På utveksling i egen stue

– Alle luktene og lydene og den bortgjemte yemeni-resturanten jeg har blitt fortalt så mye bra om – det var sånne ting jeg hadde gledet meg til å oppleve på utveksling, sier Larin Hnana (21).

Hun studerer Midtøsten-studier med fordypning i arabisk ved Universitetet i Oslo (UiO) og er i gang med et obligatorisk utvekslingssemester i Jordan. Det vil si: Jordan slik det gir seg til kjenne for henne gjennom skjermen på en 2018-modell Macbook Pro.

De neste tolv ukene skal hun tilbringe mye tid hjemme i studenthuset på Grunerløkka. Herfra følger hun forelesningene fra språkskolen Qasim i Amman i Jordan over Zoom. I desember skal hun opp til eksamen, men før den tid skal hun være tilnærmet flytende i arabisk, et språk som hun selv kaller next level-vanskelig. Det utenomfaglige og sosiale ved utvekslingsoppholdet er så godt som ikke-eksisterende.

– Det nærmeste jeg kommer en autentisk opplevelse er når professoren en gang i blant får levert gass til komfyren hjemme hos seg, eller noen barn krangler på arabisk i naborommet.

Utveksling er kirsebæret på toppen

Hnana begynte på universitetet i 2019. Muligheten for å dra på utveksling var avgjørende for valget av studie. Ifølge henne har både forelesere og seminarledere skrytt tilbudet opp i skyene. Det er her man virkelig lærer seg språket, har hun blitt fortalt.

Dersom en bachelor i arabisk er en milkshake, så er utvekslingen kirsebæret på toppen: De første tre årene på Blindern har vært interessante, men Hnana var klar for å ta fatt på noe nytt. Utvekslingsoppholdet skulle gi henne en dypere og mer praktisk språkforståelse.

– Jeg prøver å ha en positiv innstilling, men det er ikke så veldig lett å lære seg arabisk når man går glipp av alle de hverdagslige situasjonene, som jeg ville ha møtt i Jordan.

I juni, noen måneder før semesteret skulle starte, fikk studentene beskjed om at utenlandsoppholdet ikke ville bli mulig å gjennomføre som planlagt. På informasjonsmøtet ble Hnana og medstudentene i stedet lovet online matlagingskurs, sangklubb, virtuelle turer til turistattraksjoner og møter på Zoom med personlige språkpartnere.

Når Universitas møter henne, har den digitale undervisningen pågått i én uke, foreløpig uten tegn til de annonserte kveldsaktivitetene.

– Vi får ingen informasjon. Jeg vet ikke om de har glemt oss, eller bare ikke har planlagt det ferdig.

Les også: Går dei inn i ein døyande bransje?

Formelle klær og rette vegger

Hnana prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Hun smiler når hun forteller om hvordan det forventes at hun kler seg i formelle klær, og hvordan det blant annet regnes som forbudt å sitte i sengen, eller å spise, mens man har forelesning. I Jordan er undervisningssituasjonen mer formell. Hun skal sitte med pcen foran seg på et bord, og i bakgrunnen skal det være en vegg. Formelle krav til tross: Larin forteller at de jordanske foreleserne gjør undervisningen spennende.

– Lærerne gjør alt de kan for å variere opplegget. De forteller om det som skjer i byen og byr på seg selv. Jeg føler nesten at jeg kjenner dem personlig allerede.

Om Larin ser humoren i å være digital gjest i Jordan, så er hun likevel ambivalent til måten UiO har informert og tilrettelagt for den digitale utvekslingen.

– Det er rart at UiO kaller det utveksling. Undervisningen blir streamet fra et annet land, men bortsett fra det kan det egentlig ikke sammenlignes.

Les også: Mangler praksisplasser

Ansa-lederen relaterer

Sebastian Hytten er nyvalgt president i Association of Norwegian Students Abroad (Ansa). Han har selv vært på digital utveksling til London, og kjenner godt til utfordringene med konseptet.

– Selv ble jeg ikke kjent med noen av de andre på studiet mitt gjennom den digitale utvekslingen, så jeg kjenner meg igjen i situasjonen.

Ansa er kritisk til satsningen på digital utveksling som kom frem i stortingsmeldingen «En verden av muligheter» i fjor. Utveksling over Zoom kan ikke måles med erfaringene man gjør seg ved å studere i et annet land, mener Hytten.

