Engasjerende: Førstelektor i eldre historie ved UiO, John McNicols, ga studentene i oppdrag å rekonstruere middelalderruiner i Oslo i Minecraft. – Når jeg får studentene med meg er det utrolig gøy å være underviser også, forteller han.
Engasjerende: Førstelektor i eldre historie ved UiO, John McNicols, ga studentene i oppdrag å rekonstruere middelalderruiner i Oslo i Minecraft. – Når jeg får studentene med meg er det utrolig gøy å være underviser også, forteller han.

Slik underviser superforeleserne: Minecraft, kassegitar og sang

Gjesteforelesning av Gjermund Cappelen, kassegitar og sang eller Minecraft-gjenskaping av Oslo i middelalderen. Dette er drømmeunderviserne.

– Etter 10 minutter hentet jeg inn Cappelen som sto og ventet utenfor auditoriet sammen med et par politifolk. Cappelen hadde sagt seg villig til å være gjesteforeleser og svare på spørsmål fra studentene, forteller høgskolelektor i journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Asbjørn Olsen, om sitt siste undervisningsstunt.

Forrige uke skrev Universitas om «skrekk-foreleserne», med krasse studentstemmer i bresjen for forbedring og fornying av undervisning på universitetsnivå. Snur man på flisa, er det nok av undervisere som også får strålende omtale av studenter og kollegaer.

Fikk du med deg? Disse studentene har et nært forhold til foreleseren

Opptatt av positivt engasjement

Olsen er denne høsten emneansvarlig på introduksjonskurset for over 100 nye journalistikkstudenter.

– Forelesningen het «Vi hilser på en nyhet», og utgangspunktet var å skape entusiasme rundt selve journalistikken og si noe om begrepet «nyhetsverdier». Jeg startet med å presentere grafer over hva som hadde vært de store nyhetssakene dette året. I Norge kom Cappelen/Jensen-saken svært høyt på listen, sier Olsen.

Jeg går inn med hud og hår

Nikolai Kristoffersen Winge, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet

I fjor hentet den tidligere TV2-journalisten ti medlemmer i Hells Angels til en forelesning om «moralsk panikk», et sosiologisk begrep om hvordan pressens dekning av fenomener skaper et skille mellom «oss» og «dem».

– Utgangspunktet var mastergraden min om pressens dekning av fenomenet Hells Angels. Istedenfor å bare legge frem funn fra mastergraden, var det interessant å få gutta selv til å fortelle litt, sier han.

Dårlig foreleser? Anklages for å ha kalt studenter parasitter

Spiller kassegitar

En annen underviser med samme ønske om et underholdningsaspekt ved forelesningene, er professor ved Institutt for offentlig rett, Morten Kjelland. I tillegg til grundige personlige forberedelser og tilpasset formidling, er Kjelland opptatt av å skape positivt engasjement for videre faglig nysgjerrighet. Dette innebærer ofte en kassegitar.

– Det er selvsagt viktig å få frem at livet er mer enn å tolke lovtekster og andre rettskilder – implisitt uttrykt gjennom at jeg spiller gitar og synger på enkelte forelesninger, forteller vinneren av undervisningsprisen på Det juridiske fakultet de siste tre årene.

Kjellands kollega, førsteamanuensis Nikolai Kristoffersen Winge, stiller i samme engasjerte stall.

– Jeg går inn med hud og hår. Skal du underholde en sal i to timer, da må du holde det oppe. Etter en forelesning blir jeg kjempesliten, og må ofte ta en lur på kontoret, forteller Winge.

Ole Petter Hjelle: Fantastisk foreleser, men ingen fantastisk student

Praktisk problemløsning

– Det viktigste er å ta studentene på alvor, og i så stor grad som mulig forsøke å se hver student. Det høres kanskje rart ut, men mange undervisere er mest opptatt av å vise hva de selv kan, forteller John McNicol, førstelektor i eldre historie ved Universitetet i Oslo.

McNicol var nominert som en av Morgenbladets ti «fantastiske formidlere» høsten 2016, og har høstet spesielt mye ros for seminaropplegget sitt i emnet «Oslo i middelalderen». Istedenfor å holde undervisningen innenfor universitets vegger, gikk McNicol til innkjøp av en spesialutgave av byggespillet Minecraft, og tok studentene med til Middelalderparken for å rekonstruere ruiner.

– Da måtte studentene også lese pensum for å forstå hvilken type bygning de skulle rekonstruere, forklarer McNicol.

Årets foreleser 2015: Karen O'Brien

Etterlyser fellesarenaer

Anne Helene Kveim Lie, førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, mener fagmiljøene ikke legger opp til at undervisere skal bli flinke nok. Hun etterlyser i større grad fellesarenaer på fakultetene, med mulighet til å dele undervisningsverktøy med kolleger og studenter.

– Det er helt koko at alle som skal undervise må finne opp kruttet på nytt. Alle forventes å jobbe sammen om forskningen, men undervisningen skal man gjøre alene, sier hun.

En stortingsmelding fra januar pålegger institusjonene å innføre merittering innen to år, det vil si å belønne spesielt flinke forelesere.

Et omdiskutert moment er hvorvidt individuell belønning, blant annet i form av lønnsinsentiver, bidrar til bedre undervisere, og flere har pekt på at det ikke nødvendigvis fører til økt motivasjon. Lie er imidlertid positiv til merittering.

– Det er behov for et storløft i undervisningssektoren, og jeg mener det er riktig å utvikle en meritteringsordning for fremragende undervisere og undervisningsmiljøer for å få fortgang i den prosessen, sier Lie.

Det er fortsatt uklart akkurat hvordan UiO skal gjennomføre merittering i praksis, og hvordan superundervisere skal belønnes.

Undervisning som en byrde

Universitas har snakket med en rekke superforelesere, og samtlige stiller seg kritiske til retorikken universiteter og høyskoler fører på tema forskning versus undervisning. Winge på UiO mener begrepet «undervisningsplikt» vitner om en nedprioritering.

– Mange har nok for stort fokus på forskning, og undervisning kommer da som en byrde. Undervisning er en vesentlig del av vårt samfunnsoppdrag, og forskningen er ikke verdt mye om vi glemmer dette, sier han.

Dette er foreleserne med det lille ekstra. Hva med et kyss, eller vil du ha en ball kastet etter deg?