Studenter med psykiske lidelser: Kjemper mot systemet for å bli trodd

Eirin (26), Gitte (25) og «Kari» (23) sliter med psykiske plager, men møter motstand av universitetet i kampen for å komme seg gjennom studiene.

Publisert Sist oppdatert

Tusenvis av studenter møter hver dag til forelesninger med usynlige utfordringer. I det du trasker gjennom mylderet av studenter på Frederikkeplassen har hver femte student du møter på statistisk sett en alvorlig psykisk helseplage.

Ifølge Shot-undersøkelsen fra 2014 er forekomsten av psykiske lidelser dobbelt så stor enn hva den er i resten av befolkningen. Selv om åpenheten rundt psykiske lidelser i samfunnet har blitt større, søker bare én av tre studenter med alvorlige psykiske problemer om hjelp.

Studenter som sliter har krav på både tilrettelegging og et tilpasset, fornuftig studieløp. Veien til tilretteleggingen oppleves derimot av flere studenter som en evig byråkratisk prosess, der de til enhver tid må bevise sin egen sykdom.

Universitas har møtt tre studenter som har møtt på ulike utfordringer i sin egen kamp mot universitetsbyråkratiet.

Konsultasjon-eksplosjon: Konsultasjoner hos SiO psykisk helse har skutt i været de siste årene

Blir satt ut av spill

Toppstudenten Eirin Arnesen (26) ble for en tid tilbake siden håndplukket til en svært krevende master i Geofag ved Universitetet i Oslo. På tampen av mastergraden fikk Arnesen et tilbakefall av angsten som hun har slitt med i perioder. En lidelse som kan sette henne helt ut av spill, og gjøre at hun føler seg fullstendig maktesløs.

Arnesen henvendte seg til studieadministrasjonen ved Geofag for å få hjelp med å håndtere studiene i de vanskelige periodene. I en tid der hun slet med å komme seg gjennom hverdagen stilte administrasjonen stadig flere krav til omfattende dokumentering, og mer utdypende legeerklæringer.

Man må være jævlig frisk for å være syk i dette systemet.

Eirin Arnesen, masterstudent ved UiO

– Man må være jævlig frisk for å være syk i dette systemet. Alle krefter går til å samle all den dokumentasjonen du må ha på plass. Det de ikke forstår er at det å ta en telefon i disse periodene er som å legge hånden på en varm kokeplate, forteller hun.

Fikk tilbakefall: Etter at Eirin kom inn på master i Geofag kom angsten tilbake. Grunnet for sent innlevert legeerklæring ble hun fratatt studieplassen.

Ble kastet ut av studiene

Det største sjokket kom likevel da Arnesen den 7. februar i år mottok et vedtak om en inndragelse av studieretten etter at hun hadde levert en legeerklæring om utsettelse av masteroppgaven for sent.

Studieadministrasjonen ved Geofag hadde fattet vedtaket uten å varsle henne på forhånd, og hun satt sjokkert og maktesløs igjen med en masteroppgave på 125 sider til ingen nytte.

Studentombudet, legen og veilederen hennes stilte seg bak henne, og etter flere runder med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Institutt for Geofag fikk hun studieplassen sin tilbake. Likevel reagerer hun sterkt på administrasjonens oppfølging og tilrettelegging for studenter med psykiske vansker og spesielle behov.

– Noen ganger føles det som det hadde vært lettere å brekke et ben, det hadde hvert fall vært enklere å dokumentere, forteller hun.

Føler seg ikke trodd

Gitte Brunstad (25) forteller også at hun har fått merke motstanden fra studieadministrasjonen på kroppen. Brunstad tar en mastergrad i Meteorologi ved Instituttet for Geofag, og sliter med psykiske plager. Den verste delen med prosessen har vært følelsen av å ikke bli trodd.

– Etter et skifte i administrasjonen opplevde jeg en større grad av motvilje. De krevde mye mer omfattende dokumentasjon, satte spørsmålstegn ved tilrettelegging og lurte på hvorfor jeg i det hele tatt hadde kontaktet administrasjonen. Det føltes til tider som jeg skapte problemer bare ved å henvende meg til dem, forteller hun.

Ikke trodd: Gitte forteller om en tung følelse av å ikke bli trodd av studieadministrasjonen.

Mistenkeliggjort

Da Brunstad skulle søke om forlengelse på bakgrunn av psykisk sykdom, opplevde hun at legeerklæringen hun leverte ikke var god nok.

– Jeg måtte skaffe mer utfyllende dokumentasjon, og levere enda en legeerklæring. Det hele føltes veldig firkantet, og du sitter igjen med en følelse av at de ikke tror på deg, sier hun.

Seks på plassen: Hvorfor sliter så mange studenter psykisk?

For Brunstad har det vært vanskelig å kjenne på følelsen av og ikke strekke til. Samtidig føler hun at administrasjonen ofte sliter med å se studentene sine behov.

