– Endelig er det staten som må svare for seg

– Det er masse gode idealistiske advokater som er helt uvurderlige for oss. Så det å kunne være en av dem, få aktivister ut av fengsel eller saksøke oljeselskaper, er noe jeg vil bruke livet på, sier Gina Gylver til Universitas over Zoom.

20-åringen tok over ledervervet i miljøorganisasjonen Natur og Ungdom (NU) denne måneden. Bare noen dager tidligere kom nyheten hun har ventet på: Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg krever at Norge svarer på klagen hun sammen med fem andre aktivister, NU og Greenpeace sendte til domstolen i juni i fjor.

Les også: Åpner for fysisk undervisning:– En gledens dag

Klagen hevder at ny oljeboring i sårbare områder i Barentshavet bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som gir rett til liv og privatliv (se faktaboks).

I to år skal hun lede organisasjonen gjennom det som muligens kan ende i en dom mot Staten. Med fulltidsjobb som klimaaktivist er studietiden satt på vent. Men når hun er ferdig som NU-leder, vil Gylver studere juss.

– Det har jo klimasøksmål vært med å påvirke, sier hun.

– Du har fått mersmak på jussen av denne saken?

– Ja, og det er litt utrolig, i forhold til at vi har tapt og tapt, sier hun og ler, før hun legger til:

– Men vi har vunnet mye samtidig.

Staten på tiltakebenken

Alt startet sommeren 2016, på et loft på NUs sommerleir, da Gylver var 15 år. NU vedtok at de skulle saksøke den norske staten. Sammen med Greenpeace mente aktivistene at ny oljeboring i Arktis brøt med Grunnlovens miljøparagraf, § 112, som gir oss rett til et sunt og levelig miljø.

Gylver fulgte rettssaken i Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett. Den endelige dommen fra Høyesterett kom i desember 2020, og slo fast at tildelingen av lisenser verken strider mot Grunnlovens miljøparagraf eller mot menneskerettighetskonvensjonen.

– Jeg ble overrasket over hvor forsiktig domstolen var, at den ikke ville ta i menneskerettigheter i det hele tatt, sier Gylver.

Nå håper hun at EMDs behandling av klimaklagen kan påvirke internasjonal juss.

– Klimakampen truer grunnleggende menneskerettigheter. Denne saken åpner veien for flere lignende saker, som kan gi oss rettsvernet vi ikke har, sier NU-lederen.

Mange i NU kjenner nå på at the tables have turned, tror Gylver.

– Gjennom hele rettssaken, særlig i starten, var det noen som avfeide det som et sirkus-stunt som ikke hadde noe i en rettssal å gjøre, sier hun.

– Endelig er det Staten som må sitte på tiltalebenken og som må svare for seg.

Jussprofessor: – Høyesterett sviktet

EMD har gitt den norske klimaklagen status som «impact case». Det betyr at saken gjelder påstander om rettighetsbrudd som EMD ikke har tatt stilling til før.

Det betyr også at saken kan få stor betydning for det norske og europeiske rettssystemets tolkning av menneskerettigheter i framtiden.

– Om EMD avsier en dom mot Norge, blir det virkelig et taktskifte, ikke bare i det norske rettssystemet, men også i andre europeiske land, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo Beate Sjåfjell.

Hun er en av flere jusprofessorer som har stilt seg kritiske til dommen fra Høyesterett, og er fornøyd med at klimaklagen nå er til behandling i EMD.

– Det viser at de følger med i tiden og prioriterer saker etter hva som er de store menneskerettighetssakene nå, sier hun, og legger til:

– I motsetning til Høyesterett, som sviktet fullstendig i klimasøksmålet.

Dersom EMD dømmer Norge, går saken videre til Europarådets ministerkomité som skal sørge for at Norge følger opp dommen. Deretter må den norske regjeringen finne ut av hvordan de skal ta stilling til den.

– Alt dette kommer helt an på dommen. EMD overlater i utgangspunktet ganske mye til nasjonal diskusjon om hvordan nasjonen skal oppfylle en dom.

Sjåfjell håper på seier for saksøkerne.

– Hvis utdelingen av lisensene (i Barentshavet, journ.anm.) var et brudd på EMK, er det vanskelig å se for seg at det ikke vil ha store konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk.

– Prioriterer klimaklagene høyt

De norske aktivistene har sluppet gjennom et nåløye. EMD filtrerer ut 95 prosent av sakene de får.

