Søstrene Mari og Helene bor på eldrehjem – Vi er aldri alene

– Vi forsøker å holde mest mulig åpent for de eldres del. Vi prøver å gjøre mest mulig normalt for å hindre at de isolerer seg. Vi har hatt sosial kontakt så langt det er mulig i henhold til gjeldende smitteverntiltak, sier barnehagelærerstudent Mari Thorsen (21).

I august flyttet hun ut av studenthybelen og inn i seniorhuset i Pastor Fangens vei 22. Mellom henne og den eldste beboeren er det 78 år. Vegg i vegg bor også storesøster og tannlegestudent Helene Thorsen (23). Hun har bodd her i tre år allerede og fikk lillesøsteren som nabo da den forrige studenten flyttet ut.

Les også: 1 av 2 studenter vil gi alle i Norge gratis penger: –⁠ Borgerlønn gir større frihet

Å tenke smitteverntiltak før fellesskap har blitt en naturlig og gledesløs rutine det siste året. Det er derfor med sunn skepsis at Universitas takker ja til invitasjonen om å trå over dørterskelen og inn i et hus med beboere der de fleste tilhører risikogruppen. I fellesstua er det nok av stoler og god plass til å holde avstand. På veggen henger et skilt:

«We are not old. We are recycled teenagers.»

Men til tross for ungdommelig optimisme slipper ikke tanken taket: Hva om vi har tatt med oss smitte inn hit?

— Dere er kanskje allerede vaksinert, dere?

— Nei, sier de to søstrene i kor. De lar oss likevel ta av munnbindet når vi setter oss på den andre siden av bordet.

— Men dere får altså lov til å ha besøk?

— Ja, vi kan jo leve sånn som andre, ha så mange venner på besøk som det er lov til. Men vi prøver jo å ha færrest mulig inn. Bare det å la noen ta på døra, liksom, det er litt sånn: «Kanskje ikke», sier Helene Thorsen.

— Jeg har ikke hatt noe særlig besøk, det har vel ikke du heller?

Hun nikker i retning lillesøster Mari.

— Nei, jeg husker ikke sist jeg hadde besøk, svarer hun.

Alle beboere må forholde seg til smittevernreglene som gjelder til enhver tid, men ellers kan de ta imot besøk mer eller mindre som normalt.

— De som trenger det mest, har fått besøk av sin nærmeste familie, sier Helene.

Aldri tilbake til hybelen

Da kommer to gode naboer godt med. Mari og Helene får redusert husleie mot å stille opp for de eldre beboerne i seniorhuset på Tåsen. Studentene skal ikke jobbe slik ansatte ved hjemmet gjør, men en del av avtalen er at de arrangerer sosiale sammenkomster som filmkvelder og måltider og tar seg tid til å se og besøke de andre beboerne.

Prosjektet er satt i gang av Oslo kommune og er inspirert av en lignende ordning i Nederland, der studenter og eldre bor sammen og nyter godt av hverandres samvær. Ordningen skal i utgangspunktet bidra til at beboerne får en mer aktiv og sosial alderdom. Men å bo sammen på tvers av generasjoner har flere positive sider, skal vi tro de to studentene.

— Det er jo veldig givende for oss også, alt det sosiale, sier Mari.

Helene er enig:

— Har du en dårlig dag, går du opp hit, og så blir du plutselig glad igjen. Det har mye å si.

Da Mari flyttet inn i august, hadde hun bodd et år på en 17 kvadratmeter stor studenthybel med hems. Nå har hun 40 kvadratmeter for seg selv, stort bad og fire etasjer med fellesarealer. Det frister ikke å flytte tilbake til den trange studenthybelen.

— Det var en stor kontrast, dette er mye bedre. Her er det mye mer sosialt, jeg føler meg mindre ensom selv også. Det er ikke bare en fordel for de eldre. Det er veldig koselig, å bare kunne gå opp og snakke med dem. Du kjenner alle naboene dine, og man bygger jo vennskapsrelasjoner her og, sier hun.

Et eksempel på det er 98-åringen Randi, som har lagt sommerplanene sine til Mandal, for å besøke de to søstrene i deres hjemby.

— Du fikk ikke kontakt med de andre på samme måte da du bodde på studenthybel?

— Nei. Det ble liksom til at man kanskje sa hei, og det var det, sier Mari.

Et godt naboskap

Både Helene og Mari tror de har hatt det bedre enn de fleste andre studenter i koronaåret. Rundt halvparten av alle landets studenter sier de var ensomme i 2020, ifølge Studiebarometeret. Fire av fem sier de har savnet det sosiale studiemiljøet.

