Universitas vurderer: Velkomsttalene

Solen steker i allerede svette studentnakker på Universitetsplassen. Samtlige stirrer mot en stor scene som for anledningen er satt opp. Lettelsen er lett å lese i studentens ansikter da det store orkesteret på scenen begynner, og avbryter de spede forsøkene på samtale mellom nykommerne.

– Var ikke dette en pangstart, utbryter rektor Ole Petter Ottersen henrykt etter de siste tonene fra orkesteret dør ut.

Responsen fra publikum er imidlertid laber. Resten av seremonien preges av studenter som lengter mer etter en duggfrisk halvliter enn velmenende råd.

Høytidelig og pompøst

Universitetet legger opp til en høytidelig velkomstseremoni.

På scenen har diverse UiO-pamper, rektor Ole Petter Ottersen og det store trekkplasteret Oslo-ordfører Marianne Borgen tatt oppstilling. Alle antrukket i sine mest formelle gevanter. Det hele topper seg da Ottersen, etter fullendt tale, skuer utover sine studenter mens det høyst dramatiske stykket «Carmina Burana» av Carl Orff buldrer ut over publikum.

Det hele virker kanskje i overkant pompøst, men som en ny student i samfunnsøkonomi oppsummerte ettermiddagen:

– På en slik dag er det lov å være litt ekstra høytidelig.

Nøkternt fra BI

BI velger å bruke egne lokaler til å ønske sine nye studenter velkommen. Plassmangelen dette medfører gjør at BI ikke kan nøye med en seremoni. Hele fire er satt opp til å ære for Nydalens nye sønner og døtre. Amfiet, som for anledningen er pyntet med blomster og kongeblå duker, er fylt til randen av nervøse studenter med krokodiller og hester på brystet.Parfymelukten som fyller rommet blander seg med en tiltagende svettelukt ettersom seremonien skrider frem.

Akkurat da sidemannen er ferdig med å fortelle om «hvor deilig det har vært med et friår», blir det mørkt i rommet. En film der rektor Inge Jan Henjesand blir portrettert som The Terminator ruller over lerret. Filmen avsluttes idet digitale Henjesand åpner en dør og inn i atriet skrider den ekte rektoren, uten den helt store responsen fra publikum.

Det er nemlig ikke filmen som får studentene til å se opp fra mobilene sine, det gjør derimot mannskoret «UFDA The choir boys». Med deres blanding av standup, («Jeg kjente en gutt som dro til Cannes under «fadderrullan» for å spare penger»), skaper de latter i en ellers slapp affære.

Festivalstemning

Det virker ikke som om Høgskolen i Oslo og Akershus har fått med seg at Øyafestivalens tok slutt på lørdag. Foran paviljongen på St. Hanshaugen sitter flere tusen forventningsfulle studenter på gresset. Den første ølen ligger allerede tom på bakken. Til og med matprisene er Øyafestivalen verdig. Du må ut med rundt 80 kr for hamburger. Som selvfølgelig er pulled.

Det er en avslappet stemning som råder i sensommersola. Faktisk så avslappet at konferansier, samskipnadens Magnar Alain Hauge, må lære publikum hvordan man applauderer. Kurset var svært vellykket. På tross av at studentene nektet å flytte seg nærmere scenen, og dermed bort fra engangsgrillene sine, klappet de ekstatisk for hver eneste som satte sine føtter på scenen.

HiOA stiller med sitt eget storband som virkelig er festen verdig. I tillegg til de obligatoriske talene fra rektor Curt Rice og studentleder Sunniva Myrene Braaten har ikke høyskolen valgt å få en sliten politiker for å tale. I stedet er den nylig revitaliserte Zahid Ali hanket inn for å underholde feststemte studenter.

Velkomstseremonien til HiOA er en usedvanlig avslappet affære, og når lukten av hasj siger nedover åssidene på haugen er stemningen virkelig satt.