I korridoren: Jusutdanning AS har leid en del av møteromsavdelingen på et hotell i Oslo sentrum som undervisningslokaler.

Sier de er en snarvei til jusdrømmen:

Mangler praksisavtaler

For 95.000 kroner tilbyr Jusutdanning AS årsstudier i jus, inkludert praksis. Nå benekter flere av praksisstedene at de samarbeider med skolen.

Publisert Sist oppdatert

Masterstudiet i jus er blant de mest populære studiene i Norge. Høye karakterkrav gjør at drømmene for de fleste går i knas før de i det hele tatt har åpnet Norges lover. Dette skaper et marked for private fagskoler som Jusutdanning AS.

For 95 000 kroner i året tilbyr de ulike årsstudier i jus, med inkludert praksis i advokatbransjen. Nå sier flere av aktørene skolen hevder å kunne tilby praksis hos, at de ikke har forpliktet seg til å ta imot studenter i praksis.

Se hva prakssistedene svarer nederst i saken.

I en Facebook-video presenterer skolen seg som et alternativ for de som ikke kom inn på jusen. Videoen oppgir at fagene i årsstudiet «Juskonsulent Privatrett» til sammen utgjør første året på masterstudiet i jus. Likevel presiserer skolen at det ikke finnes noen garanti for at studenter får fritak for tilsvarende fag dersom de kommer inn på jussen. Videoen presenterer en quick fix for å bli jurist: Ta ett år hos Jusutdanning, og fire år ved universitetet.

Jusprofessor Gunnar Ketil Eriksen ved Universitetet i Tromsø (UiT) var en av fagpersonene som var med å godkjenne skolen. Nå er han kritisk til tilbudet, og er bekymret for at studentene vil ende opp med noe annet enn det de forventet da de begynte.

På telefon til Universitas stiller Eriksen seg tvilende til om det er behov for utdanninger som de man får hos Jusutdanning. Han trekker frem årsstudiet Advokatassistent som et unntak.

— Det er et begrenset marked for denne type kortere jusutdanninger, og jeg er ikke sikker på hva man oppnår ved å opprette flere ettårige jusutdanninger med ulike navn, sier han og legger til:

— Min bekymring er begrunnet i omsorg for studenter som bruker tid og penger på en slik utdanning, og at de kan oppleve å få noe annet enn forventet.

Les også: Andreårsstudenter sitter fast på Zoom

Les også: Andreårsstudenter sitter fast på Zoom

– Jus angår oss alle

Universitas møter Henrik Sander, jurist og daglig leder av Jusutdanning AS, på et hotell i Oslo sentrum. Skolen leier møterom på hotellet til undervisning.

— Vi ble etablert våren 2018, og ønsket å tilby privat- og privatistundervisning til studenter som ville studere jus, sier Sander.

Tidligere tilbød UiO privatisteksamen i jus, som en mulighet for å bli jurist uten å ha karakterene som skal til for å komme inn på det vanlige studiet. Ordningen ble imidlertid gradvis avviklet frem til 2017. Nå må man ha studierett på masterstudiet for å bli jurist. Derfor kan ikke skolen tilby privatistundervisning som kan gi mastergrad, men bare fagskoleutdanning.

Sander tok selv jusstudiet som privatist, og har tatt til orde for å gjeninnføre ordningen. Han mener den er med er på å fylle et behov for jurister i samfunnet.

— Alle, uavhengig av bakgrunn, skal ha rett til å lære seg jus. Jus angår oss alle, og da må alle få lov til å studere det, sier Sander.

I 2020 ble Jusutdanning godkjent som høyere yrkesfaglig utdanning av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Da tilbød skolen årsstudiene advokatassistent, privatrett og forvaltningsrett. Godkjenningen gjør at skolens studenter kan få lån og stipend fra Lånekassen. Ifølge Sander hadde skolen 50 studenter i 2020. Fra 2021 tilbyr også skolen studier i forretningsjus og strafferett.

Ved pulten: Juristen Henrik Sander startet Jussutdanning AS i 2018. Han mener at jus angår oss alle, og at alle derfor må få lov å studere det.

Ikke krav om jobb

En av fagpersonene som vurderte studiene ved Jusutdanning for Nokut var jusprofessor Eriksen. Et av kravene i fagskoleloven som skolen måtte oppfylle, var at studiene er «praksisnære og imøtekommer behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet». Det er dette han stiller seg tvilende til.

Først anbefalte Eriksen bare at et av de fem årsstudiene ved Jusutdanning skulle godkjennes. I en tilsvarsrunde la skolen fram mer dokumentasjon, blant annet avtaler med advokatfirmaer om praksis. Dermed ble alle studiene godkjent.

