Dette er styret ved UiO

– Universitetsstyret har veldig stor makt. I en viss forstand bestemmer universitetsstyret alt, det vil si at all makt utgår fra universitetsstyret. 

Det sier Helge Jordheim, som er vararepresentant i universitetsstyret og professor i kulturhistorie ved UiO. Jordheim er valgt til universitetsstyret av de fast vitenskapelig ansatte ved UiO. Det er totalt elleve medlemmer i styret, med rektor Svein Stølen som styrets leder. 

Demokratisk legitimt?

Ved UiO er rektor demokratisk valgt og leder for styret. Ifølge Khrono ble Stølen ikke valgt ved den normale valgordningen for denne perioden, ettersom Stølen ikke hadde noen motkandidater. Stølens demokratiske legitimitet kommer derfor fra valget i 2017, der valgdeltakelsen var på 17,36 prosent. Både studenter og ansatte ved UiO har stemmerett ved rektorvalget, men stemmene er vektet slik at ansattes stemmer teller 75 prosent, mens studentenes teller 25 prosent.

Rektor leder universitetsstyret, bestående av elleve representanter. Representantene er valgt inn fra den gruppen ved universitetet de tilhører. Universitetsstyrets arbeid går i praksis ut på å ha møter hvor det blant annet vedtas budsjett og regnskap. 

Styret tar også strategiske avgjørelser, både når det gjelder faglig portefølje og den daglige driften av universitetet. Når rektor vedtar noe, er det med delegert makt fra universitetsstyret, som er det øverste beslutningsorganet ved universitetet 

For at en sak skal tas opp i universitetsstyret, må den være på styremøtets sakskart. Det er administrasjonen som avgjør hvilke saker som kommer dit. De styrer altså hvilke saker det skal fattes vedtak om.

Studentene og styret

– Om studentenes engasjement skal nå styret, gjøres det ved å samarbeide med studentrepresentantene om å få saker inn på sakskartet som hele styret må ta stilling til, forteller Jordheim. 

Nora Marie Hager og Oskar August Bonafede Heggernes er ferske studentrepresentanter i universitetsstyret. Studentrepresentantene oppnevnes gjennom Studentparlamentet. 

– Det avholdes årlig et konstituerende møte om våren, hvor hele arbeidsutvalget blir utnevnt. Man trenger ikke være representant for å stille til valg, skriver de ferske studentrepresentantene på sms til Universitas. De deltok på sitt første styremøte denne uken og understreker ansvaret som en plass i styret medfører.

– Vi opplever at dette vervet bærer med seg et stort ansvar, dette er et ansvar vi gleder oss til å ha, skriver de. 

Avstemningen om hvorvidt UiO skulle innføre akademisk boikott av Israelske utdanningsinstitusjoner er et eksempel Jordheim trekker frem der studentene har påvirket styret. 

– Om de diskusjonene styret har tatt opp rundt Gaza og boikott, både akademisk boikott og innkjøpsboikott, så har studentene jobbet veldig aktivt for å bidra til de sakene. Det tror jeg er noe man kan gjøre oftere.

Konflikt om eksterne representanter

De eksterne representantene ved UiOs styre skapte overskrifter da de avgjorde avstemningen mot akademisk boikott av Israel. De fire eksterne representantene blir oppnevnt fra Kunnskapsdepartementet, som velger representanter etter forslag fra det avtroppende styret. 

Jordheim understreker at de eksterne styrerepresentantene er et verktøy for statlig styring av universitetene.

– Vi har jo en institusjonell autonomi med akademisk frihet på UiO, men departementet vil likevel ha en hånd på rattet. Dette gjør de ved å utnevne fire eksterne representanter til styret, sier han. 

I en e-post til Universitas opplyser Kunnskapsdepartementet om prosessen med oppnevning.

«Målet med oppnevnelsen av eksterne representanter er å få inn et bredt spekter av personer med kompetanse og erfaring fra både privat og offentlig sektor, kultur- og samfunnsliv. Styret bør ha kjønnsbalanse og god geografisk spredning. Vi ønsker også styrer med større kulturelt mangfold og internasjonal erfaring», skriver Kunnskapsdepartementet, og understreker videre verdien av å få eksterne perspektiver inn i styringen av universitetet. 

«Det er viktig for departementet at norske universitetsstyrer speiler samfunnet vårt og er rustet til å ta beslutninger i samfunnets interesse.»