Bare 1 av 35 av UiOs mektigste studenter har ikke-vestlige navn

– Konsekvensene av manglende mangfold er noe vi allerede ser i studentpolitikken, og det haster med å få til endringene i sammensetningen av parlamentet fra neste valg, sier Studentparlamentet-representant fra Arbeiderbevegelsens studentliste (A-lista), Eivind Yrjan Stamnes, ved Universitetet i Oslo (UiO).

En opptelling Universitas har gjennomført denne uken viser at det i Studentparlamentet (SP) ved UiO er kun 1 av 35 representanter som har et ikke-vestlig navn. Dette utgjør 2,9 prosent av parlamentets representanter. Oslomet har til sammenligning 6 av 26 representanter med ikke-vestlige navn i sitt studentparlament, noe som utgjør 23 prosent.

Runa Fiske, leder i SP ved UiO, påpeker viktigheten av mangfold i studentpolitikken:

– Vi har studenter med forskjellig bakgrunn som representerer meningsmangfold. Vi setter alltid pris på ulike perspektiver og vil ha nye studenter med på laget. Hvis noen grupper ikke føler seg representert, er det nødvendig å tilrettelegge for dette.

Marie Knutsen Bruntveit, leder i SP ved Oslomet forteller at de aktivt jobber for mangfold i parlamentet. Blant annet ved å samarbeide med institusjonen sentralt, i form av rekruttering, avkolonisering og styrking av studentstøttetjenestene.

– Vi ønsker å ha et så mangfoldig studentparlament som mulig, noe vi aktivt arbeider for å få til. Det er likevel dumt når enkelte føler at de ikke får plass i sitt lokaldemokrati. Det må gjøres mer for at studenter med minoritetsbakgrunn kan kjenne seg hjemme i studentpolitikken og føle at de har eierskap til politikken som blir vedtatt, mener SP-leder ved Oslomet.

Forsker: – Uheldig

Det er et kjent problem at det mangler representasjon av minoriteter i politikken, og det er ikke bare studentparlamentet som domineres av vestlige stemmer.

Johannes Bergh er leder av Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning, og forsker på temaer som politisk deltagelse, stemmegivning og politisk mobilisering av ungdom. Bergh forteller at han ikke er overrasket over funnene til Universitas, men understreker alvorligheten ved manglende mangfold i studentpolitikken.

– Konsekvensene av skjev representativitet er uheldig ettersom studenter med minoritetsbakgrunn kan ha ulike erfaringer enn studenter uten minoritetsbakgrunn. Beslutninger som vedtas i studentparlamentet kan dermed få uønskede konsekvenser for studentene som er underrepresentert.

Hvilken betydning kan dette ha for videre rekruttering til «voksenpolitikken»?

– Bildet er ikke helt svart hvitt. Mennesker med minoritetsbakgrunn blir valgt inn i kommunestyret og politiske organer på høyere nivåer. Det er likevel slik at dersom studenter møter hinder på et nivå i karrieren, eller ikke har interesse for å engasjere seg politisk, vil dette påvirke rekrutteringen videre.

Ifølge Bergh er det kombinasjoner av forklaringer på skjevheten i studentpolitikken. Han mener at det ofte er slik at studenter som engasjerer seg spesielt for en sak vil jobbe hardere for å bli valgt inn til studentparlamentet.

– En årsak kan være at studenter med minoritetsbakgrunn ikke har funnet «sin» sak og dermed ikke har motivasjon til å engasjere seg. Det skal også understrekes at det ikke er gitt at studenter med minoritetsbakgrunn blir holdt ute av politikken. Det kan være at de har andre prioriteringer, for eksempel at at de velger studier fremfor politikk, sier Bergh.

Filosofer i opphetet debatt om Moria-leiren og ytringsklima: – Vi beveger oss mot stupet

Oppfordrer listene til å jobbe med rekruttering

Eivind Yrjan Stamnes fra A-lista forteller om erfaringer som underbygger Berghs påstand om at ulike prioriteringer kan være en forklaringsfaktor.

Han skriver i en mail til Universitas at flere kandidater på A-lista med innvandrerbakgrunn i forkant av studentvalget i år takket nei til kumulasjon, altså ekstra stemmetillegg, og dermed større sjanse for å velges inn. Dette grunnet andre politiske verv. A-lista har per dags dato ikke noen faste representanter med innvandrerbakgrunn utenfor Europa, men på varalistene var det nesten 18 prosent med denne bakgrunnen. Stamnes er selv sørsame, og mener at problematikken er noe listene må ta tak i, og at det må jobbes for å bedre representere mangfoldet på UiO.

– Rekruttering til medlemsmasse og liste er noe A-lista oppfordrer samtlige lister til å jobbe med. Jeg tror det er mange tilfeldigheter som har ført til at det er for dårlig mangfold i SP ved UiO, men det bunner nok i stor grad ut i at listene ikke har hatt en bevisst holdning til situasjonen.

Stamnes sier at det gir egenverdi å ha representanter som representerer et mangfold, samtidig som det utover egenverdien er viktig å ha politiske løsninger som fungerer for alle.

Leder i SP ved UiO, Runa Fiske, tror det kan være flere grunner til manglende representasjon i studentparlamentet:

– Engasjementet skjer gjennom de studentpolitiske listene, og jeg kan ikke svare på hva disse gjør når det kommer til minoriteters representativitet. Det vi ønsker å gjøre er å tilrettelegge så mye som mulig slik at studenter kan delta uavhengig av bakgrunn, sier Fiske.

Hva kan gjøres for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn?

– Det er vanskelig å si. Jeg tenker at alle har en mening om hva som er viktig for deres studiehverdag. Det kan også være at vi har en jobb å gjøre når det kommer til å markedsføre studentpolitikken og viktigheten av å engasjere seg.

– Mangfoldig representasjon endrer ikke politikken

I forrige ukes Universitas etterlyste Adrian Sulemana Bolstad fra Teologisk Studentutvalg en debatt om antirasisme og minoriteters behandling i Studentparlamentet ved UiO. Årsaken bak den manglende diskusjonen mente han lå i den svært homogene representantmassen.

Bolstad mener likevel at mer representasjon i studentparlament vil ha liten betydning for mangfoldet i studentpolitikken.

– Vi er alle studenter, og interessene kan ikke kategoriseres ut ifra hvem som har minoritetsbakgrunn og ikke. Dersom det kommer flere med minoritetsbakgrunn inn i studentparlamentet, vil det være profilen til parlamentet som endrer seg, og ikke nødvendigvis politikken.

Bolstad foreslår at det må skje en rekruttering på «lavere» nivå, for eksempel gjennom ulike utvalg for å utjevne skjevheten i studentparlamentet.

– Utvalgsledere kan for eksempel stimulere studenter med minoritetsbakgrunn til å bli aktive i studentpolitikken, eller studentlivet for øvrig.

Reagerer på stillhet om rasisme: Flaut, mener representant i SP ved UiO