Studenter planlegger stor aksjon mot UiO-møte 

Denne uken skal universitetsstyret ved UiO nok en gang diksutere akademisk boikott av Israel. 

I forkant av møtet har studentene ved universitetet satt opp en USA-inspirert teltleir på en gressflekk på Blindern. Planen på plenen, som befinner seg kun få meter fra rektors kontor, har vært å holde stand frem til denne ukens styremøte tirsdag 14. mai. 

Under selve møtet beveger de seg imidlertid ned fra Blindern til Karl Johansgate 47. Adressen huser professorboligen hvor møtet skal finne sted.

Over hundre deltar

Gjennom Facebook har i skrivende stund nær hundre bekreftet at de skal delta. 

I tillegg har følgende organisasjoner sluttet seg til protestaksjonen: 

• Palestinakomiteen Oslo
• Studenter for Palestina Oslo
• Studenter for Palestina Lillehammer
• Norsk tjenestemansslag UiO
• Studentparlamentet ved UiO
• Palestinas Venner fra Oslomet
• SAIH Blindern - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond- 
• Sosialistisk Ungdom
• Sosialistiske Studenter 
• Zoon Politikon 
• LO i Oslo

«Vi skal stå sammen utenfor møtelokalene og tydeliggjøre hva vi krever: En akademisk boikott av Israel!» skriver de i beskrivelsen av arrangementet.

Studentene hevder at israelsk akademia spiller en rolle i å utvikle og produsere våpen, militære tjenester og strategier. I tillegg hevder de at akademia har vært delaktige i å produsere et juridisk rammeverk for å okkupere områder på Vestbredden.   

De viser også til samarbeid UiO har med israelsk akademia. Ifølge studentene har UiO samarbeidsavtaler med fire ulike israelske institusjoner gjennom forskningsprogrammet Horisont Europa.

Et av universitetene er Tel Aviv University, som iføge aksjonistene har samarbeidet med det israleske militæret på over 55 prosjekter.

Ekspert: Ikke uvanlige koblinger

Koblinger mellom militæret og akademia er derimot ikke uvanlig. 

Det forklarer Cecilie Hellestveit. Hun er jurist og folkerettssekpert.

– Stemmer det at israelsk akademia er tett knyttet til staten og militæret i landet slik studentene hevder?

– Det er av en tilsvarende art som finnes i mange andre land med en stor forsvarssektor, sier Hellestveit til Universitas.

Hun viser for eksempel til Defense Advanced Research Projects Agency (Darpa) i USA.

– Det er mange akademiske miljøeruniversiteter som er koblet til dette i USA.

Hun forklarer videre at man de siste 20-30 årene har sett et skifte hvor utvikling av militær teknologi skjer i forskningsmijløer i sivil sektor, gjerne tilknyttet universiteter.

– Det har endret samarbeidsforholdet. Linken mellom forskningsinstitusjoner og det militærindustrielle komplekset er nær, noe som også gjelder for Norge.

– Det er ikke noe særegent for Israel i så måte, forklarer Hellestveit før hun utdyper:

– Når militær teknologi utvikles med sivile formål i sivile forskningsmiljøer, taler vi om såkalt flerbruksteknologi. Dette er forskning i skjæringspunktet mellom det sivile og det militære. Slik forskning omfattes av stadig strengere kontroll også her hos oss gjennom eksportkontroll og sanksjonsregimer. Det politiserer i sin tur forskningen.

UiO bekrefter tilknytning

UiO opplyser overfor Universitas at Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og at Tel Aviv University er blant de israelske universitetene som har forskere som deltar i slike internasjonale forskningsprosjekter.

Likevel understreker de at UiO ikke har noen overordnede, bilaterale samarbeidsavtaler med israelske universiteter, men avtaler som regulerer enkeltforskeres deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter. 

Disse prosjektene er ifølge UiO ofte finansiert eksternt, slik som for eksempel gjennom Horisont Europa. 

Delt styre

Universitas har tidligere skrevet om at universitetsstyret ved UiO er splittet i spørsmål om Israel. 

Styremedlem og førsteamanuensis i filosofi Ingrid Lossius Falkum foreslo tidligere i år at UiO-ledelsen skulle kartlegge og se på mulige økonomiske tiltak mot Israel. Da styremøte fant sted mente derimot Falkum og flere andre at ledelsens forberedelser til møtet var for svake. 

Blant dem var Nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Axel Hjelme. 

NTL er et stort fagforbund for ansatte i staten. Hjelme er nestleder for lokallaget ved UiO. De organiserer 1400 ansatte ved universitetet, og er en av de mange organisasjonene som har sluttet seg til demonstrasjonen på tirsdag. 

Oljefondet bestemte i 2021 å fase ut investeringer i selskapene på FNs liste over virksomheter med tilknytning til de folkerettsstridige bosettingene på Vestbredden.

Den samme linjen har UiO valgt for sine innkjøp fra Israel. Dette presiserte ledelsen i sakspapirene til forrige møte.

Hjelme mente derimot dette var altfor passivt. 

– Til og med FNs høykommissær sier selv at deres liste ikke er komplett. Det finnes flere selskaper som ikke er med, sa Hjelme til Universitas.

Ingen vedtak

Forrige styremøte endte uten konkrete vedtak om bruk av økonomiske virkemidler overfor Israel. 

Til kritikken av FNs liste sa UiO-direktør Arne Benjaminsen følgende: 

– Vi er oppmerksomme på at FNs høykommissær oppdaterer lista fortløpende, og vi vil følge opp dette.

Rektor og styreleder Svein Stølen erkjente at det er en vanskelig sak. 

– Jeg føler at vi har et veldig delt styre, sa han under møtet.

Han fortalte til Universitas at styret har bedt om en ny forberedelse til neste møte, som altså går av stabelen tirsdag denne uken.