Studentene ønsker ingen av dem

— Tre kandidater fikk nesten 75 prosent av stemmene, og de har ingenting til felles, sier Tristan Laurent (23) og ler.

Han studerer til vanlig ved handelshøyskolen i Bourgogne, og har nå et friår og jobber som praktikant for Pepsico litt utenfor Paris.

Frankrike er et polarisert land med en fragmentert venstreside og et historisk sterkt ytre høyre.

— Jeg er på høyresiden og stemmer på Marine Le Pen, sier han.

— Men jeg tror egentlig ikke at hun kommer til å vinne. Hun gjør det ikke dårlig, men ikke bra nok.

Første valgrunde ble avholdt 10. april. I Frankrike går de to kandidatene med flest stemmer videre til en ny valgrunde dersom ingen av kandidatene får mer enn femti prosent av stemmene. På søndag skal franskmenn avgjøre hvem som blir president.

Med henholdsvis 27,8 og 23,1 prosent av stemmene gikk Emmanuel Macron og Marine Le Pen videre til neste runde. Presidenten som blir valgt, blir sittende de neste fem årene.

Les også: “Akademia-«terro­ris­tene» Erdogan frykter”

I protest mot valget

De siste dagene har studenter ved Universitetet Sorbonne demonstrert utenfor campus fordi de mener at ingen av de to kandidatene som har kommet videre, representerer unge folks politikk. Det har også vært sammenstøt mellom studentene og politiet.

Egentlig skulle Amandine Couf-Georges (18) på forelesning på Sorbonne etter møtet med Universitas, men på grunn av demonstrasjonene holder universitetet stengt ut uka.

Couf-Georges studerer engelsk og film ved Sorbonne. Hun kommer opprinnelig fra Bourges, omtrent to timer unna Paris. I høst flyttet hun til hovedstaden for å studere.

— Mange på ytre høyre sier ikke hva de stemmer på. Hvis noen ikke vil si hva de stemmer på, kan man anta at de stemmer på ytre høyre, sier hun.

— Hvis du skammer deg over hva du stemmer på og skjønner at det vil få reaksjoner, forstår jeg ikke helt hvorfor du fortsatt ønsker å stemme den veien.

Selv stemte Couf-Georges på kandidaten fra venstresiden, Jean-Luc Mélenchon. Men med 22 prosent av stemmene ble det en tredjeplass på han, og dermed ikke nok til å komme videre til neste valgrunde.

Le Pens proteksjonistiske økonomiske politikk appellerer til mange franskmenn, og Couf-Georges tror det er derfor ytre høyre-profilen gjør det bra blant mange unge.

— Jeg tror unge franskmenn bryr seg mer om økonomien mer enn andre unge folk, som har en tendens til å ha for eksempel klima som en viktig sak.

Couf-Georges tror at Marine Le Pen har en reell sjanse til å vinne valget og bli Frankrikes neste president.

— Jeg tror vi får dårlige nyheter på søndag, sier hun oppgitt.

Selv stemte hun på kandidaten fra venstresiden, Jean-Luc Mélenchon i første runde 10. april, og kommer til å stemme på Emmanuel Macron på søndag.

Hun forteller at oppveksten med to foreldre på venstresiden spilte en stor rolle i å forme hennes syn på verden, og at spesielt Black Lives Matter-bevegelsen fra 2020 var en oppvekker.

— Jeg er feminist. Jeg er vokst opp med en mor som snakker mye om borgerrettigheter, forbildene hennes er Nelson Mandela og Gandhi.

Les også: “Den farlige identiteten”

Ingen ideell kandidat

— Jeg sto mellom tre kandidater i første valgrunde. Éric Zemmour, Marine Le Pen og Nicolas Dupont-Aignan. Men Dupont-Aignan begynte å snakke ut mot koronavaksina, og det kan jeg ikke støtte, sier Tristan Laurent.

