erna Solbergs tidligere statssekretær og spindoktor Sigbjørn Aanes.

Skarvøy hadde i utgangspunktet planer om å fullføre, men fikk tilbud om fast jobb i VG, mens skolen heller ville at han skulle utføre praksis i Alta.

— Da måtte jeg velge mellom Alta og Akersgata, og valget falt på Akersgata, forteller han.

Skarvøy var ikke alene om å si seg tidlig ferdig med journalistutdanningen.

— Det var en del andre som også hadde falt ut eller byttet studium, så ingen ble overrasket, sier Skarvøy.

På tidspunktet var han 21 år, og begynte rett i stillingen som politisk journalist, noe han hadde drømt om siden han var seks år.

— Og det er fortsatt like gøy, forteller han.

På tross av at han selv valgte å droppe ut synes han at høyere utdanning er uvurderlig for samfunnet. Samtidig er han ikke tilhenger av at utdanning skal være nødvendig for å komme inn i en trygg stilling.

— Det tror jeg ikke er bra for samfunnet, det er utrolig mange yrker hvor det går helt fint å ikke ha en utdanning, mener han.

Det er viktig at man ikke lukker døren for dem som ikke har en utdanning, synes han - samt at krav om utdanning ikke må føre til at folk blir ekskludert fra arbeidslivet.

— Journalistikken ser jeg for eksempel på som et individuelt yrke hvor personlige egenskaper er viktigere, sier Skarvøy.

Han kan fortelle at han aldri ville tatt opp igjen tråden på journalistikkutdannelsen, men godt kunne tenke seg å studert noe annet, som for eksempel juss. Han tror også at arbeidsplassen synes det er viktigere med etterutdanning enn med formalkompetanse.

— Jeg angrer på at jeg søkte på journalistikk og skulle ønske jeg valgte noe annet, sier Skarvøy.

Han har nå tatt et halvt års etterutdanning i makroøkonomi gjennom jobben.

Angst-gründeren droppet også studiene. Hans beste råd? Ikke ta imot råd - på vors

I dag synes Skarvøy det er rart å se tilbake på tiden hvor han studerte journalistikk og droppet ut.

— Jeg er glad jeg tok valget jeg gjorde, men det straffet seg litt økonomisk, sier han, og kan fortelle at alt han hadde av stipend ble omgjort til lån fordi han tjente for mye.

Det er likevel ikke dette Skarvøy synes er det tristeste med å gå glipp av deler av sin studietid.

— Jeg gikk jo glipp av to år med fester, og det er litt synd fordi de på studiet er noen av de fineste folka jeg har møtt i mitt liv. Men med fare for å høres arrogant ut, er jeg ikke bekymret for at jeg gikk glipp av viktig kunnskap det siste året, forteller Skarvøy og ler.

–Synd og litt urovekkende

— Vi er i stor grad på vei til å bli et kunnskapssamfunn der kravene om formell kompetanse kommer til å bli større. En grad vil ikke bare gjøre deg kvalifisert til ulike jobber, men vil også være viktig i lønnsforhandlinger, sier karriereveileder Gisle Hallsten.

Education at a Glance (EaG) er Organisasjon for økonomisk samarbeid og utviklings (OECD) årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. I alt har 35 land over hele verden tatt del i undersøkelsen som i år har lagt spesiell vekt på tilgang til utdannelse, samt deltakelse og resultater.

I Norge forventes det at kun litt over seks av ti fullfører en påbegynt grad. Til sammenligning fullfører nesten åtte av ti studenter i de andre OECD-landene.

— Det er synd og litt urovekkende. I en tung studiehverdag med dårlig økonomi vil det naturligvis være fristende å hoppe av studiene hvis man skulle få et jobbtilbud. Arbeidsmarkedet kan derimot fort endre seg, og da blir det viktig å ha en grad, sier Hallsten.

Les også: I dette faget strøk ni av ti

Hvem sa noe om master?

I rapporten kommer det også frem at Norge har en relativt lav andel med utdanning på master-nivå. Kun elleve prosent av befolkningen mellom 25 og 64 år har gått et femårig løp.

Til sammenligning er tilsvarende tall for Sverige og Finland henholdsvis 14 og 15 prosent.

— Det er ikke et mål at alle skal ha en mastergrad, men fortsatt kan flere norske studenter ta master. Lærerutdanningen er et eksempel på et studieløp som er bedre og mer attraktivt som master, sier Nybø.

Fikk drømmejobben før hun ville vært ferdigstudert

Margrete Hals Mo (23) gikk bare ett semester på Westerdals. Det angrer hun ikke på i det hele tatt.

— Jeg jobbet kjempehardt for å komme inn, men da jeg gjorde det ble jeg aldri helt tilfreds, forteller Hals Mo.

Etter ett semester på prosjektledelse, kunst og kreativ næring på Westerdals i 2016, valgte hun å slutte på skolen. Nå er hun prosjektkoordinator i byrået MKTG, en jobb hun fikk før hun ville vært ferdig med bacheloren.

Selv om Hals Mo selv endte opp i bransjen hun ønsket seg til i ung alder, medgir hun at det ikke er noe alle kan få til.

— Jeg tror kanskje jeg er den yngste i konsernet, og føler meg veldig heldig som får jobbe med de eldre og mer erfarne folk som har vært i bransjen lenge, sier hun.

Da hun søkte jobben fikk hun inntrykk av at erfaringene hennes var viktigere enn en eventuell bachelor. Samtidig tror hun at det er viktig med utdanning i enkelte yrker.

