– Knus SiO-monopolet
Den naive idealismen har utspilt sin rolle. Det er på tide å la markedskreftene herje på Blindern.
Klokka er 16.00. Blindern ligger helt øde. De få studentene man ser haster seg mot trikken eller t-banen, vekk fra steinørkenen av et campus.
Blindern burde være et naturlig samlingspunkt for studenter, også etter siste forelesning. Slik er det ikke i dag. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og Universitetet i Oslo (UiO) må påta seg store deler av skylda.
SiO er i en svært fordelaktig posisjon med et monopol på utsalgssteder av mat og drikke på Blindern. UiO er pliktige til å stille lokaler til disposisjon. Tanken om at en studentsamskipnad skal ta seg av studentvelferden er i utgangspunktet god. Problemet oppstår imidlertid når SiO ikke makter å gi studentene et godt nok tilbud, og ikke lengre eksisterer for studentens beste, men faktisk står i veien for det.
Utallige eksempler demonstrerer SiOs svake evne til å levere gode velferdstilbud. Samskipnadens kantiner tilbyr svette baguetter til blodpris, på Det teologiske menighetsfakultetet er kantina så begredelig at [de vurderer å si opp SiO](1), og det er grenser for hvor mange kyllinglår man orker å trøkke i seg på Frederikke.
Bare på Blindern er det 25 serveringssteder og den totale omsetningen er på nesten 150 millioner kroner. På toppen av pyramiden hersker SiO-ledelsen, med Lisbeth «Kleopatra» Dyrberg aller øverst, og henter ut millionlønn. Vi studenter subsidierer altså et monopol som ikke har noen incentiver til å forbedre seg. Gunstig for SiO, ikke for oss.
Løsningen er like enkel som den er kontroversiell. UiO må åpne opp for andre aktører enn SiO. Økt konkurranse bidrar til mer effektivitet og lavere priser. Selv de mest naive idealistene på øvre Blindern innser dette med tiden. Flere aktører på Blindern vil gjøre tilbudet mer variert, billigere og bedre.
Konkurranse-angsten er stor blant Blindern-studenter, og det med god grunn. Konkurranse er selvfølgelig ikke uproblematisk. UiO vil dermed ha ansvar for hvilke aktører som skal få etablere seg på campus. Likevel endrer ikke dette faktum: om Blindern vil være relevant for studenter etter klokken fire må det ha mulighet til å konkurrere på samme vilkår som resten av byen.
UiO må forstå at alle vinner på et attraktivt Blindern. Det vil gi et bedre sosialt miljø og holde studenter lengre på campus og lesesalen. I tillegg til gladere studenter, vil det heve det faglige nivået og interessen for UiO. En etterlengtet liste har heldigvis inntatt studentpolitikken, nemlig Gjestelista. Som fanesak vil de [ha et vinmonopol på Blindern](2), og blir som følge av dette avfeid som useriøse. I virkeligheten er det slike forslag som tar studentene på alvor. Selvfølgelig skal Blindern ha voksesalonger, vinmonopol, og større dagligvarehandel enn en trang Bunnpris. Man vinner ikke studentvalg på høytsvevende løfter om et «grønnere universitet».
Leserbrev: Vi vil ha mer laissez faire på Blindern
Se for deg Blindern på nytt. Klokka er fire, men denne gangen er ikke campus folketom. Studenter nyter en duggfrisk utepils på Frederikke-plassen mens sola sakte forsvinner i vest. Villa Paradiso har nettopp åpnet en ny filial, avdeling Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og noen slitne studenter spiser en pizza før siste økt på lesesalen. Muligheten er der, om UiO er villig til å ta studentvelferden på alvor, og lar SiO få konkurranse.
Det «idealistiske» millionprosjektet har pågått for lenge på studentens bekostning. Det er på tide med endring. Knus SiO-monopolet, stem Gjestelista og gi markedskreftene en mulighet til å tilby det studentene faktisk vil ha.