Karakterer, schmarakterer

Debatten rundt kvoteringsordning for gutter på psykologi profesjon ved Universitetet i Oslo (UiO), er en avsporing fra det egentlige problemet: Hele opptaksordningen er bakstreversk. Hvorfor? Fordi den kun legger vekt på én ting, ett eneste tall: 56,8.

Er du kanskje en av dem som har karret seg til dette, hele 56,8 poeng på vitnemålet – terskelen for å komme inn på psykologi profesjon ved UiO? Din gærne smarting. Men gratulerer! Mest sannsynlig er du jente, mer enn tre av fire av nykommerne på psykologistudiet i år er hunkjønn. UiO fikk i sommer avslag fra Kunnskapsdepartementet fra på sin søknad om å innføre en innføre en kvoteringsordning på psykologi profesjon for å gjøre kjønnsgapet mindre. Årsaken er at den prosentvise andelen gutter som er inne i profesjonsløpet nå ikke faller under 20.

–⁠ Det er bedre å lykkes litt enn å mislykkes stort, er blant psykolog Peder Kjøs' råd til ferske studenter

Det kan være grenseoverskridende å gå til psykolog. Noen foretrekker at personen de skal snakke med er av samme kjønn, sånn er det bare. At de fleste psykologstoler i framtiden mest sannsynlig fylles av damer er derfor et problem. Kjønnskvotering på studier er ingen ny sak, og det behøver ikke være dumt eller resultatløst. Men finnes det ikke smartere løsninger for psykologi profesjon? Hva med å se på selve opptakskravet til studiet: 56,8, hva betyr det egentlig?

Derfor er de så sinte på Psyko­lo­gisk institutt: –⁠ Vi er under angrep

Det er ikke nødvendigvis noe galt i karakterer i seg selv, men når jeg først snakker om dem: Husker du geografitimene i første klasse på videregående? Det gjør ikke jeg heller. Likevel teller geografi-karakteren nøyaktig like mye som siste eksamen i norsk skriftlig på karakterkortet. Det samme gjør for øvrig karakteren i norsk hovedmål og norsk sidemål. Eg elskar nynorsk, men vil gjerne slippe at karakteren derfra skal bety like mye som karakteren i noe jeg har øvd meg på hver dag, hele livet.

Prøver og eksamen er jo også noe herk. Én dårlig dag, én misforstått oppgave, én grusom og fatal cooper-test i gym, og, i mangel på en mindre dramatisk beskrivelse, hele framtiden din er satt på spill. Prosentpoengene raser, studiet du ville inn på glipper. Ikke alle er som Marcus Halvorsen, han som smiler fra bysykkelstativer rundt om i byen fordi han – på mirakuløst vis – hoppa fra 3 til 6 i matte ved hjelp av Sonans’ magi.

Ingen ny debatt:– Radikal kjønnskvotering er systematisk diskriminering, mener Universitas-King

Når det gjelder fag som psykologi, som i så stor grad hviler på personlige egenskaper, bør vi la reelle kvalifikasjoner avgjøre hvem som slipper gjennom nåløyet. La oss se ned til det røde pølsers land. I Danmark har de noe som heter kvote 1 og kvote 2, for alle studier. Litt varierende fra studium til studium, slippes flertallet av søkerne inn på kvote 1, som baseres kun på karakterer. Dersom man søker på kvote 2, hvilket alle kan gjøre, senkes karakterkravene litt. På noen universiteter er supplerende vurderingsform et motivasjonsbrev. Dette blir som en slags jobbsøknad. Du skriver ned hvorfor du bør bli tatt inn på studiet, altså motivasjon for å gå der, samt relevant erfaring. Sannsynligvis vil skrivingen av et motivasjonsbrev også gjøre at søkeren finner ut om hen faktisk vil bli psykolog eller ikke – i langt høyere grad enn kun ved å legge ved karakterkortet i Samordna.

For psykologistudenter ved Odense universitet i Danmark suppleres videre den skriftlige søknaden, uansett om den er på kvote 1 eller kvote 2, med et intervju. Hvis jeg skal til psykolog, bryr jeg meg svært lite om sluttpoengsummen på vitnemålet til vedkommende sier 56,8 eller 55,3. Jeg ville mye gjerne at hen skulle hatt 48,2 poeng og gått gjennom en sirlig prosess med en ordentlig begrunnelse for hvorfor hen skulle få lov til å snakke med meg nå.

Les også: Kun én av åtte dekaner ved UiO er kvinne

Det er selvfølgelig krevende å gjennomføre en ordning med motivasjonsbrev og intervju. De ekstra ressursene, med tanke på tid, mennesker og penger, er kanskje mye av årsaken til at det ikke allerede er satt i system. Men man må veie sine prioriteringer. Hva er viktigst? At psykologen din karret til seg seksere i gym, kjemi og historie, eller at hen viste en samla vurdering av faglig styrke og motivasjon for å komme inn på studiet?

Snitt er dritt. Karakterer er ikke som det sies om demokratiet: det beste av alt det dårlige. Det finnes gode alternativer til karakterer som burde tas i bruk med én gang. La guttene få forklare seg. La oss slippe at geografi-karakteren skal avgjøre hvem som skal sette lommetørkleboksen på bordet og spørre meg om barndommen. La framtidens psykologer være kvalifiserte kvinner – og menn.