Vil bare være her og nå

– Vil dere ha en øl?

Vi har funnet veien til backstage i studenthuset Chateu Neuf. Adrian Eilertsen, også kjent som KingSkurkOne har nettopp gjennomført lydsjekken i den gigantiske Storsalen, som snart skal inntas av øltørste studenter, sultne på livemusikk.

Det er en stor sal å fylle, men rapperen fra Nordstrand virker å ta det med ro. Med lave skuldre og en kald i hånda slenger han seg ned i en slitt sort skinnsofa, som det skulle vært sin egen.

Mannen bak «Bængshot», låta som i skrivende stund nesten har 13,5 millioner streams på Spotify, er imidlertid kjent og anerkjent for langt flere utgivelser og verk. Det ble på ingen måte en One Hit Wonder.

Han mistet jobben i barnevernet på grunn av låten, og vant hverken sine nominasjoner til spellemannprisen eller P3-gull. Likevel har han nådd andre milepæler med singelen om å bli skækk på sopp og andre stoffer, som han sier har vokst på ham.

– Det er den eneste hiten i Norge som er veldig kommersiell, som alle har hørt, og som handler om å ruse seg på alt annet enn alkohol, sier Eilertsen.

Og det er han litt stolt av; at hele Norges befolkning kanskje bitte litt underbevisst har tenkt at det er bedre med hasj enn med alkohol.

Les også: I kulturredaktørens bokhylle

Drømte om å bli rapper. Ble rapper.

Han lagde sin første raplåt da han var åtte år gammel, men har for lengst forflyttet seg ut av gutterommet. Fra han ga ut sine første EPer i 2015 til i dag, har han markert seg Norges musikalske kriker og kroker.

– Den første CDen jeg fikk var «Hip Hop and RnB» i 1996, mimrer han.

Da var han solgt, og hørte etter hvert ørene varme med bars og beats laget av store artister som Wu Tang Clan og Nas.

– Men jeg hadde aldri trodd at jeg kunne bli rapper; jeg er en hvit gutt fra Nordstrand, kanskje et av de mest privilegerte områdene. Hvis du bor i Norge har du vunnet jackpoten, og hvis du i tillegg bor på Nordstrand…

Han virker dog ikke til å bære preg av det, der han sitter i en hvit t-skjorte, enkle jeans og sneakers. Om man ikke ser bort fra gullkjedet med et anheng av en digital vekt.

Han trekker frem rapperne Jesse Jones og Lars Vaular som inspirasjonskildene som fikk ham til å innse at han selv kunne produsere og skrive musikk. Jones appellerte tematisk, og Vaular befestet det tekstmessige kompliserte.

– Med Jesse Jones solgte platene som faen, og det var utsolgt da jeg skulle kjøpe CD på Oslo City i 2011. Men jeg tenkte; dette kan jeg gjøre bedre.

Eilertsen tenker seg godt om før han svarer, og inviterer oss med på lange resonnementer før han avrunder med en latter som junger i hele rommet. Fra rolig til energisk.

Og fra ukjent til anerkjent. Etter EPene fra 2016 var han på manges lepper i bransjen. Publikum likte det, og under konserter stod det, slik han husker det, hundre mennesker utenfor som ikke slapp inn.

Så slapp han hiten Bængshot. Hiten som både foreldrene og småsøsknene dine hørte, ble litt vel populær for Eilertsen.

– Låta ble så stor, og jeg tok vekk litt av den edgen jeg hadde. Jeg måtte jobbe veldig hardt for å beholde integriteten etter den.

Weed, Rødt og verdiene som betyr noe

Han omtales som en original, og etter årets utgivelse «Rap, tags & traplægs» titulerte Aftenposten ham «Norges beste pusher» som «setter seg godt til rette på tronen» av rapmusikere. Med andre ord; han beholdt integriteten.

Eilertsen tar håndflaten til brystet og nærmest bøyer hodet når de gode omtalene nevnes. Han legger ikke skjul på at han er heldig.

På skiva inviterer Eilertsen oss inn i pushernes miljø, hasjtørken under pandemien og paranoiaen som ulmer litt for meget. Til tross for at han ikke har et uttalt mål om å hverken belære eller påvirke gjennom musikken, tangerer tematikken politikken.

– Vil du formidle et budskap med musikken din?

– Jeg prøver å snakke til de likesinnede. Mitt perspektiv på verdens problemer er så intrikate og komplekse, at det egner seg veldig dårlig for musikken. Hvis jeg skulle skrive musikk om det, hadde det blitt veldig belærende.

– Jeg prøver å ikke tenke på det, men jeg har problemer med verden, verdenssystemet og korrupsjon og sånt.

– Er det så et hemmelig valg?

– Jeg stemmer Rødt fordi jeg føler det er partiet med de beste verdiene, sier han.

