PENSUMKALKULATOREN: Regn ut hvor mye din foreleser tjener på å putte seg selv på pensum

– En emneansvarlig som skal sette opp bøker som er det beste for pensum, må ha objektive kriterier. Det at man har skrevet en bok selv trenger ikke nødvendigvis være et slikt kriterium, sier Jens Lægreid, leder av Studentparlamentet.

Det er slettes ikke uvanlig at forelesere setter seg selv på pensum. Dette kan ha en klar fordel, ettersom lærebok og undervisning følger hverandre knirkefritt. Men kan slik praksis også være problematisk?

I romjula skrev Lægreid et innlegg i Khrono hvor han sterkt kritiserer foreleseres mulighet til sette egne bøker på pensum, og trekker paralleller til korrupsjon.

– Å blande seg for mye inn i valg av pensum er ansett som et overtramp mot autonomien og den akademiske friheten, skriver han.

– Deres makt som ansvarlig for egne pensumlister, gjør altså at Universitetet i Oslos vitenskapelige ansatte kan berike seg selv.

Pensumforfatter: Forlagene melker studentene for penger

*Bruk pensumkalkulatoren nederst i saken

Småpenger?

Men hvor mye penger er det egentlig snakk om?

Universitas har tenkt ut et hypotetisk og uhøytidelig regnestykke for å illustrere hvor mye en foreleser kan tjene på å selge egen lærebok som pensum. Cappelen oppgir at forfatteren får omtrent 15 prosent av inntektene fra hvert boksalg.

Dersom en foreleser for eksempel selger en bok til 500 kroner til 250 studenter, vil han eller hun per semester tjene 18 750 kroner.

Frekt pensumtyveri: En erkjenner skyld

– Bør lønnes statlig

Professor emeritus Ottar Hellevik, tidligere foreleser på Institutt for statsvitenskap ved UiO, har selv hatt sin egen bok Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap på pensum i statsvitenskap siden 1970. Han stiller seg uforstående til Lægreids synspunkter.

– Skriving av lærebøker er noe som til nå ikke har gitt uttelling i form av publikasjonspoeng eller andre belønninger, og i de fleste tilfeller har ekstra-inntektene det har gitt vært beskjedne. Var det inntekter som var det viktige, kunne en nok ha funnet mer lukrativt ekstraarbeid. I stedet for berikelse og korrupsjon kunne en nok heller snakket om oppofrende innsats til beste for faget.

Lægreid på sin side sier at selv om det ikke er snakk om mye ekstra lønn, så er det fortsatt et økonomisk insentiv som ikke er objektivt. Forfatterne burde lønnes gjennom statlige midler, framfor å tjene penger salg av dyre bøker til studenter som ofte har lite å rutte med.

– Man må ha et system som sikrer at lønn er statlig, som gjør at man kan skrive en pensumbok som en del av arbeidstiden sin, og ikke trenger å få lønn for den siden.

Pensumkrangel på jussen: -Personlig hevntokt

– Absolutt problematisk

Det kan også være andre grunner til å sette spørsmålstegn ved denne tradisjonen. Benedikte Høgberg, professor ved Institutt for offentlig rett, har boka Statsrett – kort fortalt som et av to alternativer på hovedlitteraturlista i et fag hun selv underviser i. Hun er ikke prinsipielt uenig i Lægreids kritikk, men mener det er av faglige grunner og ikke økonomiske. Hun forteller at det har vært perioder ved Det juridiske fakultet hvor personer har sittet som fagansvarlig og hatt egen bok på pensum, når det i realiteten har fantes bøker som kunne vært tatt med som alternativ.

– Det er absolutt problematisk når den som er fagansvarlig i et fag holder alle forelesningene selv og har sin ene bok alene på pensum. Noen får hegemoni med tanke på hvordan man presenterer jussen. Dette befester maktposisjoner og skaper et dårlig arbeidsmiljø.

Høgberg ønsker ikke å oppgi hvor mye hun har tjent på sin lærebok.

Foreleser blir tvunget til å kvotere inn kvinner på pensum: –En katastrofe

Bestemmer ikke alene

Hellevik presiserer at selv om salget av hans bok har vært stort gjennom 50 år, er det ikke kun han som har bestemt at den skal være på pensum. Han ble i 1969 bedt av Institutt for statsvitenskap (ISV) om i gi et innføringskurs i metode, og om å utarbeide en lærebok for det kurset. I tillegg har inntektene fra hans bok kommet fra andre skandinaviske læresteder, der han ikke har hatt innflytelse på valg av pensum.

– Det totale opplaget har nok passert 100.000, og totale inntekter for de nærmere 50 årene må være sjusifret. Men som sagt er nok dette nokså atypisk for lærebokinntekter.