Trøbbel i leieforholdet? Her er fem enkle råd til studenter
Som leietaker kjenner man ikke alltid sine egne plikter og rettigheter. Øystein Fossbroten Wennersgaard havnet i økonomisk skvis med sin utleier. Dette bør du være oppmerksom på i leieforholdet ditt.
Publisert
Sist oppdatert
— Etter å ha kranglet i rundt to måneder fikk vi pengene tilbake for vannlekkasjen som vi måtte legge ut kostnadene for selv, sier sosiologistudent ved Universitetet i Oslo (UiO) Øystein Fossbroten Wennersgaard.
For nesten et år siden bodde han i kollektiv sammen med tre andre i en gammel leilighet i Groruddalen. Da det oppsto vannlekkasje i leiligheten, forsøkte de fire studentene å kontakte utleier, men uten hell. Siden de verken fikk svar på anrop, e-post eller tekstmeldinger, så de så seg nødt til å kontakte et rørleggerfirma selv.
— Vi kunne ikke bare la det lekke. Det sto i kontrakten at utleier skulle dekke eventuelle lekkasjer, men han svarte oss ikke, sier Wennersgaard.
7000 kroner fra studentlommeboka
Utgiftene for rørleggeren kom på 7000 kroner. Det måtte de selv legge ut for, ettersom de ikke fikk kontakt med utleier. Da de endelig fikk kontakt, forsøkte utleieren å argumentere med at han hadde en spesialavtale med et annet rørleggerfirma enn det de hadde brukt, og at de ikke kunne skaffe privat hjelp utover det.
— Problemet var at vi ikke fikk kontakt med ham, så da måtte vi ordne det selv, sier Wennersgaard.
Også depositumet skapte uenighet mellom utleier og Wennersgaards kollektiv. Ifølge Wennersgaard holdt utleier igjen hele depositumet i omtrent et halvt år.
— Han forsøkte å trekke oss for en feil med vasken og noen problemer i gulvet, men de feilene var der før vi flyttet inn. Det var en gammel leilighet, sier han og fortsetter:
— Vi visste at vi hadde krav på å få dekket vedlikehold av leiligheten, men hadde ikke noe særlig kompetanse eller kunnskap om depositum.
Wennersgaard er ikke alene om å være usikker på hvilke rettigheter man har som leietaker.
– Det er svært viktig å være klar over både rettigheter og plikter, sier Ole Martin Juul Slyngstadli.
Han er medarbeider i husleie- og gjeldsgruppen til Jussbuss som tilbyr gratis rettshjelp. Her er Jussbuss’ fem tips til studenter som leietakere.
Les Universitas' journalist oppgjør med SiOs budsjettkalkulator: En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk!
1. Les kontrakten
Jussbuss’ klare råd er å lese kontrakten nøye i forkant, slik at man vet hva man forplikter seg til. I første omgang må man bli enige om innholdet i leiekontrakten.
Det finnes to ulike typer kontrakter: En tidsubestemt og en tidsbestemt leiekontrakt.
En tidsubestemt leiekontrakt har ikke satt en øvre begrensning på hvor lenge leieforholdet skal vare. Er det ikke avtalt noe annet, er oppsigelsestiden på tre måneder, og gjelder fra måneden etter man sier opp. Leietaker kan si opp en tidsubestemt leiekontrakt uten noen begrunnelse.
En tidsbestemt leiekontrakt opphører automatisk og uten oppsigelse når den avtalte leietiden er ute. Når leiekontrakten er knyttet til en boligeiendom kan det ikke avtales en kortere leietid enn tre år. Det er imidlertid anledning til å avtale en oppsigelsestid.
2. Gjennomgå leiligheten ved innflytting
– Vær nøye på å dokumentere leilighetens stand for å unngå ansvar for skader som var der da du kom. Vær sikker på at alt er skriftlig i en innflytningsprotokoll, sier Slyngstadli.
Jussbuss anbefaler å ha en protokoll både ved innflytting og utflytting. Der kan man gi huseier beskjed om, og selv dokumentere, feil i leiligheten, som hull i veggen, merker på parketten eller at toalettet lekker. Risikoen ved å ikke bemerke seg slike ting ved innflytting, er at huseier kan forsøke å gjøre leietakere økonomisk ansvarlig for skadene ved utflytting.
3. Varsle utleier så raskt som mulig om skader eller mangler oppstår.
På tross av protokoller, kan det skje at leietaker oppdager mangler ved leiligheten etter å ha bodd der en stund. I slike situasjoner er det viktig å vite hvordan man skal gå frem. I første omgang må man gi beskjed, eller reklamere, til huseier med en gang man oppdager mangelen.
– Det nytter ikke nødvendigvis å flytte inn og etter tolv måneder si at det har vært fukt der fra første dag, og deretter kreve prisavslag for hele perioden. Hvis man venter for lenge kan man miste muligheten til å gjøre for eksempel retting eller prisavslag gjeldende, forteller Slyngstadli.
Etiopias statsminister kritiseres for menneskerettighetsbrudd: Sultestreiker mot menneskerettighetsbrudd i hjemlandet
4. Ikke aksepter en ulovlig depositumsordning
– Dersom det er avtalt depositum, ikke aksepter at huseier benytter seg av en ulovlig ordning. For at et depositum skal være lovlig, må det settes i banken på sperret konto i leietakers navn, sier Slyngstadli.
Om depositumet mot formodning ikke står på en sperret konto, har leietaker krav på å få tilbakebetalt beløpet med forsinkelsesrente fra dagen det ble satt inn. Dersom utleier ikke er fornøyd med tilstanden til leieobjektet når det leveres tilbake, kan utleier dekke eventuelle utgifter med penger fra depositumskontoen.
5. Forsøk å holde en god tone med utleier
– Generelt oppfordrer vi til å ha god tone og løse ting sammen, men blir man enig om ting er det lurt å ta det skriftlig, slik at dette kan dokumenteres, sier Slyngstadli.
Selv om de fleste husleiekontrakter er standardiserte etter husleieloven, står man fritt til å avtale det man ønsker. Leietaker er likevel beskyttet av bestemmelser i Husleieloven som det ikke er mulig å avtale seg bort fra med mindre det gir leietaker fordeler.
Som leietaker kan man forhandle på kontrakten. Størrelsen på husleien er et typisk forhandlingspunkt. Jussbuss forklarer likevel at utleier sjelden vil akseptere forhandling.
– Man kan avtale seg bort fra en husleieavtale dersom man blir enig med utleier. Om man har bindingstid, men snakker med utleier og blir enige om noe annet, så går jo det fint, sier Slyngstadli.
Mener studenter må ta ordet: Skru på mikrofonen!