Likevel skriver Eriksen i sin rapport om studiene i privatrett og forvaltningsrett at jobbmulighetene for studentene er begrensede, og at det er «etiske betenkeligheter» ved skolens tilbud. Han påpeker at skolen oppfyller kravene til fagskoleloven på tross av dette.

Tilsynsdirektør i Nokut Øystein Lund sier at studiene ble godkjent etter at skolen hadde fremlagt dokumentasjon som man mente var god nok til å gi godkjenning.

Han påpeker at fagskoleloven ikke har krav om at de som tar utdannelsen må få jobb.

— Kravet er at utdanningen skal være relevant for arbeidslivet. Det er ikke krav om behov for en bestemt mengde stillinger, men at behovet finnes, sier Lund.

Jus angår oss alle, og da må alle få lov til å studere det

Henrik Sander, daglig leder Jussutdanning AS

Fikk medhold i klage

Daglig leder Henrik Sander mener studiet er verdt prislappen på 95 000 kroner.

På spørsmål om hva skolens utdanninger kan brukes til, svarer han at det finnes stillinger som ikke krever mastergrad i jus. Han viser frem et brev fra Politidirektoratet. Der bekrefter de at utdanningen i strafferett kan være relevant for arbeid som konsulent i administrative stillinger i politiet, uten videre utdanning eller praksis.

— Du får ikke en fullverdig juridisk kompetanse, det får du kun med master. Det du får hos oss, er kompetanse til støttefunksjoner som saksbehandler, advokatassistent og konsulent, som man ikke tenker på som juridisk arbeid i dag.

Tilbake på telefon med Eriksen spør vi hvorfor han endte med å godkjenne utdanningene til Jusutdanning.

— Ved de første vurderingene hadde jeg, tross sterk tvil, et ønske om at utdanningen burde få en sjanse i et begrenset format. Når Jusutdanning i neste omgang imidlertid svarer med å lage en ny juskonsulentutdanning i strafferett, kunne jeg ikke lenger godta det. En ting var å gi dem en sjanse, men strafferettsutdanningen var langt over grensen for hva jeg synes hadde nok relevans og verdi.

Ifølge Jusutdannings hjemmesider gir årsstudiet i strafferett karrieremuligheter i advokatbransjen, politiet og kriminalomsorgen. Strafferettsstudiet var det siste Eriksen vurderte, og da ga han avslag.

Jusutdanning fikk medhold i en klage på avslaget, og fikk studiet godkjent etter en ny søknadsrunde. Da var det andre enn Eriksen som gjennomførte vurderingen.

— Eriksen har vurdert utdanningene på faglig grunnlag. Vi er svært opptatt av kvalitet, og har tatt tak i punktene de sakkyndige trakk frem. Vi skal levere den beste jusutdanningen i Norge, og har toppadvokater som forelesere, sier Sander til Universitas.

Han ønsker ikke å kommentere Eriksens uttalelser utover dette.

Les også: Samboerpar forskjells­be­handles innenfor egne vegger

Les også: Samboerpar forskjells­be­handles innenfor egne vegger

Lover praksis

Som en del av studiet ved skolen inngår en praksisperiode på fire uker.

I sin vurdering trakk Nokut frem at de måtte tydeliggjøre at det var skolens, og ikke studentenes, ansvar å finne praksisplasser. Skolen måtte også få på plass flere praksisavtaler som ga studentene nødvendig utbytte. I tilsvarsrunden viste Jusutdanning til at de hadde praksisavtaler, eller hadde fått positive tilbakemeldinger fra flere aktører, blant dem store advokatfirmaer i Oslo.

Flere av disse aktørene opplyser Universitas om at de ikke har forpliktet seg til å ta imot praksisstudenter.

Eriksen forteller at de la til grunn at det i praksis var inngått bindende avtaler, og vurderte at det fikk være Jusutdannings ansvar å utvikle disse avtalene videre.

Han viser til at deres vurdering først og fremst var faglig, mens det er Nokut selv som kontrollerer administrative forhold.

Øystein Lund i Nokut sier til Universitas at det varierer i hvor stort omfang Nokuts administrasjon gjør nærmere undersøkelser i slike saker.

Han understreker at prosessen har et innebygget element av tillit.

— Uansett følger vi opp i etterkant av akkrediteringer, hvor vi vurderer om vi skal følge opp nærmere overfor et studietilbud, sier han.

Min bekymring er begrunnet i omsorg for studenter som bruker tid og penger på en slik utdanning, og at de kan oppleve å få noe annet enn forventet.

