«Ex on the beach»-Henrik: – Ulrikke Falch har Norges fineste hjerne

– Jeg er blodprinsen. Mine store lidenskaper er god litteratur og analsex, proklamerer en brun og glinsende Henrik Elvejord Borg til kamera. TV-skjermen er dekket av et smil så sleskt at man kan bli gravid av mindre. Vi ser på «Ex on the beach Norge».

– Er det han du skal møte? spør samboeren min. Hun grøsser. Men den Henrik som et par dager senere sitter foran meg i sin egen stue, hverken glinser eller flirer, men snakker og smiler. Når han ler høres det nesten vanlig ut, selv om munnen fortsatt ser ut som den kunne tatt imot en honningmelon. Henrik er småforkjøla og blid, og serverer grønn te.

Vi snakker om rimming.

Les om reality-studentene: – Av og til skulle jeg ønske det var flere timer i døgnet

Sjokkfaktoren

–Jeg kom inn der som «kongen av analsex», så det var liksom bare å kjøre på. Sier du ting som at litteratur og analsex er lidenskapene dine, så tenker folk: «Hæ, det går jo ikke an», sier han. Folk vil sjokkeres, og det krever mer enn vanlig misjonærstilling, mener Henrik.

Hva er egentlig lidenskapene dine?

–God litteratur, og å ha det fett, sier han. Det er stille i to sekunder.

–Analsex er jo for så vidt fett da.

Helt blottet for romantikk synes han imidlertid ikke å være. I første program etablerer han raskt at han er på utkikk etter hun med deiligst hjerne. Skjønt, når han blir spurt om hvem som har Norges deiligste hjerne, så må han vri sin egen.

–Kan jeg få komme tilbake til deg på akkurat det? spør han.

Mer om det senere.

Ikke alle unge synes analsex er så fett: Derfor venter de med sex til ekteskapet

Bootleg Knausgård

Det er kveld på «Ex on the Beach». Kameraet sveiper gjennom de mange ulike rommene: Melina ligger og klorer Daniel på brystet, Cecilie dupper av halvnaken i et badekar, Adrian fyrer opp en sigg, og Henrik? Han ligger i senga si og skriver i en notatblokk. En bok tar form foran øynene våre.

–Planen var egentlig å slå igjennom med en bok om Oslos mørke skyggesider, forteller han.

–Som en slags norsk Bukowski.

I stedet bestemte han seg for å skrive bok om alt fra det å ha sex på TV, til hans eget forhold til familien sin. Manuset er så godt som klart. Med et nikk til fjorårets store litteraturdebatt, begynner han å snakke om hvor populært det har blitt å skrive virkelighetslitteratur.

–Boka tar for seg tankene mine om ting, og hver dag er en ny dag. Jeg skildrer for eksempel hvor sykt forbanna jeg ble om jeg ikke fikk en god kopp kaffe da jeg var stengt inne i det huset.

Litt som Knausgård?

–En bootleg Knausgård i så fall, sier han og flirer.

–Hvis jeg kan få sitere «Min kamp. Andre bok», så skriver Knausgård i den at han er forfatter, og ikke en forretningsmann eller hore.

Med blikket festet fremfor seg sier Henrik fornøyd:

–Jeg er forfatter, forretningsmann og hore.

–Målet helliggjør middelet

Det går ikke mange minutter ut i første episode før den tidligere BI-studenten erklærer at han nok er den smarteste deltakeren. Det går heller ikke mange episoder før han hvisker «jeg skal rimme deg» sensuelt i øret på en kvinnelig deltaker.

Dette har hans tidligere studievenner på BI sett. Lærermoren som bare hører på P4. Småsøstrene, muligens. Hans tidligere journalistkollegaer i Tromsø.

Så hvordan havnet han på den gudsforlatte stranda full av ekser?

Henrik gikk to år på BI, men våknet en dag og følte seg tom.

–Det ble mye damer og festing, sier han.

–Hva kan jeg si? Jeg er ikke helt der lenger, liksom. Hvor han er nå, rekker jeg ikke spørre om før han forteller om hvordan han fulgte ei dame til Tromsø. Ble «streiting-journalist». Slo opp, dro hjem til mor. Fikk en skjebnesvanger telefon fra produksjonsselskapet.

– Det blir veldig klisjé å si det. Men, jeg føler at målet helliggjør middelet, sier Henrik. Han forteller at uten bokprosjektet ville det vært uaktuelt å delta. Han hater reality-TV.

– Det er synd at folk bruker brorparten av tiden sin på instagram, eller to timer i uka på å se fulle idioter som drikker seg drita og ligger sammen på TV, når de heller kunne ha plukket opp en god bok, sier han og tar en slurk te.

– Det er så mye interessant og fint i en god bok.

Et samfunnsoppdrag

–Tror du han faktisk er smart? spør samboeren, mens vi fniser av Henriks bare overkropp og noe malplasserte lesebriller. Deltakerne er lei seg etter at fungerende programleder, en Ipad, har sendt to deltakere hjem.

–Nå må vi nesten ta oss en fest, erklærer Henrik. Sekunder senere synes sorgene glemt.

– Så, jeg har en del venner som ser på «Ex on the beach», og Paradise Hotel og sånn, utelukkende for å le av det. Hva tenker du om det?

Henriks smil er nesten overbærende.

–Jeg synes det er helt nydelig, sier han.

–Du har aristokratene som leser Morgenbladet og Klassekampen, og hele det kjøret der. Så har du gjengen som kjøper et bord med champagne på Nox klokka ti på tre en lørdag. Alle ser de på programmet, sier Henrik og lener seg fremover i sofaen. Hendene er foldet over knærne, og øynene har smalnet.

–Programmet forener samfunnet. På en syk måte, men det gjør det.

Kanskje Henrik kan utjevne klasseskillene boligprisene forårsaker?

Norges fineste hjerne

Etter en time i leiligheten hans har det opprinnelige inntrykket av Henrik blitt snudd på hodet. Og tilbake igjen et par ganger. Vi sender ham en melding for å minne ham på at han skylder Universitas å røpe hvem som har Norges deiligste hjerne. Svaret hans skal forvirre ytterligere.

«Ulrikke Falch har Norges fineste hjerne», skriver han. Kan det virkelig stemme at hele Norges blodprins har kapret instafeministens hjerte?

Det plinger i telefonen.

«Ingen kommentar til ryktene :)».

Universitas har kontaktet Ulrikke Falch, som ikke ønsker å kommentere.