Statsbudsjettet 2025:
Universitetene kan ta betalt for at du tar opp eksamener
I dag la regjeringen fram forslag til Statsbudsjettet for 2025. Blant forslag om skatteletter og kutt i høyere utdanningssektoren foreslår også regjeringen høyere terskel for at studenter skal ta opp eksamener.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2025. Ikke alle er like begeistret.
– Vi hadde forventet mye mer enn dette, sier leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Kaja I. Hovdenak.
Kan koste penger å ta opp eksamen
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å endre forskriften for egenbetaling ved universiteter og høyskoler. Dette betyr at institusjonene kan ta et gebyr fra studenter som vil ta opp igjen beståtte eksamener. På regjeringens nettsider begrunner de forslaget med at det er ønskelig å sikre bedre gjennomstrømming i høyere utdanning.
Samtidig foreslår regjeringen å kutte støtten til høyere utdanning med 22 millioner kroner. Dette kuttet tilsvarer de anslåtte inntektene fra gebyrene.
Dette er enda et skritt i å vanne ut gratisprinsippet, mener NSO-leder Kaja I. Hovdenak.
– Gratis utdanning er et prinsipp i Norge som vi ikke kan akseptere at regjeringen nok en gang tar et tydelig steg bort ifra. Regjeringen har sagt at gratisprinsippet står fjellstøtt. Her velger de likevel å fortsette oppsmuldringen av gratisprinsippet, stikk i strid med det de har lovet.
Stortingsrepresentant Abid Raja (V) stemmer i:
– Det er oppsiktsvekkende å se at regjeringen setter nok en spiker i kista for gratisprinsippet i Norge, ved at de nå skal innføre en eksamensavgift, sier han til Universitas.
Rektor ved Oslomet Christen Krogh er også kritisk til tiltak som strider med gratisprinsippet.
– Statsbudsjettet er for ferskt til at vi kan si noe om konsekvensene det får for universitetet, sier Krogh til Universitas.
På generelt grunnlag er Krogh bekymret for alt som legger større kostnader på studentene. Han er også skuffet over regjeringens prioriteringer.
– Dette budsjettet gir en realnedgang i støtten til høyere utdanning. Det er ikke klokt i en tid der det stadig kreves mer kompetanse, uttaler Krogh. Han etterspør en satsing på høyere utdanning, i det minste et budsjett som ikke ga realnedgang.
Studentøkonomien med få endringer
Studiestøtten justeres med 2,9 prosent. I lang tid har NSO jobbet for at studiestøtta skal knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO) Kaja Ingdal Hovdenak er skuffet.
– Da statsministeren var på NSOs landsmøte i april, lovte han å fokusere på studentene. Det gjør han ikke i dette budsjettet, sier Hovdenak.
Studentene burde få mer, mener hun. Til sammenligning er prisveksten for 2025 antatt å bli 3 prosent. Justeringen av studiestøtten vil derfor ikke gi studentene mer.
– Det betyr at vi må jobbe enda mer enn før.
Hovdenak mener at studiestøtta gjør at økonomi er en barriere for at unge skal ha lik rett til utdanning.
– Sånn skal det ikke være i Norge, sier hun.
Til gjengjeld foreligger det i statsbudsjettet at frikortsgrensen økes til 100.000. Det er en økning på 30.000 kroner. Mandag morgen skrøt også finansministeren av et større skattelette for de som tjener mindre. Tjener du under 200.000 vil du få 2.200 kroner mer å rutte med i året.
– Vi vet at unge som begynner å jobbe, står lenger i jobb. For da får man en tilknytning til arbeidslivet, uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum da han avslørte regjeringens planer om å øke frikortgrensen til NRK på lørdag.
NSO-leder Kaja I. Hovdenak er derimot ikke særlig opptatt av skattelettene.
– Det er vel ikke store skatteletter som følger med i dette statsbudsjettet?
– Det viktigste for oss er at regjeringen skulle brukt mer på studiestøtta. Vi som studentbevegelse har ett krav, det skal ikke være så vanskelig.
