Klagestorm mot «ekstremt dårlig luft» på lesesaler: – Jeg blir tett i nesen og får fort vondt i hodet

«Ekstremt dårlig luft», skriver én. «Elendig ventilasjon og høye temperaturer» og «skadelig for læringsmiljøet», skriver en annen. «Man blir tung i hodet og svimmel» skriver en tredje.

I høst har Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo mottatt flere varslinger om inneklimaet på en rekke seminarrom ved Harald Schjelderups hus, der psykologistudentene holder til.

Varslerne har alle fått det samme svaret. Fakultetet opplyser at de er klar over problemet med dårlig inneklima og ventilasjon, og at det vil bli satt i gang arbeid med å utbedre forholdene i bygget. Samtidig skriver fakultetet at omfanget av arbeidet er så stort at det er umulig å si noe om når utbedringen er forventet å bli ferdig.

Fagutvalget på Psykologisk institutt kjenner seg godt igjen i de dystopiske studentklagene.

– Beskrivelsene gir etter vår oppfatning et godt bilde av situasjonen, sier Sigurd Lerkerød Alnes i Fagutvalget.

La ned klinikk på dagen: Psykologistudenter teipet munnen i protest

Slakt – for 13 år siden

Problemet er ikke nytt. Dårlig inneklima har skapt hodepine for studenter i årevis, over hele universitetet. [I 2004 ble universitetets egen rapport](1) «Helse og trivsel blant studenter ved Universitetet i Oslo» publisert. Den viste at hele tre av fire studenter ofte eller i blant er plaget med dårlig luft.

– Dette viser at det ikke har vært noe fokus på arbeidsmiljøet for studenter, vi har gått for lut og kaldt vann, sa studieansvarlig for studentparlamentet, Boel Christensen Scheel, til Universitas den gang.

Samtidig rapporterte én av fem studenter at de har smerteplager relatert til studiesituasjonen. Blant de vanligste plagene var hodepine og mageplager.

I kjølvannet av rapporten var det konsensus blant universitetet og studentrepresentanter om at situasjonen var alvorlig. Det var likevel en tydelig optimisme om at nå skulle dette problemet adresseres og forholdene forbedres. Løfter ble gitt og et godt arbeidsmiljø for studenter skulle sikres.

13 år senere, hvordan er situasjonen på Blindern i dag?

Mystisk hardporno-funn på Blindern: – Kan være støtende

Eksepsjonelt dårlig

Universitas har spurt samtlige studentutvalg og flere fagutvalg om hvordan de opplever inneklimaet på deres fakultet. Mange har ikke svart på henvendelsene. Noen føler de ikke har oversikt over situasjonen, mens andre rapporterer at de ikke opplever noen problemer. Mange av tilbakemeldingene tegner likevel et bilde av et arbeid som er blitt forsømt. Dette er noen av dem:

– Masterlesesalen vår har elendig luft. Flere jeg kjenner på studiet vil ikke engang sitte der. Dette er veldig synd for det sosiale studentmiljøet. Jeg kjenner selv at jeg blir tett i nesen og får fort vondt i hodet av å sitte der inne, sier Henriette Mikkelsen Åstveit, leder i Fagutvalget for religionshistorie.

Åstveit forteller at studentene skryter av inneklimaet i det nye Sophus Bugges hus, men at seminarrommene på P. A. Munchs hus har veldig dårlig luft.

– Det er ikke mange på instituttet vårt som ville sagt at luftingen er bra, sier Øyvind B. Svendsen, leder for Astrofysisk fagutvalg ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

– Det er mye trekk og ganske kaldt. Det blir svært dårlig luft på kvelden, sier Tale Ulfsby, leder av Matematisk Fagutvalg.

– Det er ikke mye snakk om dårlig inneklima på Georg Morgenstiernes hus, men det har vært episoder der luften i noen av seminarrommene har vært eksepsjonelt dårlig, sier Dag August Schmedling Dramer, leder i Fagutvalget for filosofi.

«Camilla» ble seksuelt trakassert av medstudent: – Jeg fant meg i litt for mye

– Vi ble sjokkerte

Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har tatt opp problemet med inneklimaet i flere møter med fakultetsledelsen. Senest ble saken tatt opp i arbeidsmiljøutvalget i forrige uke. I et tidligere møte i mai var håpet at forholdene skulle utbedres i løpet av året.

Studentutvalgsleder Othea Vikse bekrefter at inneklima har blitt diskutert med fakultetet i lang tid. Likevel skjer det ikke forbedringer.

– Vi synes dette er uakseptabelt, det er ikke slik læringsmiljøet skal være, sier hun.

Hun trekker også frem forholdene ved Eilert Sundts hus, som hun tviler på har «forsvarlig inneklima og luftkvalitet» slik universitets- og høgskoleloven fastsetter (se faktaboks).

