Gjestelista til salgs igjen: Ønsker et brudd fra gjesteliste til gjesteliste

I begynnelsen av februar i år meldte Universitas at Gjestelista, en av de syv studentpolitiske listene ved Universitetet i Oslo, var lagt ut for salg. Etter et knapt år i studentparlamentet hadde daværende leder av Gjestelista, Eskild Gausemel Berge, sett seg lei av «kjedelige møter og lite gjennomslagskraft», og ønsket derfor å gi stafettpinnen videre til noen med motivasjon til å føre deres visjon videre.

Bare uker etter at lista ble lagt ut for salg kunne Universitas den gang melde at den var blitt solgt til prisen av to børek, og at kjøperen var Aksel S. Noonan (24). Noonan fortalte den gangen til Universitas at han så det å gjenreise studentenes tillit til studentparlamentet som Gjestelistas viktigste oppgave, og at han ville ta Gjestelista – og valgdeltakelsen – til nye høyder.

Det er ikke mer enn ni måneder siden du bød på Gjestelista, med lovord om at du ville gjenreise studentenes tillit til studentdemokratiet. Hva har endret seg?

— Vi har vært i studentparlamentet i et halvt år, og ikke bare har vi blitt pamper, vi har blitt eldgamle fossiler med total mangel på innsikt i vanlige studenters hverdag.

Noonan forklarer at dagens medlemmer ønsker å gå ut av studentpolitikken som et symbol på hvordan de mener politikken bør se ut fremover, og for å gi plass til nye stemmer.

— Vi vil ikke ha en studentpolitikk der gamle travere monopoliserer diskursen år etter år, og blir mer og mer rotbundet. Visjonen for gjestelista er derfor at hver gjesteliste bare skal være aktiv i ett år. Vi ønsker å institusjonalisere en nytenkning.

Gjestelistas leder omtaler utskiftningen som en institusjonalisert revolusjon, og sier at han bare kan håpe at de andre listene blir inspirert til å ta et blad ut av deres bok.

Ut av asken

Gjestelista ble startet opp i 2017 og har vært representert i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) siden. Nåværende listeleder Aksel S. Noonan har i likhet med sine forgjengere i Gjestelista et kritisk forhold til studentdemokratiet, og fremhever blant annet avstanden mellom studentpolitikerne og de ‘vanlige’ studentene som et problem som må tas tak i.

For å engasjere den gjengse student mener Noonan at studentpolitikken må gjennomgå en omstrukturering, og at en hyppigere utskiftning innenfor de studentpolitiske listene kan bidra til nytenkning. Der går Gjestelista frem som et symbolsk eksempel, mener han.

Gjestelista ønsker et brudd fra gjesteliste til gjesteliste, og Noonan understreker at noe av poenget med en slik utskiftning er å ikke legge noen føringer på hva de neste listemedlemmene skal legge sitt fokus på.

– Utover formen og stilen så ønsker jeg ikke noe kontinuitet i Gjestelistas prioriteringer fra år til år. Vi er jo nettopp kritiske til hvordan denne kontinuitet forkalker evnen til nytenkning, og vil derfor ikke legge føringer på hvilke ideer neste generasjon fører videre, sier Noonan, og legger til at målet er å brenne det gamle så det nye kan stå opp fra asken.

Ubenyttet engasjement

I fjor gikk Gjestelista til valg med utfordring av SiO på toppen av prioriteringslisten. Så langt i år har lista kjempet for at flere og mer mangfoldige stemmer skal høres og løftes frem i den studentpolitiske diskursen. De har blant annet hatt et sterkt fokus på internasjonale studenters manglende plass i diskusjonen, og manglende tilrettelegging for dem i den vanskelige situasjonen vi har stått i dette semesteret.

En annen kampsak som har vært viktig for Gjestelista dette semesteret, og som de fikk gjennomslag for ved handlingsplansseminaret i september, var innføringen av borgerjury som et supplement til studentdemokratiet. Men i ettertid har denne saken vært nærmest stillestående, sier Noonan til Universitas.

— Vi har stilt oss til disposisjon for at dette skal kunne utarbeides så fort som mulig, men bare møtt stengte dører ved arbeidsutvalget.

Leder i Arbeidsutvalget Runa Fiske bekrefter at det i september ble vedtatt at det skulle utvikles en borgerjury. Hun forklarer at arbeidet med utviklingen av en jury er i gang, men understreker at et slikt arbeid må følge demokratiske prosesser, og kan fortelle at Arbeidutvalget ikke har kommet frem til noe sikkert enda.

— Når noe vedtas som studentparlamentets politikk er det vi som skal sørge for at det gjennomføres, og da er det også vi som må finne den beste måten å gjøre dette på, for å unngå å sette i gang et tiltak som ikke fungerer, forteller Fiske.

Hun legger til at Studentparlamentet likevel har komiteer og utvalg der sittende representanter kan komme med sine innspill og forslag, noe Gjestelista har benyttet seg av.

Noonan mener det er mye kompetanse og engasjement, både innad i listene og hos den jevne studentmasse, som står uuttnyttet fordi systemet ikke evner å ta i bruk dette engasjementet.

— De forsvarer seg med den parlamentariske modellen fordi de ikke ønsker å være partiske i valget av hvem som skal få lov til å være med å delta i arbeidet med politikken videre. Det er vi veldig kritiske til. Hvorfor skal de ikke kunne bruke oss, når vi og engasjementet allerede er her?

Les også: Studentleder i kredittkort-krangel

Vil treffe massen

— Studentdemokratiet domineres av politikknerder. Dette er studenter som har vært aktive i undomspolitikken i mange, mange år. Det kan ikke vanlige studenter kjenne seg igjen i, mener Noonan.

Hverken han eller de andre medlemmene i Gjestelista har planer om å gi seg før i slutten av neste semester, men Noonan ønsker allerede nå å oppfordre andre kritiske tenkere til å ta opp kampen mot det han mener er et utdatert studentdemokrati.

Hva Gjestelistas fokus skal være videre ønsker den nåværende listelederen at skal være opp til de som byr, når lista nå går ut på anbud.

– Jeg liker å tenke på gjestelista som gaffateip – i de rette hender kan det utrette hva som helst, avslutter Noonan.

Les også: Flere reagerer på SiO-krav om karantenehotell