Skal vi bare blåse i ølen?

Du har hørt det før: «Bli med å ta én øl da!», sier en i klassen og ser bedende på deg. Blant studenter er dette kjent lingo, men alkohol som sosialt lim kan bli mer innfløkt enn som så.

Tidligere i vinter skrev Universitas om hvordan [Metoo har fått faddersjefer til å ta grep om fadderukene](1). – Vi skal redusere økonomisk støtte til forbruk av alkohol, sa president i studentorganisasjonen på BI (SIBO), Emil Lundal. I 2016 viste en undersøkelse av Sentio på vegne av Universitas og NSO at [dobbelt så mange menn som kvinner opplever at rusvaner går utover studiet](2).

Bransjeklatring

Selv om han synes det kan være fint for å få i gang praten, opplever musikkstudent Lyder Øvreås Røed (23) at rollen som å «ta en øl» har i studentlivet er problematisk.

– Det kan være slitsomt til tider. Det er på en måte en naturlig ting å gjøre i en sosial setting der det selges øl, men når man har muligheten til det hver eneste dag, så går det ikke, sier han.

Når semesteret om noen måneder ringer ut kan Røed spasere ut av Norges Musikkhøgskole (NMH) med en bachelorgrad i utøvende jazz i lomma. Muligens kan alkoholkulturen i musikkbransjen også bidratt til å ha skaffet ham noen verdifulle bekjentskaper. Han mener musikkstudenter er i en spesiell situasjon, fordi en så å si studerer 24 timer i døgnet.

– Man hører alltid på musikk, går på konserter eller øver. Ofte når man er ferdig med en konsert, før konsert eller hører på andres konserter, er det alltid øl tilstede, sier han.

Røed går fjerde året på utøvende jazz med trompet som hovedinstrument og spiller i tillegg i Fieh, Slow Is The New Fast og Bangkok Lingo. Han mener alkohol har en sentral plass både for de som studerer og driver med musikk, da konsertlokalet ofte kan bli til en networkingfest.

– Som musikkstudent vil man gjerne bli kjent med de flinke folkene og ender ofte uplanlagt opp med å bygge nettverk over en øl etter ferdigspilt konsert. Man vet hvor man treffer musikkinteresserte i Oslo, kjenner du én nøkkelperson så blir det en slags dominoeffekt, sier han.

I en bransje hvor man ofte får gratis alkohol tror Røed det er viktig å være restriktiv for at ikke grensen mellom fest og moro, jobb og seriøsitet skal forsvinne.

– Det skal liksom være litt annerledes når man drikker, og ikke en hverdagsgreie. Det bør være knyttet til fritid og gøy, og ikke assosieres med arbeid, som musikkstudenter gjør, sier han.

Ikke bare moro? For noen studenter tar alkoholen overhånd

Ufortjent positivt

Å dele noe sammen med andre er ifølge professor i sosialantropologi ved Høyskolen Kristiania (HK), Runar Døving, «klassisk i all bonding». Dette gjør alkohol til et naturlig nettverksverktøy i svært mange sammenhenger, særlig for utøvende yrker. Han mener alkohol har fått en ufortjent positiv undertone som en slags «premie», lik sjokolade man belønner seg selv med.

– Alkohol inngår i unntakssituasjoner og feiringer; «fordi jeg fortjener det». Men disse unntakssituasjonene kan man også skape selv, sier Døving.

Han problematiserer den lave toleransen for de som velger å ikke drikke.

– Majoritetskulturen er en gruppe som er veldig arrogant. Når du ikke deltar på ritualets hovedkomponent tar du også avstand fra fellesskapet. Det vekker mistenkelighet. «Er du spion? Tar du avstand fra oss?», imiterer han.

En elefant i kulturen

Døving anser alkohol som den store elefanten i kulturen vår, og mener det er all grunn til å bekymre seg for de som ikke drikker.

– Alkohol er bondingssubstans nummer én. Avholdsfolk har store problemer på grunn av alle kontekster der alkohol er obligatorisk. De som ikke drikker har ofte mindre sosialt nettverk. I et universitetsliv er nettverk like viktig som graden, sier Døving.

