Toppidrettsutøvere som studerer møter tidvis en umulig hverdag

De fleste studenter føler i blant at tiden ikke strekker til. Når du i tillegg bruker brorparten av tiden din på treningsleir og internasjonale mesterskap, blir studiehverdagen knapt nok gjennomførbar.

Likevel studerer flere hundre norske toppidrettsutøvere. Hvorfor gidder de engang å prøve?

– Mange utøvere vil ha flere ben å stå på enn idretten. Noen gjør det for å ha en akademisk karriere og noen vil ha noe å falle tilbake på, sier Olympiatoppen-rådgiver Tonje Hinze.

Ifølge Olympiatoppen er det omtrent 450 som studerer med toppidrettsstatus.

Hun bistår utøvere i deres karrierevalg både under og etter at tiden som atlet er slutt. Utøvere med status som toppidrettsutøver nyter godt av flere privilegier, men kravene for å oppnå toppidretts-status er knalltøffe. Flere av utøverne er blant landets beste.

– Hovedkriteriene er at utøveren må være på øverste nasjonale nivå. I lagidrett må du for eksempel spille i den øverste divisjonen, sier hun.

Møt Kristian, Malin, Oskar og Cecilie: Halvt student – Helt toppidrettsutøver

Variabel tilrettelegging

Om du får status som toppidrettsutøver kan du blant annet ha eksamen på samling i utlandet og du får permisjon i forbindelse med mesterskap. Slik skal det i det minste være i teorien. Olympiatoppen har avtaler med de fleste høgskoler, høyskoler og universiteter om tilrettelegging, men det varierer hvor alvorlig skolene tar oppgaven.

– Det varierer hvor mye fagpersonene på lærestedene synes dette er viktig. Det er ulikt i hvilken grad de tilrettelegger og hvor flinke de er på det, sier Hinze.

Dersom utøverne er uheldige, kan det bli komplett umulig å få timeplanen til å gå opp. Selv med status som toppidrettsutøver.

– Utøverne er ikke definert som en gruppe som trenger særskilt tilrettelegging av Kunnskapsdepartementet. De er derfor avhengige av å møte velvillige fagansvarlige, sier Hinze.

Hun erfarer at tilretteleggingen kan være preget av tilfeldigheter, og at mange utøvere får ikke den nødvendige hjelpen med å tilrettelegge studiene. Olympiatoppen jobber dermed stadig med å forbedre forholdene for utøverne.

– Vi savner retningslinjer fra politikerne som pålegger institusjonene å tilrettelegge for utøvere med toppidrettsstatus. Det er noe vi jobber politisk med å få til, sier hun.

Misfornøyd med UiO

Flere av utøverne Universitas har snakket med kjenner seg igjen i at lærestedene i blant er vrange. De har både opplevd og hørt om ulik behandling på de forskjellige lærestedene.

Seiler Kristian Ruth opplevd mangelfull tilrettelegging ved Universitetet i Oslo, men han skryter av NTNU hvor han studerte tidligere. Flere utøver Universitas har snakket med gir uttrykk for det samme. Arne B. Sletsjøe er ansvarlig for tilrettelegging for toppidrettsutøvere ved Matematisk institutt, der Ruth har studert.

– Vi har fulgt opp en god del utøvere og har gitt dem mulighet til å kombinere studier og idrettskarriere. Vårt motto har hele tiden vært at om man skal kombinere så tidkrevende ting som studier og toppidrett må man ta og gi litt i begge ender, sier han.

Sletsjøe trekker blant annet frem veiledning, planlegging av studieløp, utsettelse med innleveringer og i noen tilfeller tilrettelegging med henhold til eksamener som eksempler.

Sletsjøe forteller videre at fakultetet har en avtale med Olympiatoppen, men alle brikker er ikke på plass enda.

– Gi det litt tid, så ordner det seg nok, sier han.

Han understreker også flere av studentene ved UiO har suksess både akademisk og sportslig.

– Jeg vil hevde at mange av våre utøvere har oppnådd flotte resultater. Ikke på tross av kombinasjonen med studier, men snarere på grunn av den. I tillegg unngår de å ende opp som «idrettsbomser» når karrieren er over, sier han.

NTNU satser

NTNU-veileder Harri Luchsinger forklarer at skolen satser på toppidrettsstudenter med god grunn.

– De er en berikelse for NTNU og samfunnet. De er smarte, målbevisste og strukturerte og bidrar ofte med positiv energi til miljøene rundt seg, sier han.

Sammen med Luchsinger er det fire andre toppidrettsveiledere på NTNU. Han tror den klare satsingen gjør at det blir mindre tilfeldig hvem man møter i systemet.