Dette er Svein Stølens hodepiner

Stemmene er talt, champagnen er poppet. [Svein Stølen er ny rektor på Universitetet i Oslo.](3) Nå skal valgflesket bli til handling, noe som kan bli krevende for en rektor som lovet intet mindre enn Norges [beste utdannelse, læringsmiljø og utdanningsledelse.](4) Spørsmålet er om den nybakte rektoren vil svømme eller drukne i det byråkratiske universitetsmaskineriet.

Rektorkandidaten Stølen signaliserte tydelig at han ønsker å være en involvert leder som faktisk deltar på bakkeplan. Den første prøvelsen blir mastodonten UiO, hvor kardemommebyledelse har herjet lenge – man skal ikke plage andre man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil. Og slik vil mange ha det. Hvert fakultet er en øy, de ansatte vil helst styre seg selv, og det er lite endringsvilje å spore.

Slik beskriver kollegaer Svein Stølen: Energisk, interessert og dyktig

Det er også høyst usikkert om han vil klare å fylle de politiske skoene etter Ole Petter Ottersen. Stølens motkandidat i valgkampen, Hans Petter Graver, var på mange måter den typiske UiO-rektoren, med et profilert samfunnsengasjement ved siden av den akademiske karrieren. Stølen er til sammenligning lite bevandret i det offentlige ordskiftet eller blant politikerne.

Rektorperioden til Stølen vil bli preget av store prosjekter hvor UiO må være på banen for å påvirke både regjering og byråd. Etter kvalitetsmeldingen krever Kunnskapsdepartementet at universitetene innfører en meritteringsordning for undervisere. I Oslo sentrum utarbeides nye bygg til jusstudentene, med ambisjoner om en studentpark sentralt i Oslo. Blindern kan forvente store endringer framover på grunn av nytt livsvitenskapsbygg. Disse utfordringene krever intern disiplin, kombinert med politisk teft utad, om UiO skal leve opp til forventningene og samtidig beskytte sin integritet og autonomi.

Vi går inn i en tid med strammere statsbudsjett, mindre penger til UiO og hardere kår for forskning og utdanning. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2016 viste at UiO har lavest gjennomsnittlig studiepoengproduksjon blant alle universitetene. Universitas kunne forrige uke rapportere at én av 11 studenter blir [mobbet på studiene sine.](1) Norges beste utdannelse og læringsmiljø er altså et godt stykke unna.

Ikke minst kan valgkampens store stridstema, automatisk begrunnelse på eksamen, bli en hodepine for Stølen. Under hans ledelse skal ordningen utredes i seks måneder før rektor Stølen ønsker å svare på om det er en god idé. I god tradisjon havner utredningen i en skuff og ordningen blir ikke gjennomført. Stølen fikk nemlig bred støtte blant ansatte som fryktet innføring av automatisk begrunnelse – vil han tørre å legge seg ut med dem? Neppe.

Rektorvalget: Laveste oppslutning på 16 år

Samtidig signaliserer valget av Stølen at universitetsdemokratiet er ute etter noe nytt. Flertallet på UiO har sett seg leie ledere som holder sjefsstolen varm uten noe ønske om å faktisk styre organisasjonen eller endre noe. Ved å velge Stølen gikk vi ikke for den verdensvante, kronikkskrivende samfunnsstemmen som debatterer fra elfenbenstårnet Lucy Smiths hus (Red. Anm. Rektors kontor). Vi gikk for ham som helt genuint har lyst til å være sjef for det store og rotete maskineriet kalt UiO.

Og Stølens forløsende medisin mot pulverisert ledelse er «samhandling». De ansatte på UiO vil ikke bli styrt, så da fungerer kanskje diplomati bedre. Men veien til et byråkratisk helvete er brolagt med gode intensjoner.

La oss likevel krysse fingrene for at han klarer den vanskeligste rektoroppgaven – å være herre i eget hus. Så gjenstår det å se om han kan leve opp til egne ambisjoner, eller om UiO-maskineriet svelger han først.

Stølen innrømmer: - Jeg klarer ikke være morsom på kommando