— Jeg ville ikke latt noen operere hjernen min uten en saftig utdanning, sier Hals Mo og ler, før hun fortsetter:

— Hvis man klarer å få jobbe uten utdanning kan det være at man lærer like mye av det som man ville gjort på skolebenken.

Hals mo angrer ikke på at hun droppet ut av studiet, og tror ikke at standardoppskriften «bli ferdig med videregående, studere i tre eller fem år, jobbe resten av livet» passer for alle. Likevel er hun glad for at muligheten til å studere senere fortsatt er åpen.

— Utdanningssystemet i Norge er lagt opp så bra, så det er alltid mulig å ta opp studiene igjen.

Hun er opptatt av at det å studere bare for å studere ikke blir riktig, og at man må kjenne på hva som føles riktig.

— Man skal jo være i den jobben åtte timer hver dag, så hvis man ikke trives er det ingen vits å fortsette i den retningen.

Selv fikk hun ingen negative reaksjoner på at hun droppet ut av studiet.

— Det var mange som syntes det var tøft gjort, spesielt siden jeg gikk på en privatskole som kostet mye.¨

Les om gutta som droppet ut av BI for å arrangere «stjernekonferanse» - i år kommer til og med Obama

Dropout-toppen

Universitas har fått tilsendt en oversikt over studiene med høyest frafall på Universitetet i Oslo (UiO).

Blant bachelorprogrammene er Geologi og geografi-bacheloren på topp, med sine 51 prosent frafall etter førsteåret, tett etterfulgt av Tannpleie med sine 49 prosent. På en sterk tredjeplass finner man Religionshistorie og kulturhistorie-programmet med 46 prosent frafall.

Men det er ikke bare bachelorstudentene som sliter med å gjennomføre. På masterprogrammet Kristendomsstudier har halvparten falt fra. Det samme gjelder Sykepleievitenskap og Lingustics and its applications for a multilingual society.

De som derimot står løpet ut er studentene ved Klassiske språk og Forvaltningsinformatikk, hvor ingen masterstudenter ga seg.

Det samme kan ikke sies om noen av bachelorprogrammene. De programmene som er nærmest null frafall er Spesialpedagogikk, Biovitenskap og Fysikk og astronomi, som alle hadde 18 prosent frafall.

Studenter som bytter studier enten innad på UiO eller til andre studiesteder regnes også som frafall.

Fikk du med deg hvilke emner det strykes mest i? – Har du risikert at pasienten dør må du nesten stryke

«Norges smarteste» droppet ut av bacheloren

Steffen «Mio» Kristiansen (26) fullførte aldri bacheloren han begynte på i 2013 ved Universitetet i Oslo, og har aldri følt seg underkvalifisert. Nå er han daglig leder i Bodø Håndballklubb.

— Det var mer et inntrykk av at jeg fikk vel så mye igjen for de jobbene jeg hadde på den tiden. Jeg lærte mer av det enn å sitte på Blindern, sier Kristiansen.

Før han fikk jobben som daglig leder i Bodø Håndballklubb var han leder for Operasjon Dagsverk og daglig leder i Natur og Ungdom. I tillegg har han arbeidet for selskapet No Isolation som har som mål å redusere ufrivillig ensomhet. I 2015 ble han kåret til Norges smarteste i NRK-serien med samme navn.

Kristiansen råder folk til å ikke hoppe rett på studiene etter videregående, men heller oppleve verden først.

— Det er en så stor verden der ute som fortjener å bli sett. Jeg tror det er veldig mye lettere å oppleve den før man begynner utdanningsløpet enn etter. Så rådet mitt er å ikke være redd for å gjøre andre ting enn det du blir fortalt, og det som kanskje er normalt.

Til tross for at Kristiansen aldri fullførte studiene har han ikke følt at han er underkvalifisert. Han mener det handler vel så mye om erfaring som den formelle utdanningen.

— Jeg var ikke sikker på om noen ville gi meg sjansen, noe som kanskje er ankepunktet for oss uten utdanning. Du kan være så kompetent du bare vil, men du har jo ikke så mye å vise til formelt sett. Det betyr veldig mye for noen, mens for andre betyr det ingenting.

For mange er studietiden en periode hvor man danner vennskap for livet. Til tross for at Kristiansen droppet ut av studiene etter ett år føler han ikke at han har gått glipp av noe.

— Jeg har fått vært med på så utrolig mye forskjellig og så mye gøy og føler egentlig at jeg har tatt min grad i organisasjonslivet. Jeg fått noen fantastiske vennskap og opplevelser. I Operasjon Dagsverk følte jeg at vi hadde et halvt år med fadderuke, fordi det sosiale er helt strålende.

Advarer mot å droppe ut

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet at tallene som har kommet frem er bekymringsverdige.

— Vi ønsker at flere studenter skal komme gjennom studieløpet sitt og tilegne seg en grad. Det å fullføre høyere utdanning har en verdi i seg selv, og er viktig både med tanke på personlig økonomi og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Selv om det finnes eksempler på folk som lykkes i arbeidslivet uten høyere utdanning, advarer Hallsten mot å droppe ut av et påbegynt studie.

— Det er noe med å ha en forsikring på sin egen karriere. Har du fullført en bachelorgrad har du en bedre sjanse for å komme inn på et eventuelt masterstudie senere. Det som er så fint når du har fullført en grad er at den er din for evig og alltid og det er ingen som kan ta det fra deg.