Hver tiende student er blitt utsatt for rasisme på sitt lærested

Det er fremdeles mange som opplever rasisme og rasistisk hets i nære og hverdagslige situasjoner i Norge, og utdanningsinstitusjonene er intet unntak. I en undersøkelse utført av Sentio på vegne av NSO og Universitas kommer det frem at 1 av 4 studenter har enten selv opplevd, eller sett andre bli utsatt for rasisme på sitt lærested.

Les også: “– Koranbrenningene bør forbys”

Antirasistisk senter ikke fornøyd

Vivian Brattsti Sørensen, seniorrådgiver på Enhet for politisk påvirkning og kommunikasjon ved Antirasistisk senter, er ikke fornøyd med innsatsens til dagens utdanningsinstitusjoner.

– Jeg har ved flere anledninger snakket med læresteder og spurt hvordan de forholder seg ulike saker, og jeg må si at jeg er litt skuffet over responsen fra de lærestedene jeg har snakket med. De har en tendens til å avblåse det som ikke relevant.

Hun advarer mot en slik måte å møte problemene på:

– Man tar ikke tar høyde for at den opplevelsen er noe som kanskje ikke bare er individuelt, men et mer strukturelt problem. Hvis man ikke tar høyde for at det overhodet kan være mulig, er det ikke bra.

I et akademisk miljø håper hun at de fleste tar ansvar. Det skal være trygt, og man skal ikke bli utsatt for sjikane eller rasistisk hets når man jobber eller går ved et akademisk lærested.

– Hva tenker du kunne vært konkrete tiltak høyskoler eller universiteter kunne gjort annerledes for å forbedre disse forholdene?

– En av mine kjepphester er at rasisme skal på dagsordenen, eller på undervisningsnivå på lærestedene. Hvert fall i de fagene og de retningene hvor det er relevant. Det burde egentlig være et grunnivå for alle utdanningsretninger.

Sørensen mener også at det burde være noe form for rettighetsarbeid rettet mot studenter, som opplever rasisme på lærestedet.

Les også: “Ønsker mer fokus på rasisme i UiOs arbeid mot diskriminering”

Vanskelig å oppdage

Karishma Kaul (24) fullførte en bachelorgrad i markedsføring på i 2019. Kaul er født i India, men flyttet til Norge da hun var ett år gammel.

Hele oppveksten har vært preget av mindre eller større hendelser, som hun omtaler som «indirekte rasisme»-opplevelser: Det er ikke snakk om eksplisitte hatefulle ytringer basert på utseende, men heller utsagn eller kroppsspråk, som blikk, som vitner om rasistiske fordommer eller tankegods.

– Folk blir eldre, og de klarer på en måte å kontrollere det, men de sitter kanskje med fordommer i seg, og de blir vist på uhyggelige og indirekte måter. Vi som går gjennom det, vi kan ikke pinpointe det.

Hun utdyper om erfaringene, som hun også har hatt på høyskolenivå:

– Det er så rart å forklare hvordan det er når man opplever det. Man blir sett på som veldig usaklig. Hvis man for eksempel sier «Ja, vi hadde gruppearbeid og de tre andre dro på restaurant etter gruppearbeidet og inviterte ikke meg». Du kan ikke si at det er rasisme, fordi de snakket ikke om hudfargen din.

– Jeg snakker samme språk som deg. Jeg har to øyne, jeg har en nese, jeg har en munn. Det som er annerledes er hårfargen min og den kulturelle bakgrunnen min. Kan det være det? Man går fort inn i den tankegangen.

Kaul tror at det er store mørketall i undersøkelsen. Hun har hatt ubehagelige episoder gjennom oppveksten, men er usikker på om hun skal betegne det som rasisme:

– Det var kanskje ikke rasistisk, men det var noe som gjorde at jeg følte at jeg ikke kunne dele hva jeg faktisk mener, fordi det ikke ble tatt på alvor. Men sånn har det vært hele livet, sier hun.

– Snakker du norsk?

Etter endt studiet hadde hun vanskeligheter med å få seg jobb.