– Du synger mye om ulovlige rusmidler. Vil du en vei med det?

Rapperen sier det er åpenbart at han er for regulering av rusmidler, selv om det ikke ville gjort forskjell på tilgangen i hans tilfelle. Han påpeker at hvem som helst kan skaffe seg dop fra rusavhengige på gata.

– Men folk vil jo ikke det. Man har ikke lyst til å bo der, man har lyst på et hjem og hus, noe å fylle dagene med, annet enn å harve opp noe dop og ta det.

– Jeg ruser meg helt sikkert mer enn den jevne innbygger, men jeg har ikke et rusproblem, sier han.

– Det hørtes lite troverdig ut, legger han til og bryter ut i en voldsom latter.

Les også: En brennaktuell forestilling

Drømmer om samarbeid med Aurora

For tiden hører han på Curren$y, som «rapper mest om bilene sine, weeden han røyker, de kriminelle vennene sine og litt om damer.»

Men om Eilertsen får velge seg et samarbeid, står ikke ovennevnte musiker i første rekke.

– Jeg blir nesten flau av å si det, for jeg føler at jeg sikter litt for høyt. Selv om Curren$y er min yndlingsrapper, ville jeg helst lage musikk med Aurora.

Tematisk er de så langt unna hverandre som underverdenen og oververdenen kommer. Eilertsen tror likevel han kan bevege seg inn Auroras sanger om «det som egentlig betyr noe».

– Men det hadde vært pinlig, for min stemme er faktisk ganske dårlig.

Det forsøker journalisten å betvile.

Jo, han innrømmer at han kan synge, men ikke som Bergensartisten. Ideelt ville han skrevet en låt med henne.

– Moren min vil jo gjerne at jeg skal lage fler sånne «tenker på deg»-sanger, ler han.

Men han tviler på at det kommer til å skje:

– Jeg får alltid vilja mi, men kanskje ikke med akkurat dette.

Les også: Din guide til hovedstaden

Mensa, Lofoten og Bjørneboe

Studentavis skal være studentavis, og Eilertsen slipper ikke unna før tekstene hans med diverse stikk til skolen og utdanning blir satt under lupen. Det er tross alt mange av dem.

– Du synger: Kan dra til mensa, kan vi se hvem som er smartest her…

– … Men jeg gir faen så lenge du veit hvor jævla fakkings gate jeg er, fullfører han.

– Ja, du kan være så smart du bare vil, men er du like glad som meg? Altså, jeg vet da faen jeg, jeg prøver ikke å insinuere noe som helst.

– Du synger også: jeg gikk på skolen men har aldri fakkings lært boy….?

– Jeg har jo lært ganske mye, og det er noe oppunder her, sier han og peker på hodet med Lofoten-capsen han kjøpte på Norgesferien i sommer.

Fra spøk til revolver. Han har lært mye av både skolen og livet. En lærepenge har likevel aldri vært et konstruktivt bidrag i Eilertsens liv, som i tidligere intervjuer har uttalt seg om at han ble fulgt av en personlig assistent i skolegården.

– Jeg var på skolen, men hvis noen sier at jeg ikke har lært, da er det noe du gjør feil. For jeg mener at de tingene jeg gjør, ikke er feil.

Etter historiefagene på videregående begynte han på lektorutdanningen med historie ved høgskolen i Vestfold i Tønsberg. Han følte imidlertid at han ikke passet helt inn med et noe annerledes verdenssyn og et større behov for adrenalin.

Etter hvert tok han fatt på formgivingslærer på Oslomet (da det het høgskolen i Oslo og Akershus vel og merke), men utdannet seg ikke til lærer.

– Hva tenker du om prestasjonspresset i dag, og har du noen tips til dagens studenter og unge?

– Wow... Hva jeg vil og hva de vil er kanskje vanskelig å si. Det er helt sykt prestasjonspress i dag, og vi lever i en verden hvor det som verdsettes er penger og sex.

Han stopper opp og setter seg opp i skinnsofaen. Legger det ene benet over det andre og drar litt på spørsmålet.

At man er bra nok som man er. Det er rådet han gir. Og uansett om man går på skolen; husk at du er ung og har hele livet foran deg.

– Jeg vil gjerne snakke til dem som har det kjipt da. De som er fornøyde har det jo bra uansett. Hvis du har det kjipt; det kommer flere sjanser, ikke gi opp og vær positiv, sier han.

Men han har også en annen beskjed til de unge. Mens han leker seg foran kameraet og tar regi fra fotografen, sier han:

– Se Jens Bjørneboe sitt foredrag om skolen, det ligger i NRK sine arkiver. Det kan du skrive som et tips til studenter, for det han sier om skolen, det mener jeg om skolen.