Edel (25) tok saken i egne hender

Hundrevis av studenter og ansatte ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) krevde i et brev til ledelsen i sommer at høyskolen skal ta grep for å bekjempe strukturell rasisme. Også ved Norges musikkhøgskole (NMH) har debatten versert på campus. Flere musikkstudenter har tatt til orde for at det er tid for revidering. De ønsker en avkolonisering av pensum, samt bedre kjønnsbalanse. I vår ble det også arrangert paneldebatter om emnet.

Harald Ramm Haugland (20) er selv bachelorstudent ved NMH, men er ikke blant dem som mener at det er behov for en avkolonisering av pensum. Han forteller at det er i hvor stor grad han setter pris på musikken som har betydning for han når han skal velge et reportoar. Hvem som har skrevet verket blir da uinteressant, mener han.

Les også: Streik i kultursektoren: – Eg føler meg veldig makteslaus

«Hvordan vi ser på historien og verden i dag, er ikke grunnen til at 99 prosent av den klassiske musikken som spilles i dag ble skrevet av hvite menn» skriver Haugland i en melding til Universitas.

Han viser til de historisk situerte betingelsene kvinner og personer med minoritetsbakgrunn har hatt til å skrive og praktisere musikk, og som dermed har ført til at de har fått et begrenset mulighetsrom.

«Det er fordi kvinner ikke fikk gi ut eller skrive musikk på lik linje som menn, og fordi musikken først og fremst har blitt skrevet og spilt i Vesten og ikke andre kontinenter der folk har annen hudfarge.»

Haugland påpeker at NMH tilrettelegger for at studentene skal ha anledning til å fordype seg i historie og musikk fra andre verdensdeler. Han mener imidlertid at det er en feil fremstilling at det er skrevet mye klassisk musikk av god kvalitet fra alle verdenshjørner som aldri blir spilt.

Leter etter glemte perler

Haugland argumenterer videre for at det som studeres, altså selve håndverket, tradisjonen og historien til den klassiske musikken, i hovedsak er utviklet i Sentral-Europa fra rundt 1600-tallet og fram til i dag.

«Om man ønsker å fordype seg i ikke-vestlig musikk, er man hjertelig velkommen til det. Likevel kan man ikke kreve en avkolonisering av pensum for alle som begynner på Norges musikkhøgskole for å lære om den vestlige, klassiske musikken. Vi driver med musikk, kunst(!), ikke identitetspolitikk» skriver han.

Ofte leter han selv i arkivene etter det han kaller «glemte perler». Ifølge Haugland har lærere og medstudenter vært entusiastiske når han fremfører nytt og ukjent materiale. Spesielt hvis det er en kvinnelig eller en ukjent komponist fra et annet land. Han understreker at det er musikken som må belyses.

Les også: –⁠ En må ikke innbille seg at det er mulig å leve av studie­støtten, sier Luksus­fellen-økonom

Nye toner

Før sommeren fullførte Edel Bolstad (25) en master i utøvende klassisk klaver ved NMH. I høst arrangerer hun en konsertserie bestående utelukkende av kvinnelige komponister. Konsertserien er en reaksjon på det hun mener er et alt for mannsdominert musikkfelt.

«Lærerne underviser helst den musikken de selv har spilt og kjenner, som i de aller fleste tilfeller vil si verk skrevet av hvite, vestlige menn. Dette fører igjen til at musikkstudentene som utdannes nå heller ikke blir kjent med musikk skrevet av andre grupper enn disse», skriver Bolstad i en e-post til Universitas.

Bolstad hadde selv ikke spilt et eneste verk skrevet av en kvinnelig komponist før hun gikk det siste året på bacheloren. Ifølge henne var årsaken at det var en mangelfull eksponering for kvinnelige komponister i undervisningen og på pensum.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Det er fremdeles slik at 95 prosent av musikken som spilles på norske konsertscener i dag er skrevet av menn. Jeg startet konsertserien for å skape en arena der folk kan komme og oppleve kvalitetsmusikk skrevet av kvinnelige komponister fra alle tider og fra ulike deler av verden», skriver hun videre.