— Jeg tror det har hatt ekstra mye å si det siste året, at vi bor her. Vi er jo aldri alene, sier Helene.

Mari sier hun har tenkt mye på hvor heldig hun er det siste året.

— Mange sier det også til meg, at de er så glade for at jeg bor her. Så er vi ikke alene. Nå har jeg jo både søster og gode naboer, så da er det alltid noen å gå til, sier hun og ser på søsteren sin med et smil. Helene smiler tilbake.

Smitteutbrudd og isolasjon

Søstrene forteller likevel om flere inneaktiviteter, møter i mindre grupper og savnet etter å ta med de eldre på aktiviteter utenfor seniorhusets fire vegger. Men våren som er like rundt hjørnet, bærer bud om lysere tider.

— Det gleder vi oss veldig til, da kan alle trekke ut i hagen og kanskje grille litt pølser og spille bocha, sier Helene.

Blant høydepunktene i året som gikk, var shoppingtur på Storo med Steinar som trengte ny garderobe, og sushikveld med Inger som tidligere har bodd i Kina. Men det har ikke bare vært fryd og gammen: Barnehagelærerstudenten Mari jobbet som vikar i Oslos største barnehage, på den gamle Margarinfabrikken i Sagene bydel, da det ble oppdaget et smitteutbrudd i februar.

— Da fikk jeg hetta. Jeg kom på jobb den dagen, og det første jeg fikk vite, var at det hadde vært smitteutbrudd, og at barnehagen kom til å bli stengt. Da var det bare å teste seg så fort som mulig. Jeg skulle egentlig hjulpet til her den dagen, men da isolerte jeg meg nede på hybelen, forteller hun.

Testresultatet kom tilbake som negativt. Og ellers har det ikke vært et eneste utbrudd eller nesten-utbrudd i seniorhuset.

— Heldigvis har vi ikke dratt inn noe smitte. Det er jo det verste tenkelige som kunne ha skjedd. Og vi går hele tiden med tanken i bakhodet — hva hvis det skjer? sier Helene.

Men nå som de eldre etter hvert er vaksinert, kan også søstrene senke skuldrene.

Har vært kreative

Strenge smitteverntiltak har tvunget de ansatte i Pastor Fangens vei til å tenke kreativt. Det forteller seksjonssjef Heidi Karsrud Nordal over telefon et par dager etter at Universitas besøkte seniorhuset. Mange av de eldre beboerne ønsker ikke besøk utenfra, ettersom de tar smittevernet på alvor.

— Mari og Helene har vært en fin erstatning. Noen beboere har hatt mer behov for deres form for sosiale kontakt i en eller annen grad, enten det er over telefon eller å møtes fysisk med god avstand. Det er et redusert tilbud, vi har for eksempel ikke hatt de store felles arrangementene som grillfest, julemiddag, sommerfest, høstfest, konserter og så videre, sier Nordal.

Oslo kommune har planer om å utvide prøveprosjektet som startet i seniorhuset på Tåsen. I løpet av 2022 skal flere studenter bosettes på Oppsal sykehjem. Nordal mener ordningen kan være en løsning for å redusere ensomhet blant både eldre og yngre.

— En del av bakgrunnen for «medbeboere» er at studentene er med på å forebygge ensomhet blant de eldre ved å være samtalepartnere, fremme et godt naboskap og bidra til bomiljøet og møter mellom generasjoner. Slik unngår også studentene ensomhet. Dette går begge veier, sier hun.

Les også: Odontologisk fakultet vil prioriteres i vaksinekøen: – Vi skal ikke utdanne B-tannleger

Utfordrer SiO til å tenke nytt

I et tidligere intervju med Universitas sa Nordal at ordningen kan være med på å løse boligmangelen blant studenter i Oslo. 2019 slo alle rekorder da over 6000 studenter sto i kø for å få SiO-bolig.

— Tenker du at flere aktører i samfunnet bør tenke nytt rundt løsninger der unge og eldre kan bo sammen?

— Ja, jeg tenker at her kunne mange aktører vært aktive. Obos og USBL, men også SiO kunne ha samarbeidet med en eller flere av de store utbyggerne og lagt til rette for bolandsbyer hvor eldre, unge og enslige møtes naturlig og kan bo sammen, sier Nordal og legger til:

— Da tror jeg vi også unngår en del stigmatisering og oppnår høyere grad av raushet og inkludering fordi man møter personer med ulike utfordringer, bakgrunn og eventuelle funksjonsnedsettelser. Når en homogen gruppe bor sammen, blir jo ingen utfordret på å møte fellesskapet.

Les også: Byrådet gir 700.000 til SiO Helse