— Jeg er ikke enig i 100 prosent av forslagene til Marine Le Pen. Éric Zemmour ble for ekstrem for meg. Han hadde bare ett tema å snakke om, som var sikkerhet og innvandring. Han hadde ikke noe særlig utenrikspolitikk. Jeg endte opp med å stemme strategisk fordi hun hadde størst sjanse til å komme til andre valgrunde, sier Tristan Laurent.

Både Éric Zemmour og Marine Le Pen har viet mye av sin politiske karriere til å snakke om innvandring. Zemmour er også rasismedømt tre ganger, sist for å ha sagt at mindreårige asylsøkere er «tyver, rasister og voldtektsmenn».

— Zemmour er mer underholdende enn Marine Le Pen. Han er flink til å snakke. Men jeg dro på ett av møtene hans med håp om å høre noe interessant, men diskursen hans er litt flat.

Laurent sier han er den eneste i vennegjengen som stemmer på Marine Le Pen, men at det ikke har ført til anspent stemning.

— Alle vennene mine er på venstresiden. Vi har politiske diskusjoner med innestemme, og vi skal til og med se debatten mellom Macron og Le Pen sammen.

Les også: “Isolert i inflasjon”

Feil i systemet

Reihane Zitouni (23) studerer internasjonal politikk og diplomati ved Sciences Po i Paris.

Etter studiene håper hun å jobbe som rådgiver i en ikke-statlig organisasjon internasjonalt, helst med antirasistisk arbeid eller kulturelt diplomati.

— På søndag kommer jeg til å stemme på Emmanuel Macron. Jeg har ikke lyst til å stemme på han. Jeg er ikke tilfreds med de siste fem årene han har vært president, men jeg har ikke noe annet valg, fordi å stemme blankt øker Marine Le Pens sjanse til å bli president. Og det ønsker jeg ikke, sier Zitouni.

I første valgrunde stemte hun på Jean-Luc Mélenchon, presidentkandidaten som gjorde det best blant unge i Frankrike.

— Han var den eneste kandidaten som hadde en sjanse til å nå andre valgrunde som delte noen av ideene jeg står for. Systemet vårt tvinger oss til å stemme strategisk, i hvert fall i første runde, sier Zitouni.

Reihane Zitouni er halvt tysk og halvt marokkansk, og hun forteller at oppveksten i en flerkulturell familie i Strasbourg var med på å forme synet på politikken. Nå ser hun med bekymring på framveksten av ytre høyre.

— Det er utfordrende, men det er ikke noe nytt. I 2002 stilte faren til Marine Le Pen som presidentkandidat. Jeg hadde håpet at fem år siden var en vekker for befolkningen og at folk hadde blitt mer bevisst.

— Jeg har snakket med mange folk som tror at det ikke er en reell sjanse for at hun blir valgt, men mange studier, meningsmålinger og akademikere mener at det kan skje.

Blant unge folk gjøre Marine Le Pen det bedre enn Emmanuel Macron, og Zitouni tror det er fordi unge folk har lyst på mer radikale endringer.

— Jeg tror mange har mistet tiltro til institusjonene og vil se endringer. Mange unge så positivt på Macron i starten, men de fleste er skuffet over de siste fem årene.

Le Pen har tidligere tatt til orde for “avislamisering” av Frankrike og totalforbud mot hijab, som hun har kalt en “islamistisk drakt”. Frankrike har den største andelen muslimske innbyggere i Vest-Europa.

— Det er mange som ikke er påvirket av ting som rasisme, og hvis du er en person som ikke blir påvirket av de tingene, har Marine Le Pen et veldig sosialt program. Hennes økonomiske syn er etter min mening bedre enn Macrons.

— I Frankrike tar diskursen i stor grad hensyn til en identitetsfaktor. Vi ser det med tanke på at innvandring fortsatt er en av de viktigste sakene, og innvandrere ofte er mål for den politiske diskusjonen. Man ser det med en kandidat som Zemmour, som åpenbart er en antisemitt, rasist og islamofob, men som likevel som klarer å få sju prosent i valget.

Les også: “Disse kjemper om å bli Norges mektigste student”