Etnisk-prog sjarmbombe

Ofte kan det være slik at man ikke liker eller forstår det man ikke helt klarer å plassere. Men 9 grader nord blander uanstrengt det eksotiske og det familiære sammen til noe som rett og slett fungerer utrolig godt live. Kvarteten, som kommer fra Bergen, har røtter i Sri Lanka gjennom frontfigurer og søstre Mira og Dipha Thiruchelvam. Dette er også bakgrunnen for bandets navn – 9 grader nord for ekvator ligger den srilankiske byen Jaffna, hvor søstrenes foreldre er fra. Følgelig synger de også på tamilsk.

Selv beskriver de musikken sin som etnisk progressiv. Det er en presis, men samtidig fattig beskrivelse av et band med et utrolig rikt og krydret lydbilde. Med røtter i srilankisk folkemusikk veksler de mellom instrumenter som cajon-trommer, gitar, cashaka, og minst et dusin forskjellige fløyter.

Denne konserten rørte og imponerte Universitas' anmelder: Med følelsene utenpå kroppen

Med låter de forklarer at handler om unødvendige bachelorgrader og smerten ved å være b-menneske under a-menneskenes hegemoni, bringer de med seg en god dose sjarm og stor evne til å kommunisere. De klarer etterhvert også å lokke tilskuerne vekk fra cocktailbordene og fram foran scenen for å danse, slett ingen selvfølgelighet på gamle Victoria.

Fikk du med deg denne? – Det ser nesten ut som at han har det vondt

Det føles litt som om alle norske musikere har covret Jokke & Valentinerne. Det er imidlertid få av dem som lykkes like godt som denne gjengen gjør med sin versjon av «Her kommer vinteren», som de debuterte på NRKs Trygdekontoret tidligere i år. De gir låten sitt særpregede avtrykk, og lykkes samtidig i å bevare dens røffe essens, takket være lillesøster Diphas upolerte og herlig brølete vokal. Coveret eksemplifiserer bandets allsidighet og at de innehar en ekte forståelse for innholdet de spiller, hvilket slett ikke kan tas for gitt.

Mystisk på Øyafestivalen: – På grensa til hypnotiserende

9 grader nord har bare vært et band i rundt to år, og det skinner først og fremst gjennom ved at de ikke har spesielt mange låter — faktisk blir de nødt til å kjøre repetisjon når publikum klapper for ekstranummer etter at de i utgangspunktet rundet av med siste utgivelse, «Hymn». Selve sceneshowet er også en smule beskjedent, men med sin sjarmerende energi og unge alder kommer de enkelt unna med det. Det at de leverer såpass solid med de enkle virkemidlene de bruker er enn så lenge imponerende nok. Med et par år til på baken kan dette bli et av Norges aller kuleste liveband.