Bolstad reagerte med stor overraskelse da hun oppdaget hvor mye god musikk det har blitt skrevet av kvinner gjennom tidene, etter at hun begynte å lete mer aktivt på egenhånd. Hun håper nå at unge musikere kan bli inspirert til å oppsøke og spille mer av kvinnelige komponister — og at publikum oppdager at kvinner også kan komponere.

Føler seg hørt

Til tross for at Bolstad så det som en nødvendighet å iverksette en kvinnelig konsertserie, sitter hun igjen med et positivt inntrykk hva angår mottakelsen hos egne professorer ved NMH.

Musikkstudent Bendik Sells (29), som tar en master i anvendt musikkteori ved NMH, er enig med Bolstad i behovet for en fornyelse og gjennomgang av pensum. Han opplever på samme tid at professorene og ledelsen tar kritikken fra studentene på alvor.

— Min opplevelse er at professorene liker en utfordring. Når jeg har stilt spørsmål ved pensum som presenteres, har de mottatt det med et åpent sinn og tatt debatten i klasserommet. Jeg har følt meg hørt, og jeg tror også at de har opplevd det som en interessant diskusjon, sier han på telefon til Universitas.

Sells utdyper at studiene hans har vært lagt opp på en måte der pensum i stor grad er ganske flytende og basert på moduler, ut i fra hva professorene selv synes er verdifullt å konsentrere seg om. Høgskolen står i en posisjon hvor de kan være med på å bestemme hva innholdet skal være. Samtidig opplever han at studenten også gis et spillerom med tanke på egne problemstillinger og referering til fagfelt av interesse.

Rektor anerkjenner problemet

Astrid Kvalbein ble i høst valgt som ny rektor på NMH. Hun gikk til valg på blant annet likestilling. På telefon til Universitas understreker hun viktigheten av større mangfold.

— Vi må jobbe systematisk med det på musikkhøgskolen og i musikkbransjen generelt. Noen områder er veldig mannsdominerte, som for eksempel komposisjonsstudiet og instrumentalundervisning på jazz. Dette må jobbes aktivt med, sier hun til Universitas på telefon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Orkesterkomitéen avgjør hva orkesteret skal spille og utgjør NMHs største offisielle ensemble. På høyskolens nettsider kunne en tidligere lese at orkesterkomitéen kun besto av mannlige medlemmer i perioden fra 2017 til 2021. Det har også vært svært få kvinnelige komponister på programmet til orkesterprosjektene. Nylig ble det oppnevnt et nytt utvalg for orkesterkomitéen, nå med én kvinne. De seks resterende medlemmene er stadig menn, inkludert lederen.

Studentenes egen orkesterkomité (Snork) har derimot en mer balansert fordeling med tre kvinnelige og to mannlige studenter.

— Innen klassisk musikk er det jo særlig dirigent- og komponistrollene som henger markant igjen. Hos oss er det på komposisjon at tallene er spesielt dårlige, med knapt én eneste kvinnelig ansatt. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kvalbein.

Rektoren mener at pensumlitteraturen kontinuerlig må revideres med blikk for kjønnsbalanse og mangfold.

— Jeg mener det må være en bevissthet som må plantes rundt, enten det gjelder såkalte teorifag eller repertoar. Vi må se etter muligheter for å trekke inn kvinnelige komponister og gjerne forfattere og andre mennesker med et annet opphav enn det europeisk-vestlige, innenfor rammene til repertoaret en jobber med. Biblioteket vårt har gjort en flott jobb med å bestille inn mer musikk av kvinnelige komponister, og det skal gå an få hjelp til å lete etter det.

Les også: Dette er studentledernes krav til den nye regjeringen

Nye tiltak

Rektoren forteller om ulike tiltak som har blitt satt i gang for en mer balansert representasjon på NMH.

— Vi har et likestillingsutvalg som overordnet jobber for å fremme likestilling. Pensum er ett eksempel, og det handler også om en plikt overfor våre ansettelsesprosesser. Vi må være bevisste når vi rekrutterer, i tillegg til å ha blant annet et opprykksprogram for kvinnelige førsteamanuenser og lektorer, sier hun.

Hun forklarer at balansen er dårligere på det kunstneriske enn det vitenskapelige feltet ved NMH, og legger til:

— Vi må se etter hvordan kulturelle forestillinger former forståelsen av eksempelvis en dirigent, komponist eller jazzinstrumentalist.