Mord i blodet

– Noen sier «jeg visste hva jeg gjorde, og jeg visste det var galt, men klarte ikke stoppe». Fire som har begått drap nevnte det uavhengig av hverandre. Da tenkte jeg: Hva er så sterkt at du mot bedre vitende gjør slike handlinger?

– Jeg tenkte at det måtte være hormoner. Se på sult, se på sex, altså virkelig sterke hormonelle drifter. Noen av oss har kontroll på det, og noen har ikke, sier han.

Psykiater og forsker Henning Værøy sitter på kontoret sitt på Akershus universitetssykehus og forteller om samtaler med innsatte på Ila fengsel, som var dømt til forvaring for blant annet drap. Han spiller gjerne kort og drikker kaffe med dem.

–Jeg tar i utgangspunktet ikke stilling til hva folk har gjort. Det er noe som styrer dem, selv om de er psykisk friske og stort sett har kontroll. Jeg møter dem med respekt, sier han.

Les også : Muse­felle­fors­keren: I Norden skal døden skje fort

Fra før av visste Værøy at forskere hadde funnet større mengder enn normalt av antistoffet ACTH IgG i blodet til folk med spesielle atferdsforstyrrelser. Værøy ville undersøke om det også fantes spesielle trekk ved blodet til personer med aggressiv atferd.

– Jeg fikk lov av de innsatte til å ta blodprøver, og så begynte ballen å rulle, forteller Værøy.

Han tok kontakt med en fransk forsker som hadde studert antistoffer fra personer med spiseforstyrrelser, og sammen satte de igang med å studere hormonene fra kriminelle. Studiene viste at de kriminelle og forsøkspersonene hadde forskjellige varianter av autoantistoffet IgG, men at det bandt seg på forskjellige steder til hormonet ACTH.

– Da mus fikk IgG fra kriminelle fikk de raskere enn aggressiv reaksjon enn musene som fikk IgG fra kontrollgruppen, sier han.

Den økte aggressiviteten mener han at henger sammen med en større økning av kortisolnivåene når musene fikk IgG fra de kriminelle enn fra forsøkspersonene.

–Hvite måneder kan skade mer enn det fikser, sier forsker Ragnhild Bø

Psykiateren mener det finnes mye mer å oppdage.

– Hvis vi teoretisk sett følger tråden jeg er i gang med helt ut, vil til slutt finne det komplekset som forklarer at noen dreper. Det er bare snakk om å kunne nøste langt nok tilbake, sier han.

Værøy har lenge vært interessert i å finne biologiske forklaringer på atferd. Derfor ble det medisinutdanning i stedet for psykologi, som han først hadde tenkt å studere.

–Jeg har jo alltid ment at det ligger mye i sentralnervesystemet som er viktig, og som vi må se nærmere på for å forstå alt som heter atferd, sier han, og fortsetter:

– Altså, smerte gir atferd. Bare det å ligge i ro er atferd. Psyken er ikke røyk, den er forbundet med prosesser.

–Du mener at mye mer kan forklares biologisk enn folk gjerne tror?

–Det er jo et morsomt spørsmål. Jeg ville ikke bli forundret om den frie vilje med tiden kan bli utfordret. Hvis du tror du gjør en impulsiv handling, viser jo studier at den avgjørelsen har hjernen tatt ca. tre sekunder før handlingen skjer.

–Må vi dermed revurdere hva som er rettferdig straff?

– Enn så lenge må det jo være slik at du dømmes for det du gjør, ut fra at du må ta ansvar for egne handlinger, sier han.

Selv om vi er disponert for en viss type atferd, mener psykiateren at mennesker også har en viss grad av fri vilje. For at flest mulig skal handle på en moralsk måte, er det viktig at vi vet at valgene vi tar får konsekvenser.

Forskerintervju: Draps­ro­bo­tene kommer

Værøy mener det er viktig å være bevisst på hvordan kunnskapen bør eller ikke bør brukes, etter hvert som man finner ut mer om hvordan biologi påvirker atferd. Han ser for seg at det kan bli mulig å påvise anlegg for for kriminell atferd hos fostre.

– Det er jo allerede etiske diskusjoner rundt for eksempel barn med Downs syndrom. Skal de aborteres? På kort sikt kan vi kanskje tjene på å selektere, men på lang sikt er det kanskje viktigere å ha et mangfold på godt og vondt.

Selv mener Værøy at det generelt er feil å selektere mennesker på bakgrunn av egenskaper.

– Måten å komme bort fra seleksjonssamfunnet på, der noen velges bort, er å forebygge blant de som lever, sier han, og legger til:

– Jo mer kunnskap vi får, desto bedre muligehter får vi til å behandle og forebygge.