Kraftig økning i strømprisen – Studentkollektiv fikk regning på nesten 7000 kroner

– Jeg ble stresset. Som student, og permittert er det ikke så nice å få en utgift på flere tusen plutselig, sier Sarah Christensen (26) til Universitas.

Til sammen måtte hun og kollektivet punge ut med 6851 kroner for januar-strømmen.

– Det første jeg gjorde da jeg så det, var å skru av den ene ovnen her, sier hun.

Hun og Benjamin Dahle (26) er studenter ved Universitetet i Oslo og bor sammen med to venner i en eldre – og dårlig isolert – enebolig.

– Ovnene våre har stått på konstant den siste måneden. Likevel har det bare vært omtrent 16 grader i huset hele januar. Det har vært iskaldt, så vi føler ikke vi har fått så mye igjen for pengene heller, sier Dahle.

Les også: Studenters kosthold og trenings­vaner lider under pandemien: Slik får du grep på lockdown-tilvæ­relsen

Været har skylden

Strømprisene har skutt i været den siste måneden, særlig på Øst- og Vestlandet. I Oslo økte markedsprisen på kraft i snitt med 140 prosent fra desember til januar i år, og prisene har steget ytterligere i februar. Mange har klødd seg i hodet i forsøk på å forstå den store økningen.

– Jeg skjønner godt at det er vanskelig å forstå når strømprisene svinger så mye. I januar i år var prisene dobbelt så høye som januar i fjor, for eksempel, sier Stina Johansen, kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Nord Pool er en europeisk kraftbørs og kan beskrives som markedsplassen hvor kjøpere og selgere av kraft handler med hverandre. Kjøperne er blant annet strømleverandørene, som for eksempel Norgesenergi, Fjordkraft og Hafslund, som selger strømmen videre til forbrukere.

Videre forteller Johansen at strøm kan forstås som en ordinær vare, som selges i et fritt marked. Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel samt hvor mye strøm som kan flyttes fra ett område til et annet.

– Alt som påvirker tilbudet og etterspørselen, påvirker også strømprisen. I Norge, og for så vidt hele Norden, har vi hatt kaldt, stabilt vær over lang tid nå. Det gjør at vi bruker veldig mye mer strøm, fordi det skal varmes opp, og etterspørselen øker. Alle skrur på panelovnene, sier hun og legger til:

– I tillegg fører denne typen kaldt og stabilt vær til at det blåser mindre, og det har også vært lite nedbør. Derfor har det ikke vært nytt påfyll i vannmagasinene over jul. Dette fører til mindre vind- og vannkraft og lavere tilbud.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ifølge Johansen er været den primære syndebukken for de høye strømprisene, men årsakene er sammensatte.

– En annen viktig faktor er hvor mye kraft man kan flytte fra et område til et annet – overføringskapasiteten. På grunn av lav kapasitet i strømnettet, altså en dårligere evne til å frakte strømmen rundt, har dette også ført til ujevnt tilbud rent geografisk, og dermed også ujevne priser. Østlandet, deriblant Oslo, og Vestlandet er hardest rammet.

I et fritt marked vil høyere etterspørsel etter og lavere tilbud av en vare føre til høyere pris. Det er nettopp dette som har skjedd i strømmarkedet.

Les også: Mange vil ha deltids­job­bene – dette er eksper­tenes beste tips til studentene

Tredoblet strømregning

Kollektivet til Christensen og Dahle ble varslet av tidligere leietakere om at strømmen kunne merkes på budsjettet, særlig i vintermånedene.

Strømregninger opp mot 2000 til 3000 kroner var ikke uvanlig, men mer enn det hadde de ikke sett for seg.

– Strømregningen for desember var på omtrent 3400 kroner, og jeg synes dét var dyrt. Nå i februar doblet det seg igjen, sier Christensen.

Christensen og Dahle forteller om tiltak som stilongsbruk og stearinlystenning for å holde varmen i det kalde huset. Likevel var de forberedt på en større strømregning enn vanlig.

– Når det er 16–17 grader i huset og man fryser hele tiden, så bryr man seg ikke så mye om strømregningen, selv om det var litt surt da vi først fikk den, sier Dahle.

Kollektivet på fire blir nødt til å punge ut med 1750 kroner hver for å betale regningen.

Gruet seg til strømregningen

I likhet med kollektivet til Christensen og Dahle har BI-studenten Natalie Mardal (23) opplevd en høyere strømregning for januar, sammenlignet med desember.

– Jeg var egentlig veldig stressa før jeg fikk den, fordi strømprisene har blitt så hauset opp i det siste. Jeg har hørt om folk som har fått mye dyrere strømregninger enn meg, så jeg ble egentlig lettet da jeg først fikk den, forteller hun.

Likevel forteller hun at 2019 kroner for strøm er sure penger. Hun bor til vanlig alene i en 40 kvadratmeter stor leilighet og står for utgiften alene.

– Det var den Valentines-gaven!

Til vanlig betaler Mardal opptil 1000 kroner i de kaldeste vintermånedene. Tidligere på høsten var prisen nede på rundt 300. Prisøkningen kjennes i lommeboken.

– Det er trangere økonomisk nå enn det pleier. Jeg er også permittert, som fører til en ganske vesentlig reduksjon i inntekten min. Da passer det ekstra dårlig med en mye større utgift.

I de kalde vintermånedene har Mardal sett seg nødt til å varme opp leiligheten, på tross av frykten for strømregningen. Hun har forsøkt å gjøre noen enkle grep for å påvirke bunnlinjen.

