– Et kjempeproblem

– Det virker så umulig. Det må inngås så mange kompromisser for at alle land skal være enig. Da er det viktig at vi som medisinstudenter også engasjerer oss i det politiske aspektet ved dette, for det er jo ikke bare å ønske seg et fritak fra patent, sier Helene Jøssund (23) til Universitas.

Hun er medisinstudent og leder for Studenter Uten Grenser.

– Det er fordelingen (av vaksiner journ.anm.) det går på. Det er den vi må prøve å finne systemer for. Vi må finne bedre måter å fordele på, skyter Solveig Eline Berg (21) inn.

Hun er medisinstudent og sosiale medier-ansvarlig i Studenter Uten Grenser.

Mandag 28.februar arrangerte de en panelsamtale om vaksinefordeling på Litteraturhuset. Der tok de blant annet opp problemstillinger som: «Hvorfor vi i Norge har fått tilbud om tre doser av Covid-19-vaksinen, mens de i lavinntektsland kun har tilbudt første dose til en liten prosentandel av befolkningen?» og «Hvilken rolle spiller legemiddelindustrien, og hvilken makt har Norge til å påvirke den globale vaksinefordelingen?»

Les også: Unge er mer positive til kunstig kjøtt

Må være enige for å endre patentreglene

Det er særlig de internasjonale patentordningene på medisin og legeutstyr som gjør det krevende å distribuere koronavaksiner likt til land som trenger det.

Under koronapandemien var det patentavtalen TRIPS som ble viktigst å forholde seg til. Den konvensjonsfester et minimumsvern for immaterielle rettigheter og beskytter blant annet patent og opphavsrett. En fravikelse fra denne avtalen ble foreslått av India og Sør-Afrika for å sikre at disse rettighetene ikke skulle bli hindringer for universell tilgang til og utvikling av helseprodukter, og da særlig koronavaksinene. Denne fravikelsen ble kalt TRIPS-waiveren.

– Det siste jeg hørte var at Norge først takket nei til en opphevelse av patenter på vaksiner, men snudde like etterpå. Det som er vanskelig er at alle medlemslandene i WTO må være enig før de faktisk kan gjøre en endring på patentreglene. Det krever utrolig mye», sier Jøssund.

I dag er det 100 land som støtter fritaket, og de argumenterer for at det vil bidra til å redde liv ved å la utviklingsland produsere sine egne COVID-19-vaksiner til en lav kostnad. Noen land er fortsatt motstandere.

– Enorme ressurser

Både Jøssund og Berg stiller seg kritiske til patentløsningen vi har på medisin og legeutstyr i dag, og er spente på om det faktisk kommer på plass et midlertidig kompromiss.

– Vi har lest oss opp på dette med patent, og sitter igjen med et veldig negativt inntrykk av det. Det blir veldig interessant å følge med på hva som skjer videre og om man kan få på plass en midlertidig patentoppløsning, sier Jøssund.

TRIPS-waiveren anser de som et mulig, men utfordrende alternativ.

– Starter man opp produksjon av vaksiner i u-land i for eksempel Afrika må man spørre seg hva som skjer de neste ti/tjue årene. Det er jo enorme ressurser som må settes i sving og mange komponenter som skal til. Det må være bærekraftig, og da ser man nesten ikke på det som fysisk mulig, kommenterer Berg.

Les også: Ikke-binært studentliv: – Det er en grense for hvor mye man orker

Ikke patentene som er problemet

Hovedargumentetet til legemiddelindustrien er at det ikke er fruktbart å kun fokusere på patenter som hovedutfordringen til vaksinedistribusjon. De mener det er viktig å se på andre aspekter også.

– Det er viktig for meg å få frem at det særlig i studentmiljøer og unge, litt radikale miljøer er en idé om at patenter er selve djevelen, og det har jeg et ønske om å få justert, sier Joachim Henriksen, kommunikasjonssjef i Pfizer Norge og representant for Legemiddelindustrien (LMI), til Universitas.

Han deltok på panelsamtalen til Studenter Uten Grenser og UAEM Norge, men presiserer overfor Universitas at det ikke var på vegne av Pfizer.

Som representant for norsk legemiddelindustri, hva slags holdning har dere til fordeling av vaksiner?

– Jeg tror at vi kan si at vi er enig i at problematisk er et for mildt ord. Den er høyst problematisk. Det er et kjempeproblem at tilgang til vaksiner har vært urettferdig fordelt. Det er vi enige om. Vi er derimot ikke enige i at det nødvendigvis er patentene som er årsaken til dette. Og det er det ofte blitt fremstilt som.

– Kunne ha organisert oss bedre

Henriksen anerkjenner at det har vært en utfordring å fordele vaksiner og medisinsk utstyr likt, men henviser til patentene som kun en bit av problemstillingen.

Han trekker heller frem COVAX som et alternativ å lære av – et initiativ som ble opprettet av Verdens helseorganisasjon tidlig under koronapandemien for å sikre global tilgang til koronavaksinene.

– Idéen var jo at COVAX skulle være den viktigste aktøren, men så endte det opp med at hver enkelt stat kjøpte utstyr i stedet, og da ble COVAX ganske marginalisert. I en idéell verden kunne vi ha organisert oss bedre og hatt systemer på plass som gjorde det sånn at COVAX hadde hatt mer makt og mer gjennomføringsevne, sier Henriksen.

Les også: – Det å si noe feil kan få store konsekvenser