Gunnar Ketil Eriksen, jussprofessor

Rammet av pandemien

— Overfor Nokut har dere opplyst om praksisavtaler med flere aktører, men de vi har snakket med gir uttrykk for at de ikke har noe forpliktende samarbeid med dere om praksis.

— Nå må du huske på at Oslo ble stengt ned i november 2020. Ifølge Oslo kommune og smittevernreglene var det ikke lov å gjennomføre praksis, sier Henrik Sander.

Han viser en melding som ble sendt til studentene i mars i år. Der skrev han at praksisen ble avlyst, og at han er lei seg for at forhold utenfor hans kontroll kom i veien for praksisen.

Ifølge Sander er det ikke et krav fra Nokut om forpliktende praksisavtaler på søknadstidspunktet.

— Betalte fjorårets studenter, som ikke fikk praksis, hele beløpet i skolepenger?

— Det gjorde de. Vi erstattet praksis med en praksisoppgave, slik at studentene fortsatt fikk et godt studieutbytte, sier Sander.

Han sier videre at praksisen skulle avholdes på ulike praksissteder, som advokatfirmaet, kommuner og organisasjoner. Sander sier at de også hadde flere eksempler på at studenter skaffet praksis selv.

— Har du eksempler på advokatfirmaer som skulle ha praksis?

— Da må jeg sjekke med den praksisansvarlige. Vi var i et pandemiår, der vi fulgte med fra pressekonferanse til pressekonferanse. Jeg har ikke hørt om andre fagskoler som gjennomførte praksis i fjor.

Sander forteller at de før praksisen neste semester vil ta kontakt med advokatfiramene de har en avtale eller intensjonsavtale med.

— Studentene kan søke praksis selv der de måtte ønske. Vi bistår med CV- og søknadsskriving, slik at alle skal ha de beste forutsetningene for å få praksis der de selv ønsker. Får de ikke det til, er det vår plikt å skaffe praksis til studentene, sier Sander og legger til at deres erfaring er at de fleste finner praksis selv.

Universitas spør hvorfor skolen overfor Nokut har oppgitt å ha fått positive tilbakemeldinger om muligheter for praksis fra advokatfirmaer som sier at de har avvist skolens henvendelser. Sander svarer at de hadde fått positive tilbakemeldinger, men ikke landet noen avtaler.

— Vi hadde flere samarbeidsavtaler og praksisavtaler på plass ved vårt tilsvar til Nokut, samt fått positive tilbakemeldinger fra flere øvrige aktører.

Fasade: Jusutdanning AS leier møtelokaler av Scandic Holberg i Oslo sentrum.

— Interessert i å følge opp

Universitas spør Øystein Lund hva han tenker om at skolens praksisavtaler typisk er uforpliktende, inngått av personer uten rett til å representere firmaet, og at flere sier de har avvist henvendelsene om praksis.

— Jeg tenker at vi er interessert i å følge opp og se nærmere på hva de har sagt i søknaden, og hva som faktisk foreligger av avtaler. Jeg vet ikke om dette har hatt betydning for søknadens utfall.

— Professor Gunnar Eriksen, som vurderte studiene for dere, er i dag kritisk til at studiene er godkjent. Hva er Nokuts kommentar til dette?

— Hvis han har godkjent utdanningen, så har han gjort det. Hvis det har kommet frem nye opplysninger, så må vi se på de og gjøre en nærmere vurdering på bakgrunn av de opplysningene som er kommet frem.

Henrik Sander har blitt forelagt Lunds uttalelser.

— Vi har et godt samarbeid og en fin dialog med Nokut, sier Sander.

Han sier videre samarbeidet har vært godt i hele prosessen, og at de forholder seg direkte til Nokut, ikke gjennom media.

Les også: Hundrevis fortsatt i kø for studentbolig: Student­bo­liger står tomme

Les også: Hundrevis fortsatt i kø for studentbolig: Student­bo­liger står tomme

Garanterer praksis

Sander garanterer at alle skolens studenter vil få praksis.

– Vi skal sørge for at alle skal få praksis, og det er hele er min prestisje som daglig leder.

Han viser til at skolen er i vekst, og har nylig styrket administrasjonen med to nye heltidsansatte.

— Det er mange som har slitt med å komme seg videre i utdanningsløpet, og vi hjelper dem videre. Det er jeg veldig stolt av. Tilbakemeldingene vi får viser at studentene i snitt er veldig godt fornøyde med utdanningen, sier Sander og legger til:

— Vi bruker hver eneste krone vi får inn på å styrke oss. Vi skal fortsette å tiltrekke oss studenter og dyktige forelesere. Vi skal fortsette å kjempe for studentene, og vi er nytenkende. Jeg er superstolt av det vi har fått til. Gi oss sjansen til å gjennomføre et år uten pandemi, så skal du se at vi får til det vi har lovet.

