En fryd å se på

Det er liten tvil om hvem som er dagens største hype. Lenge før Young Dreams gjør seg ferdig på Amfiet, trekker folk bort til Vindfruen ved siden av for å oppleve en annen bergensk indiekvintett: boy pablo, frontet av 19 år gamle Nicolas Pablo Muñez. Det blir tidlig klart hvorfor – når den shortskledde guttegjengen kommer på, sparker de i gang en fest uten like klokken fire på ettermiddagen.

Drømmende, mystisk elektronika på Øyafestivalen: – På grensa til hypnotiserende

«Eg e sliten og vi har bare spilt tre sangar», ler vokalist Nicolas og ser seg rundt. Det er ikke rart - både Muñez og festivalens mest teatralske keyboardist fyker rundt som propeller på scenen og leker seg ustoppelig. De har karisma i bøtter og spann, og drar med seg hele publikum lett som en plett. Når bandet tilsynelatende ut av ingenting plutselig covrer Beat It, keyboardist Eirik hopper inn i Muñez' scenespot og kjører på med moonwalk, skriker Bik Bok-jentegjengen lengre borte så høyt at tinnitusen lurer rundt hjørnet.

Men det er ikke bare sceneshowet som holder stand. Det er ingenting å utsette på det musikalske nivået, heller: gjengen er forbløffende samspilte, med en dynamikk dem i mellom som er en fryd både å se og høre på. Midt i settet tar de det litt ned, noe som er nødvendig for å gi både dem selv og publikum en pustepause. Så kommer «Losing You», deres (så langt) største hit, og femmergjengen er igjen på topp. Det er umulig å si hvem som koser seg mest: de på eller foran scenen.

Fikk du med deg denne? – Få med jenter i den moshpiten!

boy pablo har allerede en utsolgt USA-turné i baklommen, og reise til både Asia og rundt om i Europa nå i høst - mens hjemlandet selv er litt treigere på avtrekkeren. Det har forhåpentligvis endret seg etter disse førti minuttene. Norge har fått fem nye indieprinser.