Aleksander Kostopoulos:
– Fint, men forutsigbart
Til lyden av øm falsett og skarpt trommespill beviser Aleksander Kostopoulos at en trommeslager godt kan lykkes som sanger og låtskriver.
På sitt debutalbum Faleo tar Aleksander Kostopoulos deg med på en reise gjennom sjangere som passer like godt til ensomme søndager så vel som lange dager på lesesalen. Melankolien er i førersetet på denne åtte spor lange debutplata, som muligens har som mål å adressere alle de eksistensielle krisene du måtte ha i løpet av en lang høst.
Til tross for bodøværingens bakgrunn som perkusjonist, er det melodiske i sentrum, og det er tydelig at han har brukt filmmusikk som en sentral kilde til inspirasjon. I sangen «Juhave» er det ingen vokal, men heller innslag av replikker fra filmen The Portrait of an American Business fra 1941 som akkompagnerer trommene og det forsiktige pianoet.
Denne albumdebutanten imponerer stort: Får Jon Olav til det umulige?
Sjangermessig er det vanskelig å plassere Kostopoulos. Det er tydelig at tidligere samarbeid med blant andre joikere, jazzmusikere og progressive rockere har satt sitt preg på plata. «Saklageto», som er det første sporet, har et tydelig elektronikapreg, mens de påfølgende låtene minner mer om rock og hip hop, før det blir tungt cinematisk mot slutten. Han synger selv på silkemykt nordnorsk på alle sporene unntatt de to siste.
Likevel er det en snikende følelse av at dette er noe man har hørt før. Kostopoulos beviser at en trommeslager kan lykkes som soloartist, men han bringer lite nytt til et bredt musikklandskap. Det er stødig, men uspektakulært — men for alle som digger Sigur Rós er dette derimot en sikker vinner.
Fikk du med deg denne?Et band uten plan
Faleo er komfortabelt å ha på øret, dog er det langt fra et revolusjonerende verk. Gjennom sjangereksperimentering og høy falsett gjør Kostopoulos et hederlig forsøk på å lage noe eget, men klarer det bare nesten.