Samboerpar forskjellsbehandles innenfor egne vegger

Et av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sine alternativer til studentbolig er parbolig. I Iladalen studenthus bor student Colin Espinosa Valenzuela sammen med kjæresten.

Selv om begge betaler leie, er det bare en av dem som er registrert som hovedleietaker. Valenzuela må fremleie til kjæresten sin. Til tross for at de har hvert sitt nøkkelkort, har ikke begge anledning til å kjapt fikse et nytt hvis det ene skulle forsvinne. Skal kjæresten hente ut et nytt nøkkelkort, eller bli låst inn av vaktmester, må hun ha fullmakt av Valenzuela.

Samboerparet har flere ganger vært frustrert over hvor vanskelig det er å få tak i et nytt nøkkelkort.

Tungvint og frustrerende

De gangene nøkkelkortet forsvinner eller ikke fungerer, må fullmakt skrives ut, signeres og skannes sammen med gyldig legitimasjon. Valenzuela sier at dette fort blir en omstendelig prosess, som forverres av at de ikke har tilgang på egen printer.

— Det høres kanskje litt teit ut å pirke på at det er slitsomt å lage en fullmakt, men man har ikke alltid mulighet til å dra på skolen eller jobben for å printe, sier Valenzuela.

Tidligere har paret så vidt rukket å skrive ut fullmakt før han skulle ut å reise. Da var det nøkkelkortet som plutselig sluttet å fungere. Hadde dette skjedd et døgn senere, ville samboeren vært utestengt fra egen bolig til fullmakten var i orden.

Valenzuela ønsker at SiO sine regler er mindre strenge. Slik kunne de unngått lignende stressende situasjoner. Han er tydelig på at det ville gjort hverdagen til samboerparet betraktelig lettere dersom begge var representert i leiekontrakten.

Les også: Hva vil Støre gjøre?

Snevre åpningstider

Valenzuela har obligatorisk oppmøte på studiene fra 9—15 i hverdagene, mens samboeren jobber fulltid. For å få hentet nytt nøkkelkort må han dermed få fravær for å rekke kundesenterets kontortider mellom 10—15.

— Jeg har liten mulighet til å rekke innom SiO i kontortiden, sier Valenzuela.

Alternativt kan man få hente ut nøkkelkortet i en postboks på et mer passende tidspunkt. Dette koster imidlertid en viss sum å hente ut. Valenzuela påpeker også at studenter på andre studiesteder med lengre reisevei, og som har fast oppmøte, vil ha problemer med å rekke kundesenterets kontortider.

Lite fleksibilitet hos SiO

Gert-Fredrik Malt er førsteamanuensis emeritus og har ekspertise i husromsrett. På telefon til Universitas sier han at SiOs nåværende ordning er lite fleksibel og virker urimelig.

Han viser til Husleieloven paragraf 5—1, første ledd. Her pliktes utleier til å stille husrommet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen. Ifølge Malt oppfyller ikke SiO dette punktet, når godkjente og registrerte leietakere i ytterste konsekvens risikerer å bli utestengt fra sin egen bolig. Særlig når boligene er beregnet for par, bør SiO gjøre det de kan for å tilpasse utleieavtalen til nettopp par.

Han mener at Valenzuela og andre som opplever det samme har god grunn til å klage på forholdene. Samtidig ser han bakgrunnen til hvorfor reglene er sånn som de er.

— Det kan tenkes tilfeller hvor det er behov for strenge regler om systemer for adgangskort. Særlig i konfliktsituasjoner, hvor for eksempel en ekssamboer urettmessig vil skaffe seg adgang til boligen, vil det være nødvendig at reglene er tydelige, sier han.

Likevel påpeker han at SiO i dette tilfellet har en lojalitetsplikt overfor begge leietakerne, som gir dem plikt til å løse slike praktiske problemer, samtidig som organisasjonen ivaretar egen og beboeres sikkerhet.

Støtte fra jusstudenter

Foreningen Jussbuss er enig med førsteamanuensis Malt i at dagens ordning er problematisk.

Vi møter Ermal Veliqi og William Fosdahl, som jobber i foreningens husleie- og gjeldsgruppe, i deres kontorer i sentrum. I likhet med Malt mener de at den nåværende løsningen virker lite fleksibel. De påpeker at en såpass stor aktør som SiO har et ekstra ansvar overfor sine kunder. Særlig gjelder dette når SiO leier ut til studenter, som gjerne er ferske på boligmarkedet.

— SiO bør gå i bresjen for klare og gode avtaler, sier Veliqi.

Veliqi og Fosdahl mener at problemet lett kan løses ved at SiO gjør det mulig for hovedleietaker å gi en generell fullmakt til samboeren sin. Malt støtter dette og sier at det kan gjennomføres ved å legge til en klausul i kontrakten, der leietakeren velger å gi fullmakt — eller ikke — til sin partner.

Jussbuss stiller også spørsmål ved i hvor stor grad SiO tydeliggjør rettighetene for de som bor i parbolig i sine kontrakter og avtaler.

— Vi mottar veldig mange henvendelser der studenter er usikre på sine rettigheter ut ifra kontrakten, sier Veliqi.

SiO: — Er i gang med løsning

I en e-post til Universitas skriver boligdirektør i SiO Gunn Kirsti Løkka at de har forståelse for at det kan oppleves stressende å måtte innhente samtykke for å bestille nye nøkler når leiekontrakten står på samboer.

«SiO har i dag en kontraktspart, også i parboliger. Det betyr at det kun er den ene personen som inngår leiekontrakten med oss. Rutinen er at leietaker skal godkjenne alle innlåsinger i boligen. Bakgrunnen for dette er å beskytte leietaker slik at ikke feil person blir låst inn, for eksempel ved et samlivsbrudd.»

Løkka medgir at ordningen kan gi upraktiske utslag for medboerne, særlig utenom åpningstidene til kundeservice. Hun skriver at de vil følge opp saken, og legger til:

«Vi er derfor i gang med å se på en løsning på kort sikt slik at det skal bli enklere å gi en fullmakt også gjennom døgnet og også bedre langsiktige løsninger.»

Hun legger til at forslaget fra Malt er en av flere mulige løsninger de har med seg.

Les også: Kan valomaten avgjere valet?