Monopol: I dag har Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) monopol på serveringsstedene på Blindern og flere andre utdanningsinstitusjoner i Oslo. Her under åpningen av SiO-konseptet Kutt gourmet i Frederikkebygget på Blindern. Arkivfoto: Birte Nystad Magnussen
Monopol: I dag har Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) monopol på serveringsstedene på Blindern og flere andre utdanningsinstitusjoner i Oslo. Her under åpningen av SiO-konseptet Kutt gourmet i Frederikkebygget på Blindern. Arkivfoto: Birte Nystad Magnussen

På (Ayn) Randen av kaos

Dersom SiO-monopolet ryker, frykter vi en fremtid der utallige generiske Espresso-house, Starbucks og Burger King tar over campus, skriver Kristine Sørheim og Peder Østring i Venstrealliansen.

Sola er gått ned over Frederikkeplassen, og det som tidligere på dagen lignet et universitet, ser nå ut som et glissent kjøpesenter i Utkant-Norge. Etter at Liberal liste og Gjestelista overraskende trumfet gjennom at man skulle privatisere alle velferdstilbud, har utallige generiske Espresso-house, Starbucks og Burger King etablert seg i de gamle SiO-kantinene, og hvor det tidligere fantes leger på campus kan studentene nå bare få fjernet kroppshår, i vokssalongens nye storsatsning i nye utvidede lokaler.

Heldigvis er og blir dette et scenario som enn så lenge bare eksisterer i de liberales våte drømmer. Journalist Mads «Ayn» Randen i Universitas gjør sitt beste for å selge inn idéen om å la private aktører få kontroll over campus. For oss ligner dette mer en dystopi. Det finnes mange grunner til at Randens nyliberale drøm bør forbli på papiret.

Bakgrunn: – Knus SiO-monopolet

Det finnes flere gode grunner til at Randens maning til å stikke hull på SiO ikke vil føre til et «mer levende og spennende campus». At SiO ikke har et mål om økonomisk overskudd og opererer utelukkende for studentenes velferd, gir oss store fordeler. At SiO drifter kantinene gjør ikke bare at de holder overraskende høy kvalitet, det bidrar også til at det, i motsetning til hos de fleste private aktører, er lavterskel å bruke lokalene som spisekrok og ta med seg medbrakt mat – noe som igjen bidrar til at kantina fungerer som et åpent og levende samlingspunkt for studentene. En annen fordel vi har, er at vi alltid har mulighet til å gå i direkte dialog med SiO og videreformidle våre behov og ønsker om nye konsept, og ofte besvarer SiO forespørslene: i løpet av organisasjonens levetid har de tilbudt oss reiseselskap, bank, ulike mattilbud – og, som Randen åpenbart ikke har fått med seg, også et sted som serverte øl på Frederikke. At konseptet ikke ble tatt i bruk av studentene, kan vi neppe legge skylden på SiO for.

I utgangspunktet er jo VA egentlig for fred, frihet og alt gratis, men inntil vi kommer dit er det langt på vei å foretrekke at matservering og andre velferdstilbud er demokratisk styrt av SiO, og at de pengene vi legger igjen går tilbake til studentene.

Sist, men ikke minst er det et tungtveiende poeng at Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus også stiller med et helsetilbud for studentene. Det er riktignok ikke perfekt, Venstrealliansen pusher stadig på for et bedre og mer effektivt tilbud, men det er liten tvil om at studentenes rimelige og enkle tilgang på tannlege, fastlege og psykolog, holder en god standard. Det er tvilsomt at noen andre ville vært villige til å ta på seg det økonomiske sluket som helsesektoren for studentene faktisk er, om ikke SiO hadde vært der. At SiO da får inn en liten inntekt på å også ha andre konsepter, er en svært gunstig byttehandel for studentene fram til venstresiden vinner fram, og alt blir gratis.

Randen glemmer at det perfekte markedet bare er en teori i skolebøkene, og vi i VA blir i hvert fall ikke fristet av tanken på et Blindern med et gourmettilbud bestående av en Burger King i hver ende av campus.

Flere innlegg:

Konservative studenter: UiO bør gi slipp på SiO-monopolet

Gjestelista: Foodtrucks på Frederikkeplassen

Masterstudent: Meir laissez-faire på Blindern