Studenter i fjord-beredskap

Kjører du noen mil vestover fra Førde, kommer du til en liten bygd som heter Vevring. Der ligger det en liten nærbutikk, en skole med første til fjerde trinn, og en kirke. Forutenom noen småbruk, naust og en vakker skulpturpark, er det ikke mye annet enn vestlandsk fjordlandskap i sikte.

Men like før du kjører inn til det som danner et slags sentrum i den vesle bygda, må du gjennom Engebøtunnelen. Den går gjennom en liten fjelltopp, Engebøfjell, som har blitt kjernen i konflikten i Vevring.

Engebøfjell har vist seg å inneholde Norges største kjente forekomst av rutil, et metall som kan ha stor økonomisk verdi. Nordic Mining vil utvinne rutilen, og avfallet etter gruvevirksomheten, 250 millioner tonn gruveslam, vil de dumpe – eller, som det heter på fagspråket – deponere i Førdefjorden.

Les også: “Ut i kveld? Sry, er fjordvakt”

Aksjons-camp

Ved foten av Engebøfjell ligger det et lite nedlagt småbruk. Her har aksjonister fra hele landet innkvartert seg. Blant dem er Oslo-studentene Gytis Blaževičius (20) og Sunniva Marie Johansen Haugane (21). De er begge medlemmer i sentralstyret til Natur og Ungdom.

– Vi har fått låne småbruket av noen lokale som støtter saken, sier Blaževičius, og legger til at noen av aksjonistene liker å tro at de okkuperer småbruket.

– Noen hadde sikkert syntes det var mer gøyalt, men det er det ikke noe behov for. Natur og Ungdom og lokalbefolkningen i Vevring er på samme side, sier han.

Blaževičius studerer vanligvis kunsthistorie ved UiO. Han sier aksjonismen og engasjementet uten tvil går utover studiekapasiteten.

– Det blir ikke så mye pensumlesing her oppe, sier han.

Havbunnen kan bli hevet

I fjorden rett nedenfor småbruket skal sjødeponiet plasseres.

– Førdefjorden er omtrent 200 til 300 meter på sitt dypeste her ute. Deponiet kommer til å heve havbunnen over 100 meter. Det er et vanvittig inngrep i naturen, sier Blaževičius.

Mari Qviller (22) som studerer scenetekst ved Norsk Skuespillerinstitutt, er også i Natur og Ungdoms sentralstyre. Hun legger til at det i hovedsak er sjødeponiet de aksjonerer mot.

– Vi har ikke noe imot gruvedrift, selv ikke på Engebøfjellet. Det vi er i mot er at man skal dumpe gruveavfallet i fjorden her nede. Det kan vi ikke stå og se på at skjer.

Hun legger til at et alternativ kunne være og hente ut rutilen i sjakter, for så å fylle disse sjaktene inn igjen med gruveavfallet etter at prosjektet er ferdig. Gruveselskapet Nordic Mining, mener at driften da ikke vil være lønnsom.

Les også: “UiO med ny tiltaksplan for klima og miljø: Savner tydeligere mål”

Studietur

Sunniva Marie Johansen, som studerer sosiologi, er enig i at engasjementet tar mye tid fra studiene. Samtidig tror hun det også kan være en relevant erfaring i studiet.

– Sosiologi handler jo mye om ulikhet og samfunnsspørsmål, sier UiO-studenten, og legger til:

– Jeg føler at det er veldig riktig og kombinere et fag som sosiologi med faktisk aksjonisme og politisk arbeid.

Fest for Førdefjorden

I Vevring ble det nylig arrangert “Fest for Førdefjorden” i regi av Natur og Ungdom. Festen besto av et seminar med oppdatering på saken, og appellanter fra landet rundt. Senere på kvelden ble festen fortsatt med konserter, der Pust Co2, Villskudd og Sliteneliten sto for musikken.

Førdefjorden fikk nasjonal oppmerksomhet gjennom lenkeaksjonene i 2016. Det var en reaksjon mot at miljødirektoratet hadde gitt Nordic Mining løyve for deponiet, etter at det hadde blitt lagt politisk press på å gjennomføre gruveprosjektet. Over 100 aktivister lenka seg på Engebøfjell. Aksjonistene ble håndtert av politiet, og måtte betale tilbake store bøter.

På seminaret viser lokalbefolkninga støtte til Natur og Ungdom.

– Tusen takk for at dere er her. Det er viktig å vise Nordic Mining at vi er her, og at dere står klare. Vi kan ikke la dette skje, sier Anne Lise Thingnes, som er født og oppvokst i bygda. Hun er også leder for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane.

Thingnes kritiserer også Nordic Mining for at de ikke har tatt hensyn til det biologiske mangfoldet i Førdefjorden.

– Det har ikke blitt tatt hensyn til villaksen. En rødlista art som vandrer ut og inn av fjorden. Og målinger av biologisk mangfold og strømninger har blitt foretatt på selskapets premisser. Havstrøm har blitt målt der det ikke er havstrøm, og man har søkt etter fiskebestander der det aldri har vært fisk, sier hun.

Les også: “Unge er mest positive til kunstig kjøtt”

Mener deponiet ikke påvirker laksen

Nordic Mining svarer på kritikken om deres vurdering av det biologiske mangfoldet i Førdefjorden på e-post:

“Deponiet ligger på et langt dypere område enn hvor laksen vandrer, i de øvre 30 meterne av vannsøylen”, skriver direktør for bærekraft Mona Schanche.

Hun sier også at Nordic Mining benytter anerkjent ekspertise til å vurdere klimaeffektene av deponiet.

“Vi har benyttet ekspertise fra DNV, NIVA, Havforskningsinstituttet og Rådgivende Biologer for vurdering av biologisk mangfold i marint miljø”. Hun legger til at målingene har blitt tatt der det eventuelt ville blitt forurensing fra deponiet.

“Områdene for undersøkelser er valgt ut fra hvor prosjektet kan ha direkte effekter fra deponi, anlegg, gruve, trafikk og hvor det kan være indirekte effekter, samt referansestasjoner”

I beredskap

Selv om det vil ta tid før selve deponiet begynner, er det vanskelig å si når de begynner å borre, mener aksjonistene.

– Det er derfor det er så viktig at vi har en beredskap. At vi har villige aksjonister, at vi har et hus å holde til i, og at vi har infrastrukturen på plass, sier Mari Qviller tilbake på småbruket.

Og selv om de fleste aksjonistene drar tilbake etter helgas fest, er alle klare for å komme tilbake på kort varsel.

For ordens skyld: Journalist Carl Anders Sørheim spiller også i bandet Villskudd som opptrådte under arrangementet Fest for Førdefjorden.

Les også: “Forbanna på UiOs klimastrategi: – Hårreisende”