– Jeg har hørt at strømmen er dyrest i morgentimene. Jeg har derfor enten prøvd å utsette å varme opp leiligheten eller å ha på litt varme jevnt over natta også, for å unngå sjokkoppvarmingen på morgenen.

Johansen i Nord Pool kan bekrefte at etterspørselen er høyest i morgentimene mellom 8 og 10 og på ettermiddagen mellom 17 og 19.

– Mye av etterspørselen settes i gang på morgenen. Folk dusjer, fabrikker starter opp, kontorene åpner og så videre. Når folk kommer hjem fra jobb, skal alle spise middag. Da blir det dyrere strøm.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Kan spare tusenvis

Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, mener det er vanskelig å spå strømprisen fremover. Han tror likevel det bare er å forberede seg på mars-regningen.

– Strømprisen har vært høy hittil i februar, så man kan nok i hvert fall regne med én høy strømregning til før våren kommer, sier han.

Generelt hevder han det er særlig én ting som kan lette på strømregningen til studentene:

– Vi vet at mange betaler mer enn de burde ved at de har en dyrere strømavtale enn de kunne ha hatt. For studenter er det nok ekstra viktig å være obs på dette, ettersom det er en gruppe som ofte ikke har altfor mye å rutte med, sier han.

Iversens beste tips til studentene er derfor å holde øye med strømavtalen sin, i tillegg til enkle energiøkonomiserende tiltak for å bruke mindre strøm. Her er det potensial for å spare store summer.

– Man bør forsøke å sjekke minst én gang i året om man har en god eller dårlig strømavtale. Om man har en dårlig avtale, kan man muligens spare tusenvis av kroner på å bytte leverandør, sier han.

Over tid kan det nemlig skje endringer i strømavtalen som gjør den dyrere, uten at det nødvendigvis er lett å få med seg som forbruker. Iversen oppfordrer til å utforske alternativene som finnes, for eksempel ved å bruke Forbrukerrådets strømportal strømpris.no. Der kan man sammenligne de ulike strømavtalene til de ulike leverandørene.

– Det er ikke noe hokus pokus å bytte leverandør eller avtale, og det trenger ikke være en stor beslutning i det hele tatt, fastslår Iversen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anbefaler spotpris

Det er ikke bare-bare å forstå all terminologi og hvordan ulike typer avtaler fungerer som forbruker. Forbrukerrådet er tydelig i sin anbefaling.

– Vi anbefaler alle det som kalles spotprisavtaler, når det kommer til strøm. Det betyr at avtalen følger utviklingen i strømprisen på Nord Pool, kraftbørsen, informerer Iversen.

Dette er i motsetning til avtaler med en fast pris for strøm hver måned. Med en spotprisavtale vil forbrukeren betale en pris, som settes av Nord Pool, på strømmen vedkommende bruker.

Spotprisen vil varierer fra dag til dag, og dermed vil også strømregningen variere fra måned til måned. I tillegg til spotprisen betaler forbrukeren faste priselementer som strømleverandørene selv setter: et påslag på spotprisen, målt i øre per kilowattime, og en fast månedsavgift.

– Det faste månedlige beløpet pleier å være et sted under femti kroner. Påslaget bør ikke være mer enn ti til tolv øre per kilowattime – det er oftest dårlige avtaler, sier Iversen og legger til:

– Det finnes også avtaler med et såkalt negativt påslag, men det er stort sett knyttet til kortvarige tilbud, der man raskt blir flyttet over på en dyrere avtale. Hvis du ønsker mer forutsigbarhet, anbefaler jeg en avtale med et par øre i påslag.

– Er det ikke mulig å forhandle med sin nåværende strømleverandør om pris i stedet for å bytte?

– Det er mulig å forhandle, ja, men i og med at strøm er et så generisk produkt, så er det egentlig ingen grunn for å være tro mot strømleverandøren din.

Han vil også fraråde alle å ta imot tilbud på stående fot.

– Dersom man får tilbud fra selgere på stand eller over telefon, så fraråder vi alle å inngå avtaler der og da. Du har ikke noen mulighet til å sjekke om avtalen er god eller ikke utover det selger forteller, sier Iversen.

– Det beste vil være å takke ja til informasjon og deretter sjekke når man kommer hjem, om avtalen egentlig er billigere eller dyrere.

– Mange studenter opplever at utleieren har kontroll på strømavtalen. Hva burde de gjøre?

– Da anbefaler jeg at man kontakter utleieren og spør om å få se på og gå gjennom strømavtalen. Det er ikke noe i veien for at leietakeren kan ta initiativ til å se på dette og eventuelt bytte strømavtale. Det trenger ikke være noen stor beslutning.

Han understreker likevel at eieren av strømmåleren, som ofte er huseieren, har siste ord.

Stengt campus bidrar til høy regning

Sarah Christensen og Benjamin Dahle tror den høye strømregningen kunne ha vært kraftig redusert dersom universitetene hadde vært åpne hele januar.

– Vi hadde brukt mindre strøm om vi ikke var hjemme absolutt hele tiden. I tillegg til oppvarming lager vi mer mat hjemme, ser mer på tv og så videre, sier Dahle.

Kollektivet har forsøkt å bytte strømleverandør flere ganger i løpet av høsten, uten synlig forskjell på bunnlinjen.

– Det virker som det blir litt det samme uansett hvilket selskap vi bytter til. Jeg føler faktisk ikke vi kan gjøre noe mer, sier Christensen.

De tror selve bygget er en stor del av problemet.

– Vi må nok kontakte huseieren nå. De må finne en bedre løsning enn kun de panelovnene – det fungerer i hvert fall ikke, avslutter Dahle.

Les også: SiO-rådgiverens tipps: Slik får du tilbake studie­mo­tivasjonen