Vi skal sørge for at alle skal få praksis, og det er hele min prestisje som daglig leder

Henrik Sander, leder av Jussutdanning AS

Praksisstedene svarer

Flere av aktørene reagerer med overraskelse på at Jusutdanning AS hevder å samarbeide med dem. De sier at de ikke har noen forpliktelser overfor skolen.

  • KPMG Law AS

«Ingen med signeringsrett har signert avtale på vegne av KPMG Law AS med Jusutdanning AS, og det foreligger ikke et samarbeid,» skriver managing partner Cathrine Dalheim Bjerke i KPMG Law i en e-post til Universitas.

  • Sands

«Det ble inngått en uforpliktende praksisavtale mellom Sands Advokatfirma DA og Jusutdanning AS i februar 2020. Formålet var at vi skulle være åpne for å tilby praksisplass i fire uker for advokatassistent-studenter, gitt at vi fikk inn aktuelle søkere fra utdanningen.» Det skriver Oddbjørn Slinning managing partner i en e-post til Universitas og legger til:

«Vi har ikke fått henvendelser om å ta inn studenter ennå, så vi har ikke tatt stilling til om vi vil ta imot praksisstudenter fra skolen eller ikke.»

  • Arntzen de Besche

— Det foreligger en samarbeidsavtale med Jusutdanning AS som er signert av en tidligere partner, sier Thomas Hansen, leder for forretningsstøtte i advokatfirmaet, til Universitas på telefon.

Den tidligere partneren hadde ikke juridisk rett til å binde firmaet. Advokatfirmaet opplyser at de i etterkant av Universitas’ henvendelse har sagt opp avtalen.

— Arntzen de Besche har ikke praktisert noe systematisk samarbeid med Jusutdanning AS i henhold til avtalen, og har ingen planer om et slikt samarbeid utover våre ordinære traineeordninger for bachelor- og masterstudenter i rettsvitenskap, sier Hansen.

Advokaten som inngikk avtalen på vegne av advokatfirmaet sier til Universitas at han har forelest for Jusutdanning, og inngikk en avtale om å ta imot praksisstudenter, under forutsetning av at denne skulle være uforpliktende for firmaet.

  • Aabø-Evensen

I mars 2020 skrev Jusutdanning i et tilsvar til Nokut at advokatfirmaene Elden, Pind og Aabø-Evensen har gitt positive tilbakemeldinger på henvendelser om praksis.

Daglig leder i Aabø-Evensen, Torstein Schroeder, er av en annen oppfatning. I en e-post til Universitas skriver han at firmaet fikk en henvendelse fra Jusutdanning om praksis, som de avslo.

«Et høflig avslag er ikke det samme som en positiv tilbakemelding,» skriver han videre.

  • Elden og Pind

Advokatfirmaene Elden og Pind opplyser til Universitas at advokater fra firmaet har forelest for Jusutdanning.

  • Øst politidistrikt

Da Nokut godkjente studiet i strafferett, ble det vist til at skolen hadde samarbeidet med lederne for straffesakskonsulentene i Øst politidistrikt om søknaden.

I en e-post til Universitas skriver Agnes Beate Morland Hemiø, fungerende påtaleleder i Øst politidistrikt: «Øst politidistrikt har ikke hatt noe samarbeid med Jusutdanning AS. Den eneste kontakten vi har hatt, er en telefon fra selskapet hvor vedkommende hadde noen spørsmål om straffesaksarbeid i politiet.»

  • Sarpsborg kommune

Ved godkjenningen av studiet i forvaltningsrett viste skolen til en praksisavtale med Sarpsborg kommune. Universitas har fått innsyn i en avtale med tittelen «samarbeidsavtale» som skolen har med Sarpsborg kommune. Ifølge avtalen har kommunen mulighet til å presentere stillingsutlysninger og eventuelle praksisplasser for skolens studenter. I tillegg kan studentene få anledning til å besøke kommunen, for å se hvordan kommunen blir organisert og administrert.

Jusutdanning AS har senere gitt Universitas innsyn i en «praksisavtale» med kommunen. Denne er utformet som en arbeidsavtale, men sier ingenting om hvor mange studenter som skal ha praksis. Sarpsborg kommune har ikke besvart Universitas’ henvendelser om denne avtalen.

Powered by Labrador CMS