Når ble seksuell krenkelse gøy?

Du har bind for øynene, vet ikke hvor du er, eller hvem som ser på. Du blir bedt om å kle av deg, om å simulere seksuelle handlinger. Joda, du kan selvsagt la være, men da vet du at du blir utestengt. Og at du stemples som «kjedelig».

I forrige uke avdekket Universitas de høyst tvilsomme [opptaksritualene til barforeningen på BI (BUFF)](1). Studenter som har deltatt på jobbintervjuene kunne fortelle at prosessen blant annet innebar stripping og simulering av å «suge kuk».

Etter at saken ble publisert har Universitas blitt kontaktet av flere som kunne fortelle om lignende opplevelser i BUFF. Ifølge kildene har dette pågått i mange år, enda ledelsen i både foreningen og på BI har visst om det.

Fikk du med deg? BUFF blir lagt ned etter avsløringene

Opptaksritualer som dette blir tydeligvis vanligere ved norske universiteter og høyskoler. Ved NTNU må studenter åle seg gjennom fiskeslo for å inkluderes i linjeforeningene. Seksualiseringen av utfordringer som dette, slik som hos BUFF, virker som et nytt element i maktmisbruket. Skrekkeksempelet er oppslagene fra fadderuken til NHH for et par år siden om konkurranser hvor man fikk poeng for å slikke krem av brystet på eldre studenter og ta shots fra medstudenters pung. Aller mest minner dette om et karikert amerikansk college-liv, slik man kjenner det fra film og tv.

Ved amerikanske universiteter har fenomenet et navn: hazing. Dette er ydmykende og seksualiserte ritualer, som gjerne involverer alkohol, for å avgjøre hvem som får bli med i bror- eller søsterskapene, kjent som fraternities. Klarer du opptaket kan du se frem til å leve sammen med resten av fratboysa og feste, pule og drikke til du uteksamineres.

Med god hjelp fra Hollywood er det nok mange norske studenter som idoliserer amerikansk college-kultur. Samtidig går debatten i USA om hvorvidt den samme fratboy-kulturen bidrar til å bagatellisere voldtekt og fremme kvinnefiendtlige holdninger. Særlig etter at den amerikanske studenten Brock Turner voldtok en bevisstløs jente bak en container etter et fratparty. Selv om vi ikke har nådd amerikanske tilstander ennå, er situasjoner som BUFFs jobbintervjuer svært problematiske – og farlig nærme grensen til overgrep.

Dessuten skal det ikke være opp til en forening å bestemme hvor enkeltindividers grenser skal gå. Dette er tross alt organisasjoner som eksisterer for å inkludere, forebygge ensomhet og skape gode sosiale miljø rundt studiene. Ferske studenter er i en spesielt sårbar situasjon, og vil mest sannsynlig pushe egne grenser om det gir dem tilhørighet. Selv om studentene som deltar i øyeblikket kan føle at det er greit, er de likevel den sårbare part i en situasjon med skjev maktfordeling.

BUFFs tradisjoner eksisterer ikke i et vakuum. De er formet av holdninger på BI, blant studenter og i samfunnet generelt. Det vi bør lære fra USA er hvor farlig det er å skape en studentkultur hvor samtykke og grensesetting ikke tas alvorlig. Når tvilsomme tradisjoner unnskyldes som en del av «leken» er veien kort til at overgrep eller voldtekt blir en del av «steken».

BI bør vokte seg for å gi denne typen holdninger grobunn. Sex (eller simulering av sex) er tross alt best når ingen drites ut.

Les mer: BI-ledelsen ble varslet om de seksualiserte intervjuene allerede i 2007