Færre: 167 studenter færre enn i fjor, valgte å gå til den digitale valgurnen for å stemme i årets studentvalg.

Slår fjorårets all-time low:

Rekordlav valgdeltakelse i studentvalget ved UiO

Kun 10,21 prosent av studentmassen stemte i årets studentvalg. Sjefen skylder på koronapandemien.

Publisert Sist oppdatert

Historisk valgdeltakelse:

  • 2011: 16,4%
  • 2012: 18%
  • 2013: 14,6%
  • 2014: 16,1%
  • 2015: 14,5%
  • 2016: 17,2%
  • 2017: 17,6%
  • 2018: 16,3%
  • 2019: 15,3%
  • 2020: 12,86%
  • 2021: 10,54 %
  • 2022: 10,21 %

For tredje året på rad slår Studentvalget ved UiO sin egen rekord.

På tross av at pandemien er over og campus mer åpent klarte ikke Studentparlamentet å hente flere velgere til den digitale urnen.

Etter fjorårets 10,54 prosent oppslutning, har valgdeltakelsen sunket til 10,21 prosent. Det tilsier 2562 studenter, som er 167 færre stemmegivere enn i fjor.

Valgforsker Jørgen Bolstad sa forrige uke til Universitas at årsaken til [den lave valgdeltakelsen kan forklares med at sakene i valget er lite fengende og at Studentparlamentet har begrenset makt og innflytelse](Lenke1).

– Hvis studentene opplever at representantene deres ikke har makt til å gjennomføre politikken sin, kan det være vanskelig å skjønne hvorfor man skal stemme på dem, sa han.

Les også: Venstrealliansen stakk av med seieren i årets studentvalg på UiO

– Vi er litt rustne

Sigve Fredriksen, førstekandidat for Venstrealliansen og valgets store vinner, tror ikke den økte fysiske tilstedeværelsen er alt som trengs for å øke valgdeltakelsen i studentvalget.

– Det er veldig mange studenter ved UiO som ikke er innom Frederikke hver dag. Det er også mange som tar enkeltemner, sier han.

– Dessuten kan det hende at vi er litt rustne etter to digitale år. Det er kjipt å se at oppslutningen om valget går ned, men da får vi ta det som en utfordring. Vi bør allerede nå begynne å tenke på hvordan vi kan snu trenden i fremtiden.

Listeleder i A-lista Victoria Langø tror etterdønningene av pandemien kan forklare hvorfor valgdeltakelsen fortsetter å synke.

– Det er mindre studenter på campus enn før. Dette ser man blant annet på at SiO har stengt ned flere av serveringsstedene sine. Arbeidsutvalget selv har sagt at det er litt unntakstilstand, og at det ikke nødvendigvis er et nederlag at valgdeltakelsen går ned, sier hun.

Fortsatt koronaeffekt

Studentparlementets leder Jørgen Hammer Skogan er fornøyd med den første fysiske valgkampen på tre år.

– Det har vært fantastisk å være tilbake på campus og snakke med studenter om valget og studentpolitikk.

Likevel synker valgdeltakelsen. Det tror Hammer Skogan det kan være flere grunner til.

– Vi ser fortsatt koronaeffekten i valget. Vi har gått to år uten fysisk valgkamp og å snakke med studenter om hva vi på Studentparlamentet gjør og alle gjennomslagene vi får, sier han.

– Mange studenter har gått lenge uten å være fysisk til stede på campus, uten å kunne bygge tilhørighet til universitetet og studentmiljøet. En viktig grunn til å avlegge stemme er følelsen av at det er noe som står på spill.

Flere forklaringer: Studentparlamentsleder Jørgen Hammer Skogan tror det er flere forklaringer på hvorfor valgdeltakelsen sank for tredje året på rad. Effekter av pandemien mener han fortsatt påvirker studentdemokratiet.

Forrige uke gjennomførte Universitas [en spørreundersøkelse på Blindern](Lenke2), som viste at tre av fire studenter var opptatt av å ha et fungerende studentdemokrati, samtidig som bare én av ti kjente til studentvalget og de forskjellige listene. Hammer Skogan tenker Studentparlamentet fortsatt har en lang vei å gå, for å nå ut til alle disse studentene.

– Vi har stanset raset i oppslutning som har skjedd under pandemiårene. Det tar tid å bygge opp studentdemokratiet igjen etter pandemien, men jeg har all tro på at vi skal klare å få til dette i løpet av årene som kommer.

– Vil du si at studentparlamentet og listene har gjort nok for å nå ut til studentene i dette valget?

– Jeg vil gi all honnør til listene som har stått på gjennom hele valget for å nå ut til studenter, og fortelle folk hvorfor det er viktig å stemme på akkurat dem. Jeg vil også takke studentutvalgene og alle andre som har bidratt til å spre oppmerksomhet rundt valget, sier han.

– Vi har også gjort alt vi kan fra Studentparlamentets side, opplever jeg, men vi skal aldri si oss fornøyd med nedgang. Frem mot neste år må vi jobbe for å spre informasjon om studentdemokratiet og hvorfor det er viktig å stemme.

– Har det noe å si for Studentparlamentets legitimitet som representant for studentene at så få stemmer?

– Jo flere som stemmer, jo mer legitimitet har vi. Det er viktig for studentene at de føler seg representert, og hvis flere stemmer vil resultatet sammenfalle med studentenes vilje i større grad.

Les også: SiO øker husleia med 4 prosent. – Stress

Powered by Labrador CMS