Drikkekultur er en stor komponent i mange ritualer, men at alkohol brukes i innvielse av studentlivet mener Døving er dumt.

– Enhver universitetsledelse bør ha en kompetent gjeng som stadig gjør ting for at det skal bli vanskeligere å drikke. Når fadderukene insisterer på alkohol i studentkulturen og mange studenter sliter med alkohol, får du en drikking som blir viktigere enn studiet, sier han.

Han forteller at HK har studentkvelder på Hvelvet hver torsdag som går utover undervisningene.

– Det gjør at fredag som undervisningstid er helt ubrukelig. Det er ingen studenter der, så vi bare fjernet hele førsteøkta på fredager. Det er helt umulig, sier han.

Utsatte yrker

Der musikkstudent Røed bekrefter professor Døvings påstand om at utøvende yrker er spesielt utsatt for alkohol som sosialt verktøy, mener standup-komiker Aleksander Økland (26) at bildet av humorbransjen som synonymt med en øl i hånda, er noe som hører fortiden til.

– Det er litt som ellers i samfunnet, folk bruker alkohol for å bli kjent, men det er nok ikke mer typisk her enn ellers. Man møtes jo på en bar, så det er lettere å drikke før du skal gjøre standup enn før du skal jobbe i barnehage, det er jo lov her, sier Økland.

Økland sluttet på prosjektledelse-studiet på Westerdals for å drive med standup på fulltid, og har drevet Stand Up Grünerløkka i to år. Selv sluttet han å drikke for ni måneder siden og synes det er utelukkende positivt å være edru i humorbransjen. Som avholds opplever han ikke å føle seg så utenfor som professor Døving skisserer.

– Jeg tror ikke man trenger alkohol for å bygge nettverk, men det kommer helt an på personen som ikke drikker og hvordan den fungerer i sosiale settinger, sier Økland.

Minoriteter i studentmiljøet

Varseltrekanten som professor Døving mener bør settes ut for de som ikke drikker og som derfor går glipp av viktig sosialisering, er ikke noe leder for Oslo Kristelige Studentforbund, Marte Holm Simonsen (27), kjenner seg igjen i som avholds.

– Jeg opplever ikke det som et problem når du først er inne i et miljø. Men jeg er veldig skamløst avholds sånn sett, og i lederrollen drikker jeg ofte sjokolademelk eller Solo for å synliggjøre at det går fint å være edru og likevel med på festen, sier Simonsen.

Simonsen studerer teologi profesjon på Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo sammen med Benjamin Thorsen Isachsen (24). De tror alle situasjonene der drikking er blitt «obligatorisk» kan skape følelsen av å være utenfor for de som ikke drikker.

– Man tenker ikke på alkohol når man har kollokvier. Det blir tydelig i en drikkesituasjon hvem som er avholds, og da er man med en gang i mindretall som avholds, sier Isachsen.

Selv om Simonsen nå er komfortabel med å være avholds, innrømmer hun at hun tidligere også har kjent på presset og tror mange opplever det som skummelt å være avholds når man er helt ny.

– Det var kjempeskummelt da jeg prøvde å starte på et studium på Lillehammer for mange år siden. Hele fadderuka var lagt opp rundt alkohol og ingenting utenom det. Jeg var redd for å skille meg ut, og da turte jeg ikke å komme. Så jeg droppa ut etter to dager, forteller hun.

Oslomet-studenter innfører hookeforbud: – Et velkomment tiltak

Likevel ute etter kjærlighet i fadderuka? Eksperten, faddersjefen og kjæresteparets tips

Alkohol som parentes

Isachsen mener fadderukene må ta ansvar for at studiestarten legger grunnlag for et sunt miljø med rom for flere typer folk, uten å holde egne avholdsarrangementer. Hovedansvaret her ligger hos majoriteten – de som drikker.

– Det er veldig forskjell på å invitere til vors med kubb, eller kubb med mulighet til å ta en øl. Det er en veldig enkel omstrukturering som gjør at alkoholen heller blir en parentes, sier Isachsen, og legger til:

– Sunn drikkekultur er noe man kan være like opptatt av som rommet for de som ikke drikker. Man bør ikke skape et tabu samtidig som man prøver å utrydde et annet.