Det norske klimasøksmålet er den tredje klimaklagen EMD har tatt til behandling. I desember i fjor godkjente de et lignende søksmål fra portugisiske barn og unge, som anklager 33 europeiske land, deriblant Norge, for å forsterke klimakrisen.

Og i mars i fjor ga EMD grønt lys til saken fra en gruppe eldre sveitsiske kvinner, som anklager Sveits for å bryte innbyggernes menneskerettigheter ved å ha for lave klimaambisjoner.

– Det er fortsatt små tall, men det er likevel verdt å merke seg at EMD prioriterer de første klimaklagene høyt, sier Jenny Sandvig, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Men selv om EMD ber norske myndigheter om å svare på klagen, kan den fortsatt bli avvist senere av prosessuelle grunner.

​​

– Hva betyr det da at EMD ber den norske stat uttale seg i saken?

– Det betyr at saken er tatt til behandling og at det åpnes en kontradiktorisk prosess mellom partene før EMD avsier en avgjørelse. Det behøver ikke bety at EMD vil si seg uenig med Høyesterett.

Les også: Digitale kompendier er endelig på plass

Klimasøksmål doblet i antall

Globalt pågår det nå 1500 klimasøksmål i over 38 land, viser en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP). Antall søksmål er doblet fra 2017 til 2020. Sist uke kom nyheten om klimaaktivister i Argentina som saksøker staten for oljeutvinning i Argentinahavet, der blant annet Equinor planlegger et leteprosjekt.

NU-leder Gylver tror det bare vil komme flere klimasøksmål framover.

– Behovet presser seg frem etterhvert som klimakrisen spinner ut av kontroll, sier hun.

Hun tror likevel ikke rettens vei er den eneste veien å gå for aktivister. Jusprofessor Sjåfjell er enig.

– Det er ikke den veien å gå som vil løse alt. Mange saker blir avvist. Sånn er det med grenseoverskridende spørsmål, sier hun.

Utålmodig

Det har vært fullt kjør for NU-lederen siden hun overtok vervet 8. januar. NU samler nå troppene for å gjennomføre sivil ulydighet i Førdefjorden mot gruvedumping i februar. Regjeringen har nylig tildelt 53 nye letelisenser på norsk sokkel, og Gylver – i likhet med store deler av miljøbevegelsen – er ikke fornøyd.

– 2022 har startet helt forjævlig, kan vi jo si, både for klima og natur, sier hun.

Svaret fra Regjeringen på klimaklagen kommer 13. april.

– Gleder du deg til svaret?

– Nei. Det har jo aldri vært tilfredsstillende å høre på regjeringsadvokaten, og jeg tviler på at å lese svarene kommer til å være det heller, sier Gylver, før hun legger til:

– Men jeg gleder meg til å komme videre. Jeg er ikke en veldig tålmodig person, så dette søksmålet presser tålmodigheten min til det ytterste.

Universitas har vært i kontakt med Regjeringsadvokaten som sier de «tar til etterretning at EMD har stilt spørsmål i saken, og ser frem til å redegjøre for norske myndigheters syn på de spørsmål som er stilt.»

Les også: Oslomet-ansatt dømt for vold mot politiet under Sian-demon­stra­sjon

Dette er klagen

• Seks aktivister, NU og Greenpeace mener at ny oljeboring i sårbare områder i Barentshavet bryter med artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som omhandler retten til liv og privatliv.
• Saken reiser også spørsmål ved om de unge klimaaktivistene er indirekte diskriminert ettersom de gjennom sin levetid må bære en uforholdsmessig byrde av skadene klimagassutslippene vil kunne føre til, jfr. EMK artikkel 2, 8 og 14.
• Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har bedt den norske regjeringen om å uttale seg om saken om klimasøksmålet innen 13. april 2022.
• Selv om EMD ber norske myndigheter om å svare på klagen, kan den fortsatt bli avvist senere av prosessuelle grunner.
• Disse står bak klagen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen: Ingrid Skjoldvær (28), Gaute Eiterjord (26), Ella Marie Hætta Isaksen (23), Mia Chamberlain (23), Lasse Eriksen Bjørn (24), Gina Gylver (20), Natur og Ungdom og Greenpeace Norden.
• Kilde: Klimasøksmålet / Greenpeace / NIM