Forsker: så mye bør du jobbe deltid ved siden av studiene

– Det er sjeldent negativt å ha en jobb ved siden av studiene, sier utdanningsforsker Elisabeth Hovdhaugen.

Hun er utdanningssosiolog ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), og mener det er urealistisk å forvente 37,5 produktive studietimer i løpet av en uke. Det nevner forskeren flere grunner til:

– Å studere er ofte tyngre enn en vanlig jobb. Når du har sittet lenge nok på lesesalen blir det til slutt fullt i hodet.

I tillegg påpeker hun at at fulltidsansatte sjeldent jobber like effektivt i alle sine kontraktsfestede arbeidstimer.

– I den tiden ligger det også pauser og halvproduktive møter bakt inn, sier Hovdhaugen.

Hun mener derfor at en en deltidsjobb kan fungere som en pause fra studiene, fordi den ofte ikke krever like aktiv tankevirksomhet som lesingen gjør. Deltidsarbeidet går derfor i større grad utover studentenes fritid, enn studieprestasjoner, ifølge utdanningsforskeren.

1t jobb, 5 min på lesesalen

Hovdhaugen har forsket på studenters tidsbruk siden 2004 og baserer seg på tall fra studentundersøkelsen stud.mag, forgjengeren til dagens Studiebarometeret. Ifølge henne er foskningen samstemt om at moderat jobbing reduserer tiden studenter bruker på å lese minimalt.

– Når vi studerer dataene, ser vi at en times jobbing stjeler mellom fem og syv minutter av studietiden din, sier hun, men skyter inn:

– Men, det er klart, det er en balanse her. Jobber man for mye kan det gå utover studiene, både når det gjelder hvor mange studiepoeng man klarer å ta og med tanke på frafall, sier hun.

Les også: Tjenestepersoner fra SiO braste inn mens roomien til Embla lå naken i senga i studentboligen

– Hvor mye estimerer du at man kan jobbe før det går utover studiene?

– Mellom seks og åtte timer. Det vil si rundt hver lørdag eller et par kortere kveldsvakter i uka, virker å ha relativt lite å si for hvordan man studerer. Så ser vi at det er cirka lik risiko for å slutte på studiet blant de som ikke har jobb, og de som jobber inntil 19 timer i uken.

Jobber du derimot mer enn 30 timer i uka er du i faresonen, da dobles nemlig sannsynligheten for å droppe ut. Forskeren tror blant annet at det er et identitetsspørsmål.

– Er du student som jobber litt på si eller er du en arbeidstaker som også studerer litt?

På topp i Skandinavia

Norske studenter har oftere deltidsjobb enn både sine svenske og danske medstudenter. Tall fra Eurostudent-undersøkelsen viser at rundt to av tre norske studenter jobber deltid.

Skal vi tro Hovdhaugen, er det ikke bare negativt at det er sånn.

– Å jobbe ved siden av studiene har mye positivt ved seg. Det handler ikke bare om penger, men også om at du får gjort noe annet, at du får mulighet til å teste ut hvordan det er å være i arbeidslivet og hvordan det er å måtte forholde seg til en sjef.

I tillegg mener forskeren at en deltidsjobb kan hjelpe studenter med å forstå hva de vil, og ikke vil, jobbe med i fremtiden.

– Når man er i et arbeidsmiljø får man prøvd seg i ulike typer yrker. Kanskje man finner ut at «Åh! Dette vil jeg jobbe med», og kanskje finner du ut at drømmejobben ikke innebar det du trodde den skulle.

Skeptisk

Tuva Todnem Lund, som leder Norsk Studentorganisasjon (NSO), er overrasket over funnene.

– Jeg skulle gjerne sett bakgrunnen for disse tallene. Det vi ser er at arbeid går utover studieprestasjoner, særlig for studenter som jobber mye.

– Men Hovdhaugen mener at deltidsarbeid kan fungere som en pause fra studiene, så er ikke dette egentlig en vinn-vinn-situasjon?

– Ja, men jeg tror at fritid har en egenverdi. Studenter, på lik linje med arbeidstakere, har behov for å gjøre ting som verken handler om studier eller jobb.

Les også: Stadig synkende interesse for fremmedspråk i høyere utdanning – særlig tysk stuper

Lund frykter at flere jobber, ikke fordi de ønsker, men fordi de må.

– At studielånet ikke strekker til tvinger flere til å skaffe seg deltidsjobb. Her må vi skille mellom studenter som jobber deltid fordi de ønsker seg arbeidserfaring, og studenter som rett og slett er nødt til å jobbe.

Hun er også skeptisk til Hovdhaugens argument om at deltidsarbeid fungerer som en viktig forberedelse til arbeidslivet.

– Det er utdanningsinstitusjonenes oppgave å forberede studenter på arbeidslivet, mener Lund.

Etterlyser støtte

Selv om de to er uenige om verdien av en deltidsjobb, deler de en bekymring for at stadig flere studenter er avhengige av inntektsgivende arbeid for å få økonomien til å gå rundt.

– Da jeg flyttet til å Oslo for å studere i 1995, kostet det omkring 25 prosent av studielånet å leie et rom i en studentleilighet. I dag koster de samme rommene nesten 50 prosent av studielånet. Selv om lånet har økt, er det åpenbart at økningen ikke har holdt tritt med veksten i kostnadsnivå, særlig i Oslo, forteller Hovdhaugen.

Lund er enig.

– Studielånet strekker ikke til. Under koronapandemien fikk vi særlig sett hvor sårbare mange studenter er.

Også Hovdhaugen mener at pandemien har belyst de negative sidene ved å være avhengig av en deltidsjobb.

– Det sier seg selv at når man får 8300 kroner fra Lånekassen i måneden og betaler 8000 kr i leie, så går det ikke i hop uten deltidsjobb. Du kan ikke spise og kjøpe månedskort for 300 kroner. Det går bare ikke, avslutter hun.

Fikk du med deg disse sakene?

«Kim» sier hun ikke fikk lovet praksisplass fra Jusutdanning