– Du føler at du blir dømt når du ikke klarer å samle sammen alt papirarbeidet. Det er ikke gøy å søke om forlengelse. Det verste er likevel at du stadig møtes med en kritisk holdning der det settes spørsmålstegn ved om du forsøker å utnytte systemet, forteller Brunstad.

– Følger lover og regler

Instituttleder på Geofag, Brit-Lisa Skjelkvåle, synes det er veldig leit at studenter føler at de blir møtt med motvilje og skepsis når de hendvender seg til studieadministrasjonen.

– Vi følger universitets- og høgskoleloven som sier at vi skal tilrettelegge for studentens særskilte behov. Tilrettelegging er individuelt og går på hva den enkelte studenten trenger. Det er derfor viktig at studenten henvender seg til oss tidlig, slik at vi kan ha et møte og gå gjennom hva denne studenten trenger, sier hun.

Hun synes det problematisk at studentene føler at de blir tildelt enda mer ansvar gjennom dokumentasjon.

– Kravene til dokumentasjon skal ikke øke. Utdanning er underlagt lover og regler, der vi har et rammeverk vi må forholde oss til, forteller Skjelkvåle.

Instituttlederen understreker at de ser på psykiske og fysiske sykdommer på lik linje.

– Vi stiller aldri spørsmål til en legeerklæring. En lege har makten til å vurdere en student sin helse. Det viktigste er at studenten blir godt ivaretatt. Hvis det er mer vi kan gjøre for å forbedre oss, så gjør vi det. Vi jobber hele tiden med å forbedre oss, påpeker hun.

Sliter med eksamensangst

Ifølge Shot-undersøkelsen fra 2014 er eksamensangst dobbelt så utbredt blant kvinner enn menn. «Kari» (23) er student ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og sliter med eksamensangst.

Hun ønsker å være anonym fordi hun ikke vil stå frem med sine psykiske lidelser.

Ved forrige eksamen opplevde hun at angsten tok fullstendig overhånd og måtte forlate eksamenslokalet etter et kraftig panikkanfall.

– Jeg har alltid slitt med eksamensangst, men den har også gradvis utviklet seg over tid. Angsten har blitt så ille at jeg sliter med å gjennomføre eksamener, forteller hun.

Likevel er mer tid på eksamen det eneste tilbudet hun har fått fra studieadministrasjonen.

– Jeg har gått til rådgiver for å diskutere studieprogresjonen min. Det eneste de har kommet opp med er å gi meg mer tid på eksamen. Det er så frustrerende, for det er ikke tiden som er problemet. Det rett og slett svartner for meg i eksamenssituasjoner, sier hun.

Psykolog forklarer: Derfor hater du studiet ditt

Anonym: «Kari» ønsker å være anonym. Som følge av eksamensangst henger hun i dag ett år etter på bachelorgraden sin.

Ønsker alternativer

Kari føler at administrasjonen verken ser hennes behov eller vansker. Selv kunne hun ønske seg en mer tilrettelagt hverdag.

– Det hadde hjulpet meg veldig mye hvis jeg for eksempel kunne blitt vurdert på innleveringer underveis. Semesteroppgaver og hjemmeeksamener har jeg ingen problemer med, det er eksamenssituasjonen jeg ikke takler.

Kari henger nå ett år etter på bachelorgraden som følge av eksamensangsten.

– Det er utrolig demotiverende å jobbe så hardt som jeg gjør uten å se resultater. På underveisvurderinger og hjemmeeksamener har jeg gjort det veldig bra, men panikkangsten tar helt overhånd i eksamenssituasjonen, sier hun.

Instituttet nekter likevel å gi henne en annen vurderingsform. Hun føler seg fanget i et hav av lover og regler, der administrasjonen ikke klarer å tilpasse hennes egen situasjon innenfor regelverket.

– De sier at de jobber med å forbedre forholdene for psykiske lidelser, men for meg virker det ikke som de ønsker å tilpasse noe, sier hun.

Det er utrolig demotiverende å jobbe så hardt som jeg gjør uten å se resultater.

«Kari», bachelorstudent

Pågår prosjekt

På en e-post til Universitas svarer prorektor Ragnhild H. Hennum at det er svært uheldig hvis studenter opplever å ikke bli trodd. Samtidig understreker hun at ansvaret for å tilrettelegge for studentene ligger til fakultetene, og det er også de som behandler søknader om tilrettelegging til eksamen og studiehverdagen.

– På bakgrunn av tilbakemeldinger ledelsen har fått fra studenter og ansatte er det satt ned et prosjekt sentralt på UiO for å kartlegge og forbedre tilretteleggingsfeltet. Målet er at det skal være lett for studentene å finne informasjon, enkelt å søke, og at de ansatte skal være godt nok rustet til å møte studenter med tilretteleggingsbehov, skriver hun.

Les også: Utbredt ensomhet blant studenter

Powered by Labrador CMS