Undervisere på utrygg grunn

En Zoom-fylt vår, fulgt av et digitalt pusterom av en sommerferie, glir over i det som også blir et skjermpreget høstsemester.

Studenter og undervisere rigger seg til på henholdsvis hybel og hjemmekontor, og på skjermen møtes mange for første gang.

– Hei, jeg er Dragana Bozin og skal være exphil-dj for dere denne høsten.

Dragana Bozin, førsteamanuensis i filosofi ved UiO, underviser i den nå heldigitale studentfavoritten exphil og deler fra sine Zoom-erfaringer. Hun forteller at det i denne omgang krevde dobbelt så mye forberedelser til digital som til normal undervisning.

Om semesterstarten i høst sier Bozin: – Jeg var relativt godt forberedt, men følte meg likevel uforberedt.

– Det var systematisk opplæring som manglet denne gangen, sier hun.

Kontakten med studentene er viktig. Den naturlige dynamiske dialogen som oppstår i et seminarrom, lar seg vanskelig erstatte med digital undervisning, mener Bozin.

– Jeg savner seminarrommet, sier hun.

Samtidig forteller Bozin at hun lenge har ønsket at det brukes mer digitale ressurser i exphil.

I 2017 ble antallet seminarer i exphil redusert fra 14 til 7 som følge av innsparinger – et nødvendig kutt, understreker Bozin.

– Deler av tilbudet som ble kuttet, kunne vært erstattet med et digitalt tilbud, men det ble aldri gjort, forteller hun.

– Dette mener jeg var uheldig.

Digital performance

Til vanlig underviser Nina Vogt, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI, både nettstudenter og dagstudenter.

– Vi har fått systematisk opplæring og god støtte fra instituttet, sier hun.

Hun trekker frem nettstudier som hjelpsomme i overgangen til den digitale undervisningen. For mange undervisere er digital undervisning likevel utrådd mark. Det krever en ny pedagogikk for å nå frem gjennom skjermen.

– Når ellers trygge forelesere slippes ut på utrygg grunn, er det viktig å kvalitetssikre tilbudet, sier Vogt.

– Jeg synes det er vanskelig å vite kvaliteten på det jeg leverer

digitalt. Jeg må vurdere kvaliteten på min egen performance, men etter mye øvelse antar jeg at også denne type digital forelesning blir bedre etter hvert, sier hun.

Vogt forteller hvordan hun har øvd på ulike måter å engasjere studentene på Zoom på.

Hun nevner i fleng:

– De må chatte, de må gå på Padlet, de må bruke whiteboard, de må si yes, de må si no, de lager stjerner, de lager hjerter, sånn holder jeg på, sier hun.

Vogt trekker frem at man må gjennom en prøveforelesning for å få undervise. Kanskje kunne noe lignende bli gjort for den digitale

undervisningen, spør hun.

– Studentenes tilbakemelding har vært gode. Jeg vil fortsette med digital undervisning. Jeg vil kjøre mer webinarer, og på nettstudier vil jeg fortsette med livesnutter på Facebook, sier Vogt.

Hun løfter den ene hånden, som om hun filmer og illustrerer: «Hallo, hvordan har vi det i dag? Husk å lese kapittel syv! Ikke sant, det tar to minutter», avslutter hun.

Les også: Her lar UiO-student Eskil seg arrestere for å redde kloden

Et eget studio

Malcolm Langford, jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), er en av initiativtakerne bak Facebook-gruppen «Digital dugnad i høyere utdanning». Laget 14. mars, to dager etter nedstengingen av Norge, bikker den snart fire og et halvt tusen medlemmer.

Fra inntrykkene Langford har fått av andre undervisere, kommer det frem at håndteringen av den digitale overgangen er sprikende. Det er markante forskjeller mellom ledelse fra øverste nivå og nedover, konkluderer han.

Langford er faglig leder for Centre for Experiential Legal Learning. I juni mottok han Studentparlamentets undervisningspris for 2020, blant annet for sitt bidrag i møte med digital undervisning under pandemien.

– Vi var heldige på Det juridiske fakultet, sier Langford.

– Vi hadde allerede et digitalt fokus, og vi hadde viljen blant de fleste ansatte.

Langford sier at det var en stor jobb å få alle undervisere opp på et grunnleggende nivå.

Fakultetet har fått et eget studio, som underviserne oppfordres til å spille inn digitalt innhold i, forteller han.

En digital ny verden

Jon Martin Larsen, høyskolelektor i journalistikk og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, har tydd til mor for å trygge studentene i en utrygg situasjon under pandemien. Han spilte inn en samtale med moren sin som en introduksjon til seg selv og faget.

– I samtalen snakket mamma og jeg om undervisningen, samtidig sa mamma til studentene at du kan spørre Jon Martin om alt, og at alle skal bli sett. Jeg ville skape en trygghetsfølelse, en mammafølelse, sier han.

– Kristiania var kjapt på ballen når det gjaldt digital undervisning, og satte av dedikerte eksperter til å bistå i utviklingen av den digitale undervisningen, sier han.

Larsen trekker frem at de digitale løsningene bringer med seg nye muligheter:

– Jeg har hentet inn internasjonale gjester som har snakket om nødhjelp i Jemen og situasjonen i Moria-leiren. Dette er noe jeg vil fortsette med også tilbake i klasserommet, sier han.

På spørsmål om kvalitetssikringen av undervisningstilbudet forteller Larsen at de har hatt kollegaveiledning.

– Men den viktigste tilbakemeldingen er fra studentene, som har vært knallgod, avslutter han.

Fokus på frontlinjen

– Vi har et stort fokus på frontlinjen, sier Line Lervik-Olsen, instituttleder ved Institutt for markedsføring ved BI, på telefon til Universitas.

– Fra 17. august har alt fokus vært på de som skal undervise, og vi har en operativ daglig ledelse ved instituttet. Men vi må være ærlige på at ikke alt fungerer hundre prosent, fortsetter hun.

Lervik-Olsen forteller at de ved BI følger Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) sine krav om evaluering.

– Men vi vurderer gjerne nye former for tilbakemelding for å få best mulig informasjon, slik at vi kan forbedre undervisningen, sier hun.

Les også: Bare 1 av 35 av UiOs mektigste studenter har ikke-vestlige navn

En uvanlig situasjon

– Vi har basert oss på tilbudet som er gitt fra UiO med mulighet for å melde seg på kurs hos Senter for læring og utdanning, og henvist til hjelpesidene på UiO. Det er opp til den enkelte å benytte seg av tilbudet, konstaterer Eirik Welo på telefon med Universitas.

Welo er undervisningsleder ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO (Ifikk), en stilling han inntok i sommer.

– Målet vårt som institutt er å legge opp til at forberedelser er mulig å gjennomføre innenfor arbeidstiden. Men dette er noe nytt, vi er i en krise, og det kan resultere i mer arbeid, sier Welo.

– Hvordan legger dere opp til det?

– Vi diskuterer innad i fagmiljøene og jobber videre for et enda bedre digitalt opplegg.

Welo sier at omleggingen i 2017 primært var basert på en faglig begrunnelse om hvordan man best mulig kan gi exphiltilbudet. Det skulle ifølge Welo blant annet være mer fokus på akademisk skriving.

– Det digitale var kanskje ikke like fremtredende som noe man tenkte på som en mulighet, sier han.

Ved spørsmål på om Ifikk har benyttet seg av kompetansen på andre fakulteter ved UiO, svarer Welo:

– Innad på Det humanistiske fakultet er det en aktiv erfaringsutveksling mellom instituttene, men det er studiedekanen som står for utvekslingen på tvers av UiO.