– Jeg søkte på sikkert femti-seksti stillinger. Jeg mistenker at navnet mitt ga meg litt vanskeligheter. Jeg fikk blant annet svar fra to av dem at de ønsket noen som snakket norsk.

Venner med norske navn fikk seg jobb, som hun opplevde hadde like gode kvalifikasjoner som henne. I dag jobber hun som markedssjef i en bedrift hun selv var med på å starte.

– Jeg har nesten mistet troen på jobbmarkedet, sier hun og fortsetter:

– Da lager jeg heller jobbmuligheter. Jeg håper likevel at det ikke er så vanskelig for alle der ute.

Les også: “Rasisme er uakseptabelt”

Krever trygghet for studenter

Tallene fra undersøkelsen er altfor høye, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund.

– Ingen skal oppleve rasisme og ingen skal oppleve at andre rundt seg blir utsatt for rasisme. Man skal være trygg på sitt lærested, og man skal være trygg når man følger undervisning. Altfor mange opplever at de ikke er trygge.

– Hva bør universiteter og høyskole gjøre for å få bukt med rasismen?

– Dette er noe vi må være obs på og fortsette å snakke om. Det skal være nulltolerandre for åpenbar rasisme, og alle andre former for rasisme, hets og mobbing. Det må lærestedene være tydelige på fra starten av, sier hun og legger til:

– Man bør benytte introduksjonsfag og fadderukene for å kontinuerlig fokusere på dette, og følge opp dette videre gjennom studieløpene.

Todnem Lund legger mener det institusjonenes som har hovedansvar for å hindre rasistiske hendelser. Men hun trekker også frem at man som medstudent bør ta ansvar, dersom man ser andre bli utsatt for rasisme.

– Man har et ansvar for å si fra, ta vare på hverandre og skape en kultur for mangfold på lærestedene.

Les også: “– Jeg er ikke en russer, men jeg er russisk”

UiO: – En utfordring

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen er klar i sin tale om at rasisme er en utfordring:

– Rasisme og trakassering er en utfordring i hele samfunnet, og det gjelder de store institusjonene, også Universitetet i Oslo.

Han uttrykker bekymring for at det kanskje er mer utbredt enn man kan tallfeste, fordi påkjenningen kan være svært krevende for de som varsler. Han ønsker en større åpenhet rundt problemet:

– Ett tilfelle er alltid ett tilfelle for mye, rett og slett.

Stølen forklarer nærmere om prosessene rundt trakasseringssaker på campus:

– Oppfølging av varslinger må behandles på en forsvarlig måte i tråd med de rutiner og retningslinjer vi har. Helst skal konfliktene løses på lavest mulig nivå, det vil si enten på institutt- eller fakultetsnivå først.

På Universitetet i Oslo deltok 160 studenter i undersøkelsen. Av disse svarte 25 prosent at de har sett rasisme på nært hold, og 13 prosent at de har opplevd det selv. I disse prosentene er det større feilmarginer enn i undersøkelsen som helhet.

Oslomet: – Alvorlige tall

Nina Waaler, prorektor på Oslomet, skriver følgende på e-post:

– Det er ingen tvil om at dette er alvorlige tall. Studenter skal ikke oppleve å bli utsatt for rasisme eller trakassering på studiestedet. Rasisme kan være ødeleggende for den enkelte student og slike holdninger og handlinger er også skadelige for hele universitetssamfunnet.

Hun utdyper at i de fleste tilfeller vil slike saker behandles etter retningslinjene for klage på undervisning eller veiledning. Disse retningslinjene inngår i Oslomets kvalitetssikringssystem:

– Jeg vil oppfordre studenter som har blitt utsatt for rasisme om å melde fra til oss, enten gjennom si-ifra-systemet, eller til Studentombudet, slik at vi kan følge opp dette best mulig.

På Oslomet deltok 81 personer i undersøkelsen. I statistikken hadde 19 prosent av disse erfart rasisme selv og 15 prosent hadde observert at andre har blitt utsatt for rasisme. Også her er det større feilmarginer enn i undersøkelsen sett under ett.