Pengedryss: Slik ser det ut når Velferdstinget skal bestemme hvem de skal drysse millioner over. Bildet er fra et tidligere møte. Foto: arkiv/Adrian Nielsen

Politihøgskolen skulker møtene i Velferdstinget

Flere av utdanningsinstitusjonene stiller ikke på møtene i Velferdstinget. Politihøgskolen har kun møtt opp én gang i hele 2017, mens Høyskolen Kristiania dukker opp omtrent halvparten av tiden.

Publisert Sist oppdatert

Velferdstinget

  • Velferdtinget er et studentpolitisk organ som forvalter og fordeler din semesteravgift. De bestemmer kort fortalt hva avgiften brukes til, og skal kjempe for at studentenes interesser ivaretas.
  • De ulike utdanningsinstitusjonene har ulikt antall plasser målt etter størrelsen på institusjonen. UiO og HiOA er med henholdsvis 15 og 10 seter klart sterkest representert. Handelshøyskolen BI har fire seter, mens Høyskolen Kristiania, AHO og Det Teologiske Menighetsfakultet har to hver. Westerdals ACT og Politihøgskolen har ett.

En gjennomgang Universitas har gjort av sakspapirer fra Velferdstinget de siste to årene viser store forskjeller på oppmøtet i Velferdstinget (se faktboks).

UiO og HiOA er som regel fulltallige, Høyskolen Kristiania stiller på cirka halvparten av møtene, mens Polithøgskolen kun har møtt opp én eneste gang i hele 2017. Det har vært syv møter dette året.

Velferdstingets tildelingsmøte: Dette gikk pengene til i år

– Ingen ønsket vervet

Lars Bakkom, nylig avgått representant fra Politihøgskolen, forklarer at det er flere forhold som ligger til grunn for det labre oppmøtet.

– Det var ingen som ønsket seg dette vervet, så jeg tok på meg ansvaret. Det var ett av fire verv jeg trådte inn i, og det ble ikke valgt noen vara. Siden vi på PHS har praksis andre året, er det som regel heller ingen overlapping med forrige råd, og dermed ingen som er der for å sette deg inn i hva vervet omfatter – jeg følte at jeg gikk litt i blinde.

Husker du? 13 millioner av semesteravgiften står ubrukt

Bakkom forteller at det var lite interesse fra studentrådet på PHS vedrørende sakene som ble tatt opp i VT, og at dette i tillegg til en heftig kabal med jobb og skolegang påvirket engasjementet.

Han mener Velferdstinget kunne vært mer til stede for å skape bevissthet og engasjement på de forskjellige skolene.

– Jeg tror det er veldig få på PHS som i det hele tatt vet hva Velferdstinget er, litt fordi de aldri er her og presenterer seg selv. Jeg tror engasjementet ville økt med litt mer tilstedeværelse.

Leder for Velferdstinget: Blant Oslos mektigste studenter

Vil være mer til stede

Når VT-leder Elisabeth Holien konfronteres med statistikken, gjengir hun mange av utfordringene representanten fra PHS kom med.

– Problemet hos noen av de mindre institusjonene er at de ikke har rutiner for valg og organisert studentpolitikk i like stor grad som tungvekterne UiO og HiOA. Representantene selv må ta litt av ansvaret for at de ikke møter opp, men vi bør også ta ansvar for å få på plass rutiner, og vi jobber med saken.

Holien påpeker at det har negative konsekvenser for politikken når de mindre ikke møter opp, da de er i mindretall i utgangspunktet.

– Vi går nå inn i det andre året med ny struktur i VT, og vårt mål er at kommunikasjonsvervet skal bidra med oppsøkende virksomhet overfor institusjonene, og at vi skal bidra med våre kunnskaper og erfaringer for å få på plass rutiner der det trengs. Vi skal generelt prøve å være mer til stede.

Hun forklarer videre at det er uunngåelig at noen saker får en UiO- eller HiOA-vri, rett og slett på grunn av at en overveldende andel av studentmassen hører til på disse institusjonene.

– I de tilfellene blir det vår jobb å gjøre disse sakene relevante også for de mindre institusjonene, men flertallet av sakene faller ikke innenfor denne kategorien.

Les mer: Dette mener Holien er det beste partiet for studenter

Powered by Labrador CMS