– Digital utveksling bør være et supplement, ikke en erstatning, for fysisk utveksling. Vi håper det blir minimalt med digitale utenlandsstudier i 2022.

– Kan man i det hele tatt kalle det utveksling?

– Det er ikke åpenbart, spør du meg.

Instituttet svarer

I en e-post til Universitas understreker Ane Ohrvik ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) at utveksling er en viktig del av studieløpet for språkfagene på instituttet. Ohrvik er undervisningsleder og professor i kulturhistorie ved instituttet.

Hun skriver videre at digital utveksling er det beste alternativet når det ikke er mulig å få det til på vanlig måte.

Ohrvik viser til at UiO ikke har hatt organisert utveksling til land utenfor Europa denne høsten. I e-posten opplyser hun om at dette baserer seg på reiseråd fra Utenriksdepartementet (UD), muligheter for innreise i de aktuelle landene og råd fra kontakter fagmiljøet har i de aktuelle landene. Hun legger til at studenter imidlertid har stått fritt til å reise på egenhånd utenfor UiOs regi.

Ifølge instituttet har de fått positive tilbakemeldinger fra studenter som deltok på obligatorisk digital utveksling i fjor. Om opplegget på Midtøsten-studiet spesifikt skriver Ohrvik:

«Det digitale opplegget som vertsinstitusjonen har laget er både faglig og sosialt omfattende, og noe vi derfor er stolte av å kunne tilby studentene når de ikke har mulighet til å reise.»

Hun svarer på Hnanas kritikk om manglende informasjon med at undervisningen tross alt nettopp startet. Ohrvik skriver også at studentene har fått tilbud om å delta på to timer fysisk seminar med en læringsassistent der det vil være et uttalt fokus på det sosiale og de vil få bistand med faglige spørsmål.

Hva gjelder det sosiale tilbudet fra universitetet i Jordan sier hun at informasjon om dette vil komme fortløpende.

Hun opplyser at det er instituttet som har dekket skoleavgiften for alle studenter som skulle vært på obligatorisk utenlandsopphold i Kina, Japan, India og Midtøsten. Dette var fordi det var usikkert hvorvidt Lånekassen ville gjøre det samme når det var digital, og ikke standard utveksling.

Hvorvidt instituttet selv ville brukt akkurat det ordet, er ikke sikkert ettersom de følger instrukser gitt av universitetet sentralt.

«Spørsmålet om den digitale undervisningen skal rapporteres som utveksling, er et administrativt spørsmål instituttet selv ikke avgjør. Signalene så langt er likevel at dette ikke regnes som utveksling og at studentene registreres som ordinære studenter i Norge.», skriver Ohrvik.

Spørsmålet gjenstår likevel om det språklige og sosiale utbyttet kan måle seg med utveksling i person.

«Klarer man å lære seg arabisk på tolv uker over Zoom?»

«Nei, det er heller ikke meningen. Utvekslingen er et ledd i den totale språkopplæringen. Studentene studerer arabisk i tre år og fortsetter gjerne studiene og språkpraksis også utover det.» skriver hun og legger til at studenter kan gå videre på masterstudier eller velge å ta ekstra utveksling i tillegg.

Les også: En ministerpost for fremtiden?

Gjør det beste ut av situasjonen

For Hnana og medstudentene er imidlertid utvekslingen en viktig motivasjonsfaktor for å gå videre med studiene. Hun forteller om studievenner som har tatt permisjon fra studiet, i håp om å få reise på utveksling til neste år i stedet.

– Gnisten, det som motiverer deg til å fortsette med arabisk, er muligheten til å reise til Midtøsten for å oppleve kulturen og språket. Utvekslingssemesteret er det som får folk til å gidde å gå videre til masteren, sier Hnana.

Selv prøver hun å gjøre det beste ut av situasjonen sånn som det er nå.

– Vi er jo egentlig veldig bitre over hvordan alt har blitt på grunn av korona, men må bare takle det på best mulig måte. Det blir jo noen morsomme situasjoner ut av å gjennomføre utvekslingen på Zoom også.

Har du troen på at dette semesteret kommer til å bli bra, tross alt?

– Jada, men spør meg igjen om fem uker, ler hun.