Studentaktivister jages og utsettes for vold

– Vi deler samme virkelighet, og de samme problemene. Korrupte politikere og «narcos», doplangere, sier studentaktivisten Martín (25) til Universitas via WhatsApp. Martín, som ikke vil oppgi etternavnet sitt, studerer kommunikasjon og medier ved Universidad Nacional de Colombia.

Studentdemonstrasjoner har rast over Colombia de siste månedene. Det som begynte som et opprør mot en ny foreslått skattereform fra myndighetene, resulterte i flere måneder med demonstrasjoner, også etter at myndighetene gikk tilbake på forslaget.

I august, etter at demonstrasjonene begynte å avta, startet politiet med massearrestasjoner av aktivister i landet, melder Al Jazeera. Studentaktivister i Colombia risikerer å bli møtt med vold fra både politiet og gjengene i landet. 23. august ble musikkstudenten Esteban Mosquera, som i 2018 mistet et øye i en studentdemonstrasjon, funnet drept i byen Popayan, ifølge Deutsche Welle.

Martín er journalist i den alternative mediekanalen La Direkta, som har som mål å bygge opp en kritisk motstemme til den eksisterende mediefloraen. Martín mener den er for nært knyttet til regimet, og ikke klarer å fange opp kritiske motstemmer.

La Direkta ble stiftet for tolv år siden ved Universidad Nacional de Colombia, som en radikal studentbevegelse blant unge. Martín forteller at selv om alt var knyttet til universitetet, klarte aktivistene likevel å få tillit fra den øvrige befolkningen.

– Vi er alltid knyttet til forskjellige samfunnslag. Vi prøver å nå bønder, urfolk og svarte i Colombia. Vi vil gi en stemme til dem som er utstøtt fra samfunnet.

Les også: Kampen om klimaløsningene

Politisk kaos

– Vi står oppe i mange kriser nå. Situasjonen er ille, sier Martín.

Han ramser opp krisene: Økonomi, sikkerhet, helse, utdanning.

Colombia har vært hardt rammet av koronapandemien, som har forsterket forskjellene i landet. Ifølge Verdensbanken økte arbeidsledigheten med 50 prosent under pandemien, og nådde dermed 15,9 prosent i 2020. Derfor var misnøyen stor da forslaget til den nye skattereformen kom.

– Tror du demonstrasjonene vil føre til noe?

– Vi har allerede fått til mye. Vi trodde vi var for delte, den sosiale bevegelsen var fragmentert i mange år. Studenter, bønder og sjåfører på offentlig transport var delt i mange små grupper. Den siste tiden har vist at vi er ett folk med de samme problemene.

Han viser til at bevegelsen har hatt en del gjennomslag i det siste, både sosialt og politisk. Blant annet lyktes det demonstrantene i første omgang å motkjempe myndighetenes nye skattereform. Likevel har Colombias president, Iván Duque, planer om å gjennomføre en endret skattereform i sitt siste år i regjering, melder Reuters.

Martín ønsker seg et regjeringsskifte ved valget til neste år, at den «alternative siden» vinner neste valg. Samtidig er han bekymret for landets ytre høyre, og makten de har i de offentlige institusjonene.

– Ytre høyre-politikerne vet ikke hvordan man taper. De leter etter måter å vinne valget på, og de bryr seg ikke om det er lovlig. Alt de bryr seg om er å ha makt og å gi seg selv mer makt.

Turbulent tid for studenter

– Jeg er ikke rik, men jeg fikk anledning til å studere ved et universitet gratis. Men til og med jeg, en ganske privilegert person, kan ikke si hva jeg vil uten å frykte konsekvensene, sier Martín.

– Jeg er en veldig privilegert person i Colombia, fortsetter Martín.

Knut Andreas Lid, programdirektør i den katolske nødhjelpsorganisasjonen Caritas, peker på at en viktig del av protestene som startet i april var å gi folk større tilgang til høyere utdanning i Colombia, og at universitetene iverksatte tiltak for å gi gratis tilgang under covid.

Unesco rapporterer at koronapandemien har hatt mye å si for frafall fra studier i landet, spesielt for den fattige delen av befolkningen. I andre halvdel av 2020 var det elleve prosent færre registrerte studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner.

– Det har vært nasjonal streik i Colombia, der studentmiljøene var svært framtredende og viktige. Mange ble arrestert av politiet og utsatt for overgrep, sier Lid.

– Det er noe paramilitært ved det hele. Våre folk blir jaget rundt på gatene av ulovlige grupper som blant annet får hjelp av politiet. Jeg kan ikke gå og kjøpe sko på butikken uten å bli jaget vekk, sier Martín.

Les også: –Griper inn i helt sentrale menneskerettigheter

Skjør ytringsfrihet

Kildene Universitas har snakket med, forteller at mange i Colombia er redde for å ytre seg fritt av frykt for hvordan gjengene vil reagere.

– Vi kan ikke si hva vi vil. Eller, du kan si hva du vil, men hvis du sier det, må du være forsiktig, sier Martín.

Knut Andreas Lid mener i likhet med Martín at ytringsfriheten er i fare.

– Colombia ligger svært høyt på listene over land hvor flest menneskerettighetsforkjempere som blir drept. Det sier litt om hvilket rom sivilsamfunnet og lokale ledere har, siden de utsetter seg for fysisk risiko ved å gjøre jobben sin og fremme sine rettigheter.

Ifølge Human Rights Watch er Colombia det landet i Latin Amerika hvor flest menneskerettighetsaktivister blir drept.

Lid forteller at miljøvernsaktivister utgjør en spesielt utsatt gruppe i Colombia. I 2020 var det 177 miljøvernsforkjempere som ble drept i landet.

– Det er 53 prosent av alle miljøvernsledere som ble drept globalt. Det sier litt om problematikken i Colombia, at halvparten av alle drepte miljøaktivister i verden var der.

— Vi ser at de nasjonale mediene har blitt mindre kritiske, spesielt avisene, og dette har sammenfalt med endringer i eierskap. Men de største utfordringene er på lokalt nivå: det å kunne rapportere lokalt, ting som skjer lokalt og er nærmere aktørene som opererer i Colombia.

Lid legger til:

– Journalister som jobber lokalt står i mye større fare til å bli drept eller truet til å ikke skrive noe. Man unnlater å skrive om ting som setter seg selv i fare. Man kommer fort på lister over «uønskede elementer i samfunnet».

– Konfliktnivået er høyt, og faren er stor, når man engasjerer seg i den typen ting, sier Lid.

Diego Marin Rios, informasjons- og organisasjonsmedarbeider i Latin-Amerika-gruppene i Norge, forteller at ytringsfriheten er ett av flere demokratiske problemer Colombia står overfor.

– Fredsavtalen som ble vedtatt i 2016 ga noen håp om å forbedre situasjonen. Men etter de siste store demonstrasjonene har vi sett at det ikke har gått noe særlig framover likevel, forteller Rios til Universitas over telefon.

Rios peker også på valget som en mulighet til å skape endring.

– Nå står landet midt i en valgprosess, og det blir presidentvalg neste år. Retten til å organisere seg og delta i politikk blir avgjørende for ytringsfriheten.

– Etter den store undertrykkelsen vi så i begynnelsen av året i april, blir det interessant å se om velgerne klarer endrer retningen i landet, avslutter han.

Les også: Samboerpar forskjells­be­handles innenfor egne vegger