UiO skjerper regler for innkjøp

Saken oppdateres

Under styremøte ved UiO onsdag ble det vedtatt en ny handlingsplan for etisk anskaffelse for 2024-2028, samt reviserte etiske retningslinjer for universitetet. Vedtaket er en oppfølging fra forrige styremøte, der det ble bestemt at reviderte etiske retningslinjer og anskaffelsesstrategi skulle utarbeides. 

I 2024 handlet universitetet med tre israelske selskap for en verdi av 140.191kr,-. I sist styremøte som ble avholdt 18. juni ble det poengtert at UiO må gjennomgå flere av avtalene sine i lys av krigen på Gaza. 

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen forteller at de nye retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med tre jurister. 

Rektor Svein Stølen sier at dette er et etiske retningslinjer som slår bredt, og at dette er regler på en generell basis. Det er derfor ikke tydelig spesifisert hvordan universitetet kan sikre etisk anskaffelse i lys av Israel-Palestina. 

Omfattende jobb

– Vi mener at vi har gjort en omfattende jobb for å synliggjøre vårt ansvar i innkjøpsarbeid. Vi stiller nå strengere krav til å bevare humanitærretten og folkeretten enn tidligere, sier Benjaminsen. 

Direktøren forteller at dette er en ambisiøs strategi, som vil være ressurskrevende.

Til spørsmål fra studentrepresentant Oskar August Bonafede Heggernes om at listene til Etisk handel Norge (EHN) og FN for svartelistede selskaper ikke er uttømmende nok sier direktør Benjaminsen at disse listene oppdateres i større grad enn tidligere.

– Vi har ikke mulighet til å sette i gang den type undersøkelser på egen hånd, sier Benjaminsen. 

Krever strengere oppfølging

– Aktsomhetsvurderingen til UiO krever en strengere oppfølging til leverandørene når det gjelder etisk anskaffelse, sier avdelingsdirektør for økonomi- og virksomhetsstyring ved UiO Ellen Johanne Ceaser. 

Hun påpeker at det i tidligere arbeid med etisk anskaffelse og retningslinjer ved universitetet har kommet fram at det er en mangel for gode rutiner for å implementere UiO sine egne retningslinjer. 

Ceaser forteller at de nå utarbeider flere verktøy og virkemidler for de som jobber med anskaffelser, og de vil fortløpende vurdere kapasitet og behov for å sikre at retningslinjene nå vil bli fulgt i større grad.

Behov for en skjerpet risikovurdering

Selskaper som driver med forretninger på ulovlige bosetninger på Vestbredden står oppført på en svarteliste laget av FN. Det er denne listen universitetet har tatt utgangspunkt i når de har tatt valg om hvilke selskaper de kan jobbe med. 

UiO skriver i et eget styrenotat fra universitetsstyremøtet 18. juni at FNs svarteliste ikke er utfyllende nok, da den ikke omfatter selskaper som er tilknyttet krigen mellom Israel og Hamas. 

Dessuten pekes det i notatet på en mangel på kunnskap innad i administrasjonen og ledelsen. Denne kunnskapsmangelen hos ledelsen er også et viktig poeng for aktivistene på Palestina-campen. 

Dermed er det, ifølge styrenotatet, en risiko for at UiO driver med innkjøp fra selskaper som bidrar til folke- og menneskerettighetsbrudd utenfor de ulovlige bosetningene.

Universitetsadministrasjonen konkluderte da med at UiO må gi midler til en grundigere gjennomgang av innkjøpsavtaler, og foreta en skjerpet aktsomhetsvurdering av disse avtalene i lys av krigen på Gaza.

Vil ikke nevne Israel og Palestina

Studentene ved Palestina-campen er fornøyd med at vedtaket fikk gjennomslag under onsdagens styremøte. Samtidig mener de at det ikke beskrives tydelig nok hvordan de etiske retningslinjene påvirker konflikten på Gaza. 

– Campen skulle gjerne hatt et enda strengere regelverk og mer tydelighet i hvordan dette skal gjennomføres, samt en kortere tidslinje, sier student og aktivist ved Palestina-campen Lucy Ellinor Russell. 

Kommunikasjonsansvarlig Hanzala Iqbal Malik, som Universitas snakket med før møtet, sier at de bevisst unngikk å nevne Israel og Palestina i både møtet og saksdokumentet. 

– Nå har vi vedtaket vi trenger for å få dem til å kutte bånd til selskaper som bidrar til og tjener på okkupasjon. Det kan de ikke argumentere mot, mener Russell. 

Saken fortsetter under bildet. 

Implementerer en ny strategi 

 Men, hva vil det si at man skal implementere etiske retningslinjer for anskaffelser ved UiO? Strategien omfatter mer enn innkjøpsstopp fra bedrifter og selskaper som kan bidra til folke- og menneskerettsbrudd.

Den nye strategien legger også til grunn at det stilles krav om bærekraftige anskaffelser ved universitetet på flere områder: deriblant miljø, økonomi og forhold som kan ha negativ innvirkning på folkeretten og menneskerettighetene.

Dette er de nye retningslinjene

De nye retningslinjene er inndelt i følgende tre deler: 

1. «Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt ved UiO». 

Disse retningslinjene gjelder for alle ansatte ved alle former for innkjøp og leverandørkontakt, både innenfor og utenfor rammeavtale. De angir hvilke forventninger man har til de ansattes opptreden ved innkjøp og leverandørkontakt.

2. «Etiske retningslinjer for anskaffelsesprosessen». 

Disse retningslinjene er bindende for alle involverte i anskaffelser ved UiO, både ansatte og eksterne. Formålet er å etablere klare forventninger og krav til etisk adferd i anskaffelsesprosesser. Retningslinjene identifiserer sentrale risikoområder, presiserer det individuelle ansvaret for blant annet habilitetsvurderinger, og klargjør ansvarsfordelingen mellom ansatte, enheter og Seksjon for innkjøp..

3. «UiOs prinsipper for bærekraftig anskaffelsespraksis» 

Prinsippene er først og fremst eksternt rettet mot UiOs leverandører og andre interessenter. De viser hvordan UiO jobber systematisk for å stanse, forebygge og redusere negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø i leverandørkjeden, og å sikre en bærekraftig anskaffelsespraksis i tråd med Lov og forskrift om offentlige anskaffelser og våre medlemsforpliktelser i Etisk Handel Norge. Prinsippene inneholder UiOs «Code of Conduct», som oppstiller minstekrav om bærekraftig forretningspraksis som gjelder alle leverandører UiO inngår avtale med og krav som kontraktsfestes for alle anskaffelseskontrakter. 

På styremøtet vedtok de også en ny anskaffelsesstrategi. Hovedformålet med anskaffelsesstrategien er å legge til rette for bærekraftige valg for anskaffelsene. I den oppdaterte strategien er ansvaret UiO har for å følge opp at leverandører ivaretar internasjonal humanitærrett, menneskerettigheter og Folkerett i konfliktområder strammet inn ift tidligere anskaffelsesstrategier.