Nylig ble det kjent at ventilasjonsanlegget på fakultetet justeres i helgene, for å spare penger.

– Vi ble sjokkerte over å høre at det er økonomiske årsaker som ligger til grunn for luftkvaliteten i helgene, ettersom vi vet at studentene våre aktivt bruker lesesalene – hele uken, sier Vikse.

Slik er skrekk-foreleserne: – Idiotisk oppførsel!

Assisterende direktør Tone Vold-Sarnes forteller at fakultetet ønsker – kanskje ikke så overraskende – gode arbeidsforhold for sine studenter. På tross av klagene, er hun veldig fornøyd med det fakultetet tilbyr studentene sine.

– Hvordan vil dere selv beskrive inneklimaet ved fakultetet?

– Vi fikk pusset opp deler av 1. etasje og hele 2., 3. og 4. etasje i Eilert Sundts hus i 2013, og vi er veldig fornøyd med lys- og luftforholdene i disse arealene. Når det kommer til Harald Schjelderups hus, ønsker vi en snarlig bedring av inneklimaet, sier Vold-Sarnes.

Ansatt brukte skap på Kjemisk institutt som doplager. Dette ble straffen

Hvem skal betale?

Mens studenter sliter med helsa og konsentrasjonen, krangler UiO og Statsbygg om hvem som skal sitte igjen med regningen.

Direktør John Skogen i Eiendomsavdelingen forteller at han er godt kjent med klagene på inneklimaet på Øvre Blindern. Men noen snarlig bedring vil han ikke love studentene. Eilert Sundts hus «skal oppgraderes om noen få år», og ifølge direktøren er Harald Schjelderups hus Statsbyggs ansvar.

Hvem som skal betale for utbedringene av psykologibygget har blitt diskutert over tid.

– Hvordan mener du at kvaliteten på inneklimaet er ellers på universitetet?

– Inneklimaet er varierende. I en del tilfeller oppleves det dårligere enn det resulterer når man gjør målinger av det. Det sier seg selv at inneklima er forskjellig i en bygning fra 1850 og en som er bare noen få år gammel. Store deler av UiOs bygningsmasse er av eldre dato med ventilasjonsanlegg og vinduer fra samme tid, sier direktør Skogen.

– Disse forholdene har vært kjent i minst 13 år. Har arbeidet gått raskt nok?

– Vi har et stort teknisk vedlikeholdsetterslep og universitetet har ikke penger til å utbedre alt samtidig, derfor må vi prioritere de bygningene som har dårligst tilstand innenfor de økonomiske rammene vi har.

Oppdatering: Statsbygg forteller at de i flere år har vært klar over luftproblemet i psykologibygget. På onsdag i neste uke skal de i et nytt møte med universitetet, der de skal forsøke å avklare hvem som skal betale for hva, opplyser Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim.

Det kunne kanskje vært verre: Slik ble den norske studenten Theodor straffet av nazister

14 år – få tilsyn

Kunnskapsdepartementet påpeker at Arbeidstilsynet i 2003 fikk ansvar for å føre tilsyn med studentenes læringsmiljø. De har imidlertid ingen oversikt over hvilke tilsyn Arbeidstilsynet har foretatt.

– Vi forventer at universiteter og høyskoler sørger for at studentene har et godt nok inneklima og luftkvalitet, sier Kunnskapsdepartementets politiske rådgiver Syver Hanken (H).

– Universitetet skylder på pengemangel. Er det en gyldig grunn til å la være å utbedre læringsmiljøet?

– Dette er universitetets ansvar, og de må gjøre sine prioriteringer. Men vi forventer at de tilbyr studentene sine gode læringsforhold, og de må svare til Arbeidstilsynet, sier Hanken.

Arbeidstilsynet opplyser til Universitas at de fleste tilsynene ved universiteter og høyskoler retter seg mot de ansattes arbeidsmiljø, ikke studentenes.

Tilsynene av læringsmiljøet til studenter er typisk knyttet til arbeid på laboratorier og håndtering av kjemikalier og biologiske stoffer. Kontrollene av det som er studenter flest sin arbeidsplass, nemlig seminarrom og lesesaler, er langt sjeldnere.

Departementet ønsker ikke uttale seg om de enkelte studentklagene ved Universitetet i Oslo. Det vil imidlertid Norges studentorganisasjon.

– Godt inneklima er essensielt for studentenes læringsmiljø, og det er institusjonene som har ansvaret for at dette ivaretas, sier NSO-leder Mats Johansen Beldo og svinger med slegga:

– Det høres ikke ut som om det gjøres i dette tilfellet.

I likhet med departementet retter Beldo pekefingeren mot lærestedene.

– Institusjonen har ansvar og bør lytte til studentene for å sikre et godt læringsmiljø, sier han.

Kanskje trenger universitetet 13 år til.

Tonje ble dypt skuffet etter å ha flyttet: – Det er ikke noe studentmiljø i Oslo