1 av 2 studenter vil gi alle i Norge gratis penger: – Borgerlønn gir større frihet

I en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon og Universitas svarer 53 prosent av studenter at de er positive til innføring av borgerlønn, altså en garantert inntekt til alle borgere i Norge.

– Det høres positivt og moderne ut, sier Kalle Moene, professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO), til resultatet av undersøkelsen.

Les også: Byrådet gir 700.000 til SiO Helse

– Barnetrygd for voksne

Ideen om en form for universell grunninntekt garantert av staten har vært diskutert i århundrer. De siste tiårene har debatten fått en oppsving i forbindelse med blant annet økende økonomisk ulikhet og automatisering av arbeidslivet.

– Det er en inntekt som er ubetinget av din egen inntekt og av din egen status på andre områder, enten du er arbeidsløs eller student eller hva som helst. Enkelt sagt er det en barnetrygd for voksne, sier Moene.

Han har, med sin faglige bakgrunn fra økonomifaget, markert seg nasjonalt og internasjonalt som en forkjemper for borgerlønn – eller grunninntekt, som han selv kaller det.

Ønsker en «utviklingsbonus»

Moene har foreslått en modell han kaller universal basic share eller utviklingsbonus, der alle innbyggere får utbetalt en sum fastsatt ut fra nasjonalinntekten, det vil si den samlede inntekten i landet.

– På den måten får du også en vekst i grunninntekten til folk når landet av ulike grunner får økonomisk vekst. Man slipper også å reforhandle inntekten hvert år, forklarer han.

Han mener borgerlønn burde innføres av både rettferdighetsmessige og praktiske grunner. Han sier den rettferdige siden dreier seg om det samme som fordeling.

– Mye av inntekten i samfunnet er skapt av at vi holder fred med hverandre og har gode institusjoner og ordninger. Da er det dumt å dele den inntekten ut fra hva slags kapital man har, og hvor lang utdanning man har, sier Moene.

Den praktiske siden handler om å forenkle store deler av offentlig sektor.

– Det er en forenkling av den nederste delen av velferdsstatens støtteordninger. Noen ordninger vil falle bort, men det betyr ikke at sosialstønad og slikt skal falle helt bort, det vil være på toppen av det man får i grunninntekt, sier Moene og legger til:

– Man trenger ikke ha en finjustert metode som må regnes på millimeteren for å finne ut hvem som skal få støtte og hvordan man skal få det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Borgerlønn gir større frihet

Daniel Fullman (24) studerer samfunnsøkonomi og sitter i styret til Rethinking Economics Blindern. Rethinking Economics er en organisasjon som jobber for pluralisme i økonomifaget for å få rom til flere perspektiver og teorier.

Fullman er selv en del av de 53 prosentene som er positiv til ideen om borgerlønn, selv om han ikke er like positiv til ideen om en helt flat universell utbetaling til alle.

– Det virker ikke som en kjempegod investering å gi penger til folk som allerede har høye inntekter. Jeg tror det kan funke like bra med en progressiv borgerlønn, der man ikke får borgerlønn når man kommer opp på et visst inntektsnivå, sier han.

Fullman mener det kan være en effektiv måte å utradere fattigdom på.

– Du garanterer jo at alle er på et visst inntektsnivå og fjerner en del usikkerhetsmomenter som bidrar til stress, sier han.

At halvparten av norske studenter er positive til borgerlønn synes han ikke er rart i det hele tatt.

–Det er en av gruppene som tjener minst og som finansierer store deler av forbruket sitt på lån. En borgerlønn gir større mulighet til å være heltidsstudent og frihet til å velge hva man vil studere og hvor lenge, sier Fullman og legger til:

– En ordentlig borgerlønn blir jo litt det samme som høyere studielån hvor hundre prosent er stipend.

Les også: Nå går 200 millioner kroner til tusenvis nye student­jobber

– God idé på papiret, ikke i praksis

Brutt ned på parti er det studenter som oppgir at de vil stemme Rødt, som er mest positive til borgerlønn. Hele 82 prosent av dem er positive til ideen. I den andre enden av skalaen finner man studenter som stemmer KrF og Høyre som er minst positive, der henholdsvis 48 og 34 prosent er negative til ideen.

