Sultestreiker mot menneskerettighetsbrudd i hjemlandet

– Vi gjør dette på grunn av alle menneskerettighetsbruddene i hjemlandet, sier Firaol Muktar Osman (31).

Osman, som til vanlig studerer økonomi, var en av over 100 demonstranter som fredag ettermiddag møtte opp utenfor Stortinget i protest mot regimet i Etiopia. Det var Oromo Youth Association og Det oromiske samband i Oslo som arrangerte demonstrasjonen.

Før demonstrasjonen på fredag hadde Osman sultestreiket siden onsdag sammen med andre unge norsk-etiopiere i Norsk-Oromo Ungdomsbevegelse.

Med slagord som «Etiopias statsminister er en diktator!» og «Vi vil ha frie valg!», marsjerte demonstrantene fredag fra Stortinget til Utenriksdepartementet (UD) for å gjennomføre en markering og overlevere en rekke krav til UD.

– Vi ønsker blant annet en formell fordømmelse av undertrykkelsen og fengslingen av opposisjonelle, sikre at alle norske borgere som for tiden befinner seg i Etiopia er trygge og oppfordre til demokratiske og rettferdige valg fortløpende, sier Osman.

Har det offentlige ytringsrommet blitt innsnevret? Å stå i dritts­tormen

Ensidig mediedekning

Osman tilhører oromofolket, som er den største folkegruppen i Etiopia. På tross av dette har oromoene en lang historie med undertrykkelse. Ifølge Amnesty har etiopiske myndigheter lenge brukt ekstrem vold, tortur og politisk forfølgelse for å slå hardt ned på enhver form for kritikk eller mistenkt motstand. Oromofolket har vært spesielt hardt rammet.

– Vi ønsker et føderalt system hvor alle etniske grupper får like rettigheter. Vi ønsker også at vårt språk blir et føderalt språk, i likhet med det amhariske språket, sier Osman.

Han uttrykker bekymring for at oromofolk fengsles og at protester slås ned på. Da den oromiske musikeren og aktivisten Haacaaluu Hundeessaa ble skutt og drept i juni ble flere oromiske nyhetsmedier stengt ned, journalister fengslet og internett skrudd av i hele landet. I kjølvannet av drapet oppsto det protester hvor 500 mennesker skal ha mistet livet.

– Det er nesten bare statlige medier som får operere, så all informasjon som kommer ut av landet er kontrollert og manipulert, sier Osman.

Lovise Aalen, forsker ved Chr. Michelsen Instituttet, underbygger Osmans påstand. Hun forteller at Oromo Median Network (OMN) var et veldig viktig talerør for oromoenes interesser. De fikk i 2018 lov til å åpne opp igjen under Abiy Ahmed, men under sommerens demonstrasjoner ble flere oromoaktivister arrestert, blant annet lederen for OMN.

– Dette førte til nedstengelse, og det er nå stort sett bare statseide kanaler som opererer. Deres dekning av saken er veldig ensidig, forteller hun.

Et nytt håp?

I 2018 overtok nå 44 år gamle Abiy Ahmed som statsminister i Etiopia. Han lovet store reformer og forandringer og fikk raskt fullført en fredsavtale mellom Etiopia og Eritrea. Det siste resulterte i Nobels fredspris i fjor.

Da han overtok makten i Etiopia som leder for Oromo Democratic Party (ODP), hadde den lenge undertrykte etniske gruppen, oromofolket, store forventinger til forandringene som skulle følge. Men for mange oromoer, har skuffelsen vært stor.

Les om studentidretten: –⁠ Noe av det viktigste sosiale vi gjør

– Mange av de problemene oromoene før opplevde, har ikke blitt tatt hånd om av Ahmed. Dette gjør at mange oromoer, som trodde situasjonen ville bli bedre, føler nå på en stor skuffelse, forteller Aalen.

Hun forteller videre om hvordan Ahmeds opprettelse av et nytt parti, The Prosperity Party, har skjøvet Oromofolket lengre unna.

– Han har gått vekk fra kravene fra oromoene om fokus på etnisk representasjon, og vil heller fremelske den etiopiske identiteten.

Denne analysen støttes av Firaol Muktar Osman.

– Utad er det mange fine ord, men innad styrer han med jernhånd, sier Muktar Osman.

— Nylig var han også og tok bilder i en militærleir hvor det er barnesoldater. Vi synes ikke det er greit hvordan han holder på.

– Abiy Ahmed har vel fått gjennomført enkelte ting, han slapp jo blant annet ut politiske fanger fra fengsel kort tid etter han ble valgt?

– Mange av de folka har blitt kastet i fengsel igjen. For eksempel var det en kvinnedemonstrasjon for ikke lenge siden, og da ble mange av kvinnene arrestert og fengslet.

Krever handling fra UD

Demonstrantene la frem en rekke krav til UD hvor de blant annet krever en formell fordømmelse av fengslingen av opposisjonelle.

– Tror dere UD vil etterkomme kravene?

– Ja, det har vi tro på. I USA har det også vært store bevegelser for det samme, som har resultert i at USA har stanset enkelte overføringer til landet.

På spørsmål fra Universitas svarer Utenriksdepartementet på e-post at de er godt kjent med Det Oromiske Samband i Oslo, nettverk av oromiske organisasjoner og øvrige støttespilleres bekymringer over situasjonen i Etiopia samt appell til norske myndigheter.

«Vi følger dette opp gjennom etablerte kanaler og vil også invitere representanter fra de oromiske gruppene til et møte i Utenriksdepartementet», skriver Merete Dyrud, seniorrådgiver i seksjon for Afrikas Horn og Vest-Afrika i Utenriksdepartementet.

Universitas tester munnbind! Engangs, bomull, fancy eller hjemme­laget?