Den store rektorduellen

Hundrevis av rødkledde faddere og fadderbarn hadde møtt opp på Universitetsplassen da rektor Svein Stølen ønsket velkommen til Norges beste universitet mandag ettermiddag.

Slik var det i fjor: Hasj på Haugen

Nervøs debutant

Det må ha vært skrekkelig varmt for den nybakte rektoren der han sto, ikledd en eksepsjonelt pompøs ullkåpe og raske shades. Med den stekende sola midt i ansiktet, og erklærte han at han, i likhet med de nye studentene hadde sommerfugler i magen.

Varmt var det i hvert fall for tilskuerne, som måtte stå som sild i tønne og følge med på det som viste seg å bli en noe pompøs oppvisning i velmenende floskler, akkompagnert av Universitetes symfoniorkester og en rekke forskjellige kor.

«Hvorfor gadd vi egentlig å dra på dette?» undrer en tilskuer høyt, etter at talene fra ordfører Marianne Borgen, og studentparlaments-leder Jens Lægreid ble fremført med særs lite overbevisende innlevelse. Det var ikke før lederen for fadderordninga, Clara Bergene, avsluttet seansen med en inderlig appell om fadderuka, at man fikk følelsen av å bli talt til, ikke for. Dette kom dessverre i seneste laget, for publikums oppmerksomhet var for lengst forsvunnet ned i mobilskjermer.

Kjedelig lunsjseminar

Tirsdag morgen fylte Handelshøyskolen BI sitt største auditorium til randen med merkeklær og vaffeljakker, båret av uinvidde studenter klare for den såkalte immatrikuleringen. BI ser ut til å ha funnet en oppskrift de er fornøyde med, for i år som i fjor åpnet seansen med en video av rektor Inge Jan Henjesand, fremstilt som the Terminator, som beveger seg opp mot auditoriet, og i dèt videoen ender med at Henjesand entrer salen, entrer han også salen på ekte.

Muligens er det for forutsigbart, eller så er det for tidlig på morgenen for de oppmøtte, for mottakelsen av rektor er nokså daff.

De kommende økonomene og rådgiverne følger nøkternt med mens de får servert en appell fra en tidligere student og en videopresentasjon av den mye omtalte fadderuka til BI, Fadderullan. Det hele fremstår som et passe kjedelig lunsjseminar helt til BIs egne mannskor kommer syngende inn i salen, og letter på stemningen med artige tolkninger av diverse slagere og godt innøvde vitser. Immatrikuleringen er heldigvis ikke så pompøs som tittelen tilsier, men i likhet med glassbygget på Nydalen scorer den kanskje litt dårlig på sjarm.

HiOA-festival på haugen

Høgskolen i Oslo og Akershus virker som de har forstått hvem publikummet er når de arrangerer åpningsseremoni. I sitt festivalaktige arrangement, med band og matboder på St. Hanshaugen, tilbød de et ypperlig parkvors til sine nye studenter, og da det i tillegg var fullstendig overskyet med enkelte regnbyger under hele arrangementet, var likheten med en vanlig norsk utefestival slående.

Faddere, så vel som nye studenter, fylte den våte gressplenen på sørsiden av haugen, mens en ivrig konferansier kurset publikum i de forskjellige nivåene av klapping («Sånn overlegen BI-klapping skal vi ikke ha noe av»). Det hele resulterte i en voldsom applaus for rektor Curt Rice, som leverer en tale på brennende engasjert amerikansk-nordnorsk.

Flere av de oppmøtte hadde sett sitt snitt til å starte kvelden allerede under seremonien, og den høye ølføringen, samt kjendisbesøk av Sigrid Bonde Tusvik, gjorde at HiOA nok en gang skilte seg ut som den beste av årets velkomstseremonier.

Anmeldelser

Svein Stølen

Svein Stølen holdt sin første velkomsttale som rektor for universitetet, og traff sånn passe. Det litt nervøse tonefallet får en til å føle at talen hans er inderlig, selv om innholdet er nokså forutsigbart. Stølen prøver seg på en og annen vits underveis, men bommer litt på timinga og nøyer seg med mild humring for publikum. Der han imidlertid treffer godt er på disponering av tid. Talen er ferdig på rundt seks minutter, og la sånn sett godt til rette for at hele arrangementet holdt skjema.

Karakter C

Inge Jan Henjesand

BI-rektor Henjesand stikker av med rundens klart dårligste resultat. I likhet med UiO-Stølen var innholdet i talen forutsigbart, men fremføringen var også blottet for innlevelse. De fem rådene man fikk presentert (Grip sjansene som byr seg, engasjer deg, gå i dybden, etc.) virker som noe han har kopiert fra første kapittel i en dårlig selvhjelpsbok, og når jukselappene i tillegg blir viet mer oppmerksomhet enn publikum, blir det hele en kjedsom affære.

Karakter E

Curt Rice

Ikke bare var åpningsseremonien til HiOA den desidert beste, høyskolen kan også skilte med den beste rektoren hva gjelder taler. Rice, som opprinnelig er fra USA, veksler sømløst mellom norsk og engelsk, og er tydelig engasjert. Han scorer også godt på disponering av tid, og selv om budskapet her også fremstår som en smule forutsigbart, blir det levert på en så inderlig måte at man knapt tenker over det. Etter talen gjorde gjestetaler Sigrid Bonde Tusvik et poeng ut av at HiOA, i motsetning til visse andre, har valgt en egnet amerikaner til å styre skuta. Den påstanden underbygges av rektorens fremragende tale.

Karakter A