–Jeg synes det gir mening, fordi jeg tror mange er enig i at borgerlønn er en god idé på papiret, men at man er mer skeptisk til hvordan det fungerer i praksis, sier Alexandria Gogstad (22).

Hun er andre nestleder i Høyres Studenter og har akkurat fullført en grad i politisk økonomi ved Kings College i London. Gogstad mener at det per nå ikke finnes noen gode utformede forslag til borgerlønn, og at det derfor vil være vanskelig for mange å være positive til et sånt prosjekt.

–Jeg tror vår velgermasse er mindre idealistiske og mer praktisk orientert.

Hun forteller at Høyre er negative til borgerlønn fordi det bryter med den norske modellen hvor alle skal bidra og det skal lønne seg jobbe.

– Et av målene med borgerlønn er jo å fjerne fattigdom. Det vil vi jo, men i Norge har vi Nav, som er et av de mest omfattende velferdssystemene i Europa, sier Gogstad.

Undersøkelsen viser likevel at et marginalt flertall av Høyre-velgende studenter er positive til borgerlønn. Møtt med dette viser Gogstad blant annet til at flere representanter fra høyresiden opprinnelig foreslo borgerlønn i USA da debatten startet.

– Det finnes høyretanker bak det, blant annet reduserte offentlige utgifter. Om det kan føre til det, skjønner jeg at folk kan støtte det, men da er jeg bekymret for hvordan vi skal følge opp dem som faller utenfor, og dem som er uten jobb, sier hun og legger til:

– Men det er nok noe av det som kan appellere: reduksjon av fattigdom og reduksjon av offentlige utgifter.

Likevel tror ikke Gogstad at det ville ført til lavere utgifter generelt.

– Rent praktisk, hvis vi ga alle 5000 eller 6000 kroner i måneden fra og med neste måned, så ville jo dette ført til at prisnivået i samfunnet ville økt i takt med inntekten i samfunnet.

BI-professor skeptisk

– Jeg tror ikke en omfattende borgerlønn er veien å gå.

Det sier Espen Rasmus Moen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener det knytter seg store utfordringer til finansiering og til hvordan en eventuell borgerlønn skal fases ut ved høyere inntekter.

– Man kan jo for eksempel si at for hver krone du tjener, taper du femti øre i borgerlønn, men det vil jo i praksis innebære en langt høyere marginal skatteprosent på lave og gjennomsnittlige inntekter enn vi har i dag, sier han.

Moen stiller spørsmål til hvor pengene til borgerlønn skal hentes fra.

– Hvis staten skal ha større utgifter, så må staten ha inntekter. Da må man øke skattene. Å øke skattene bare for de rike er ikke nok, man må øke skatten for alle.

Han mener det vil føre til at de med normale inntekter i netto vil tjene mindre dersom borgerlønn innføres, og at de som er i jobb, vil få det dårligere, mens de som ikke jobber, vil få det bedre.

– Incentivene til å ta seg jobb vil bli mye lavere, spesielt da for kvinner som jobber deltid. Vi kommer til å få kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Hvis det er det man vil, er jo det greit, men det vil vel de færreste, sier han.

Moen mener man i første omgang burde vurdere lønnssubsidier før borgerlønn.

– I USA får man negativ skatt om man er i jobb og tjener lite. Det innebærer at de som er i jobb, men i en lavt betalt jobb, får lavere skatt. Jeg lurer på om man ikke burde tenkt på det først, sier han og legger til:

– Nå fungerer jo ting relativt bra i Norge, selv om man kanskje kunne gjort ting som å redusere skatten for de som tjener lite. Og om man ønsker mer utjevning, kunne man økt minstefradraget, slik at de som jobber og tjener lite, tjener prosentvis mest på det.

Les også: Frp-politiker mener studenter får fritak fra klima­dug­naden: –⁠ Helt menings­løst, svarer statsråden