Vil engasjere flere med borgerjury

– Formen og stilen til studentpolitikken slik den er i dag, har ingen appell til vanlige studenter.

Det sier Aksel S. Noonan, leder i Gjestelista. Forrige helg gikk handlingsplanseminaret til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (SP) av stabelen, hvor parlamentets samlede politikk vedtas og sammenfattes i en felles plattform. Og Noonan har grunn til å smile; Gjestelistas fanesak om å legge om på det studentpolitiske systemet fikk ny giv med vedtaket om at SP skal opprette en såkalt borgerjury.

En borgerjury er en forsamling av tilfeldig utvalgte mennesker – studenter i SPs tilfelle – uten den tilknytningen til politikken som representantene på parlamentet har, som så i løpet av en fagpersonledet seminarrekke skal ta stilling til bestemte politiske spørsmål. Dette skal til slutt resultere i en anbefaling til parlamentet. Noonan håper tiltaket kan heve engasjementet i studentpolitikken blant alminnelige studenter.

Valgdeltagelsen på bunn

For avgjørelsen kommer på bakgrunn av at studenter flest ikke har noe nevneverdig forhold til studentpolitikken. Ved valget i april brukte under 13 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo sin stemmerett, en fortsettelse på en nedadgående trend de siste fire årene.

– Jeg tror mange studenter sliter med å se hva SP gjør og bringer dem. Forhåpentligvis kan borgerjuryen være med på å endre på det, løfte debatten og åpne for at stemmer som ikke allerede har etablert seg i studentpolitikken, kan engasjere seg, sier Noonan.

Hans ambisjon er at borgerjuryen blir et mellomledd som gjør studentpolitikken tilgjengelig for det han mener er studenter med potensiale til å være interessert:

– Egentlig bør ikke studentpolitikken være kjedelig. Studentpolitikk er jo ting som angår alles hverdag, sier han.

– Vi er glade for at det er engasjement rundt Studentparlamentets organisasjonsstruktur. Borgerjury er absolutt et spennende forslag, sier leder i SP Runa Fiske.

Hun vil ikke kommentere på om hun tror vedtaket kan snu trenden med krympende valgdeltagelse, men sier organisasjonen skal sette seg ned og se på hvordan det kan implenteres.

Reagerer på SiOs vaskemaskinpriser: –⁠ Føles som at de utnytter at vi er studenter og sårbare

– Unødvendig ressurskrevende

Selv om beslutningen gikk gjennom med et trygt flertall, var det ikke alle som var med på borgernotene. Leder i Grønn liste Julianne Sørflaten Grovehagen stemte mot forslaget og tviler på at en borgerjury er rett bruk av ressurser.

– Jeg lurer på om en borgerjury virkelig vil føre til at studentmassen engasjerer seg mer i studentdemokratiet. Jeg er redd dette prosjektet vil ende opp med å være unødvendig tidkrevende og ressurskrevende for Arbeidsutvalget [den tillitsvalgte ledelsen ved SP, journ.anm.], sier hun. Men hun legger til:

– Studentdemokratiet angår oss alle, så jeg beundrer virkelig Gjestelistas flammende engasjement for å inkludere studentene i studentdemokratiet.

I stedet for å opprette borgerjury ønsket Grønn liste å etablere et fast debattforum for studenter og ansatte, som et mindre ressurstungt alternativ.

Noonan mener kritikken bommer på mål, og understreker at all politikk handler om prioriteringer.

– Gjestelista eksisterer fordi vi trenger fundamental debatt om studentdemokratiet. Uten studentene bak seg blir studentpolitikernes gjennomslagskraft mindre, som igjen fører til at studentene får det dårligere.

Universitas' journalist tar et oppgjør med SiOs budsjettkalkulator: En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk!

Toalettdører og elitestudier

Blant resten av punktene som ble vedtatt i SPs politiske plattform, var det ikke alle som var like bestridte. Forslaget om at alle toalettdører på campus må svinge utover i stedet for innover, gikk gjennom uten store sukk. Mer spenning var det imidlertid knyttet til hvorvidt SP skulle fortsette å stille seg «sterkt kritisk» til Honours-studieprogrammene ved universitetet, hvor egne ressurser vies ambisiøse studenter på tverrfaglige studieprogram.

– Vi mener Honours-programmet legger opp til et klasseskille mellom studentene ved å gi prioriterte ressurser til en utdanningsgruppe som allerede er i toppen av samfunnet, ressurser i form av ekstra lokaler eller mentorer, som vanlige studenter ikke får, sier Øystein F. Wennersgaard fra listen Venstrealliansen.

Vilde Ystmark fra Liberal liste reagerer derimot på at et studentparlament skal kritisere et studieprogram ved sitt universitet, og fremmet forslag om å stryke punktet om Honours. Hun måtte se seg nedstemt.

– Vi kan nok jobbe mot ulikhet på andre måter enn å fjerne et studieprogram, da må man heller tenke på opptakssystemet eller starte tidlig i skoleløpet, sier hun og legger til:

– Honours er en god satsning på tverrfaglighet mellom humaniora og realfag for å løse utfordringer vi kommer til å se mye av i fremtiden.

Hun mener man heller bør heie frem satsninger på dyktige studenter, og tror Honours tilbyr lærdom som andre studier kan få glede av. Wennersgaard er på sin side bekymret for at ideen om masseuniversitetet, hvor selv folk fra lavere sosiale trinn får tilbud om gratis utdanning, trues av økende forskjeller i akademia.

Én ting er de imidlertid enige om:

– Skal dørene på do svinge utover eller innover?

– Utover!

Les også: Trøbbel i leie­for­holdet? Her er fem enkle råd til studenter