Vellykket poesi: Med dette albumet viser Jon Olav at han er her for å bli, mener Universitas' anmelder.

Får Jon Olav til det umulige?

I det Jon Olav etterlyser kunstnerisk integritet, får han kanskje til det umulige.

Publisert Sist oppdatert

Ung poesi

  • Artist: Jon Olav
  • Plateselskap: Lydheim

I vår vant Jon Olav Urørt-finalen med låta «Hei Erna!», og nå kommer endelig debutalbumet Ung poesi. I en norsk musikkverden hvor alle prøver å være den neste Sigrid, Bergensrappere eller Kygo, er det forfriskende å endelig høre skranglete indiegitarer igjen.

Selv om Jon Olav og gjengen ikke gjør noe nyskapende innenfor sjangeren indierock, holder de seg til en formel som funker hver eneste gang. Lydbildet er tett, tørt og klart, og det er herlig produsert og mikset. Instrumentene komplimenterer hverandre, refrengene er catchy og de tidvis triste balladene er et etterlengtet pust i bakken for lytteren i en ellers stressa og grå hverdag. Ved å smakfullt stjele fra alle artister han liker, oser det kreativitet av låtskrivinga, selv om «I Spy» en litt for opplagt Mikhael Paskalev-kopi i platas andre kutt. Likevel, det fengende refrenget og tekstens snertne sparking oppover gjør at man lett kan overse dette.

Denne karen imponerer også stort: –⁠ Impo­ne­rende scenetekke

Og det er kanskje lyrikken som skiller Jon Olav fra andre samtidige musikere. Med liten ironisk distanse oppmaner han til revolusjon, kunstnerisk integritet og substansiell klimapolitikk. Han setter likevel av tid til litt innovervendt refleksjon uten at dette blir for prosaisk eller påtatt.

Det eneste negative med denne plata er at de fleste sterke låtene har vi allerede hørt fra før gjennom singelslipp, men det betyr ikke at det ikke finnes gull imellom disse. På vakre «Nok» og «Bli her og sitt» skinner Jon Olavs fløyelsmyke stemme, og man kan sverge på at et eller annet sted der ute i verden sitter Thom Yorke og nikker anerkjennende.

Denne gjengen har nettopp sluppet album: Et band uten plan

Til nå har medieoppmerksomheten rundt Jon Olav dreid seg mest om Urørt-bragden. Med dette albumet og dets skarpe samfunnskritikk, herlige musikalitet (og en rød Blekkulf-caps) bør dette bli annerledes. En ting er sikkert etter å kjørt plata seks ganger på repeat: Jon Olav er her for å bli! Kanskje greier han det umulige og feller regjeringa på egen hånd.

Powered by Labrador CMS